kupton, spørsmål om kjæresteforhold

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager at jeg blander meg inn, men hva med at det bunner i en personlighetsforstyrrelse? Jeg vet om to som er som henne og det er sikkert flere dersom man hadde kartlagt det blant et større utvalg i befolkningen. Selv om det ikke kan relateres direkte til en av personlighetsforstyrrelsene så kan det være en «underkategori» som ennå ikke er kartlagt og som burde vies større oppmerksomhet? Ikke minst for å komme fram til en god behandling for de som sliter med det. Dette er bare noen tanker rundt emnet og som jeg ønsker å lufte for for å høre kuptons mening om det.

Anonymkode: 4f990...ca6

Må nødvendigvis alt som ikke er A4 være psykisk/mentalt betinget? Hva med de som ikke ønsker seg barn? 

Anonymkode: 223ab...d9e

[kupton]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må nødvendigvis alt som ikke er A4 være psykisk/mentalt betinget? Hva med de som ikke ønsker seg barn? 

Anonymkode: 223ab...d9e

Det er ikke nødvendigvis slik at de som ikke ønsker barn, heller ikke ønsker en kjæreste/partner/livsledsager.

[AnonymBruker]

Kan det ha noe med tilknytning å gjøre. Problemer med å knytte seg til en partner, uten at det trenger å ligge noe alvorlig bak eller være en alvorlig tilknytningsforstyrrelse som reaktiv tilknytnigsforstyrrelse.

Anonymkode: 64cce...9cc

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan det ha noe med tilknytning å gjøre. Problemer med å knytte seg til en partner, uten at det trenger å ligge noe alvorlig bak eller være en alvorlig tilknytningsforstyrrelse som reaktiv tilknytnigsforstyrrelse.

Anonymkode: 64cce...9cc

Ikke at ikke personen kan knytte seg til en partner dersom personen hadde gått inn i et forhold, men at personen kan ha litt større problemer med dette enn de fleste andre, og ha vanskeligheter med å ta steget med å gå inn i et forhold. 

Anonymkode: 64cce...9cc

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke at ikke personen kan knytte seg til en partner dersom personen hadde gått inn i et forhold, men at personen kan ha litt større problemer med dette enn de fleste andre, og ha vanskeligheter med å ta steget med å gå inn i et forhold. 

Anonymkode: 64cce...9cc

Manglende empati er nok også en forklaring

Anonymkode: a904b...109

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Manglende empati er nok også en forklaring

Anonymkode: a904b...109

Hvorfor skulle det ha noe med manglende empati å gjøre? 

Anonymkode: 64cce...9cc

[AnonymBruker]

Hva tror du om mine antagelser kupton? 

Anonymkode: 4f990...ca6

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personen jeg skriver om i hi har også noe sosial angst og mindreverdighetsfølelse i forhold til andre mennesker. Alt som har med det motsatte kjønn å gjøre er mer en flukt fra det virkelige liv enn at personen ønsker en person inn i hverdagslivet. Personen vil ikke oppleve hverdagslivet med en kjæreste da kjæresten da må leve med alle hennes sider, vaner og uvaner, og hun tenker at hun da ikke kan være bra nok å være sammen med. Ikke for at hun er redd for å bli forlatt, men at en kjæreste må leve sammen med henne.

Anonymkode: 64cce...9cc

Jeg kjenner meg igjen i alt du (og Kupton ) beskriver i innleggene. Helt klart at det handler om mindreverdighetskomplekser. Og det ofte helt uten grunn.
 

Jeg var stort sett godt likt i både ungdommen og mitt voksne liv, men turte aldri å slippe folk inn på meg. Var både sjenert og hadde sosial fobi, men klarte likevel å spille sosiale roller så godt at jeg ‘lurte folk til å tro at jeg var utadvendt og sosial. Dermed skjønte de ikke hvorfor jeg ikke var mer sosial eller aldri aldri hadde kjæreste (til tross for mange beilere).. Jeg hadde et par kjærester, men slapp dem aldri 100% inn på meg og vi møttes toppen et par ganger i uka. Bodde aldri sammen og jeg likte ikke å overnatte. Var redd for å bli ‘avslørt som kjedelig og dum om de var sammen med meg for mye.

Usikker på hvor den lave selvfølelsen kom i fra, da jeg var oppvokst i et godt hjem der foreldre og søsken alltid bakket meg opp. Jeg ble derimot litt mobbet og stengt ute på barneskolen. Mulig det var det eneste som skulle til for å bli så usikker på meg selv resten av livet.

Nå er jeg 40 + og fant en mann og fikk barn sånn helt i siste liten likevel. Det hadde jeg faktisk aldri trodd for bare 5 år siden. Selvfølelsen har bygget seg opp betraktelig på kort tid. Har bevist at jeg er elskbar og kjekk å være sammen med og mannen min  som sikkert kunne fått hvem han ville, bekrefter meg daglig med kjærlighetserklæringer.

Så det jeg vel egentlig vil fram til er vel at mennesker kan forandre seg hele livet selv om det ikke alltid virker sånn. Selv om venninna di sliter med relasjoner i dag, kan tilfeldigheter få dette til å snu. Ikke alltid det trengs verken terapi eller diagnoser heller.

Selv hadde jeg feks helt sikkert litt ‘sosialt unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse, om jeg kan få diagnostisere meg selv. Likevel kom mannen dettende ned i fanget mitt uten forvarsel,og uten verken terapi eller medisiner😅☺️

Anonymkode: 3440a...c64

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk med asperger er ikke "helt normaltfungerende".

Anonymkode: 56742...6fa

Hva er det å være "helt normaltfungerende"?

Anonymkode: 78779...7e8

[AnonymBruker]

5 timer siden, kupton skrev:

Det er ikke nødvendigvis slik at de som ikke ønsker barn, heller ikke ønsker en kjæreste/partner/livsledsager.

Var ikke det jeg mente heller. Må alt som ikke er A4 være (p)sykt? Hvis manglende partner er et problem for vedkommende må en selvsagt søke råd/hjelp, men i denne tråden er det andre som mener det må være et problem.

Anonymkode: 223ab...d9e

[kupton]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis manglende partner er et problem for vedkommende må en selvsagt søke råd/hjelp, men i denne tråden er det andre som mener det må være et problem.

Dette er selvsagt ikke et problem dersom vedkommende selv ønsker å vær varig singel.

[AnonymBruker]

Personen i hi har et problem med det selv og lurer på hvorfor hun er slik, og om det er mulig å jobbe med det i terapi. Setter ellers pris på innspillene fra de som har svart i denne tråden. Ble en lang og interessant tråd det her. Bare fortsett å skriv. Personen har problemer med å skulle være sammen med en person, å være fysisk nær som å sitte i en sofa og holde rundt hverandre el. Det er flere i samfunnet som er sånn, og det er et tema det skrives og snakkes lite om. Det har nok også mye med sjenanse å gjøre. Å ikke tørre å ta initiativ til å bli sammen, ved å ikke vise at man er interessert, ikke tørre å snakke om det slik at man kan bli sammen osv. Å ikke ha selvtillit nok til å kunne bli sammen med noen. 

Anonymkode: 64cce...9cc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er flere i samfunnet som er sånn, og det er et tema det skrives og snakkes lite om. 

Anonymkode: 64cce...9cc

Enig. Det er selvsagt ulike grader, men det å være virkelig dønn ærlig, nær og sårbar i en relasjon tror jeg faktisk de fleste strever med. 

Anonymkode: 24d88...331

[kupton]

Når tilstanden står på stedet hvil over en lengre periode som voksen, tror jeg det er på tide å søke profesjonell hjelp. En trenger å lufte sin usikkerhet, fortelle om sin sjenerthet, få korreksjoner på sine tanker og vurderinger. Dette går på sjenerthet, dårlig selvfølelse og ofte sosial fobi. Jeg vil tro at en ikke trenger alt for mange konsultasjoner hos en dyktig behandler for å komme inn i et riktigere spor.

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva tror du om mine antagelser kupton? 

Anonymkode: 4f990...ca6

Jeg skjønner tanken din, men dette kan godt beskrives innenfor de kategorier vi allerede har. At en skal kunne endre diagnosekriterier og opprette en ny pf, tror jeg er langt utenfor det realistiske. Uansett ville det ikke ført til bedre og/eller riktigere terapi.

Så vil det jo skje enkelte det som ...c66 beskriver. Det er alltid hyggelig, men jeg mener det er usikkert å satse kun på dette.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, kupton skrev:

Når tilstanden står på stedet hvil over en lengre periode som voksen, tror jeg det er på tide å søke profesjonell hjelp. En trenger å lufte sin usikkerhet, fortelle om sin sjenerthet, få korreksjoner på sine tanker og vurderinger. Dette går på sjenerthet, dårlig selvfølelse og ofte sosial fobi. Jeg vil tro at en ikke trenger alt for mange konsultasjoner hos en dyktig behandler for å komme inn i et riktigere spor.

Jeg skjønner tanken din, men dette kan godt beskrives innenfor de kategorier vi allerede har. At en skal kunne endre diagnosekriterier og opprette en ny pf, tror jeg er langt utenfor det realistiske. Uansett ville det ikke ført til bedre og/eller riktigere terapi.

Så vil det jo skje enkelte det som ...c66 beskriver. Det er alltid hyggelig, men jeg mener det er usikkert å satse kun på dette.

Hun ene som har det slik har hatt et lite fremskritt av kognitiv terapi, men så snart terapien har blitt avsluttet så har hun falt tilbake til utgangspunktet. Kunne det være fornuftig at personer som sliter med dette å få langvarig terapi? Det vil muligens føre til bedring for flere av disse og i lengden vil det generelt gi gevinst i større omfang.

Anonymkode: 4f990...ca6

[AnonymBruker]

24 minutter siden, kupton skrev:

Når tilstanden står på stedet hvil over en lengre periode som voksen, tror jeg det er på tide å søke profesjonell hjelp. En trenger å lufte sin usikkerhet, fortelle om sin sjenerthet, få korreksjoner på sine tanker og vurderinger. Dette går på sjenerthet, dårlig selvfølelse og ofte sosial fobi. Jeg vil tro at en ikke trenger alt for mange konsultasjoner hos en dyktig behandler for å komme inn i et riktigere spor.

Jeg skjønner tanken din, men dette kan godt beskrives innenfor de kategorier vi allerede har. At en skal kunne endre diagnosekriterier og opprette en ny pf, tror jeg er langt utenfor det realistiske. Uansett ville det ikke ført til bedre og/eller riktigere terapi.

Så vil det jo skje enkelte det som ...c66 beskriver. Det er alltid hyggelig, men jeg mener det er usikkert å satse kun på dette.

Hva tenker du skiller dette fra unnvikende pf?

Anonymkode: 1e6d2...643

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du skiller dette fra unnvikende pf?

Anonymkode: 1e6d2...643

Jeg tror de fleste med unnvikende pf selv ønsker å være nær andre. Det er stor forskjell ift de som ikke ønsker det. 

Anonymkode: a904b...109

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror de fleste med unnvikende pf selv ønsker å være nær andre. Det er stor forskjell ift de som ikke ønsker det. 

Anonymkode: a904b...109

Jeg har unnvikende pf og jeg ønsker å være for meg selv fordi jeg ikke takler å være med andre.

Anonymkode: 4f990...ca6

[Gammel_doler]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har unnvikende pf og jeg ønsker å være for meg selv fordi jeg ikke takler å være med andre.

Anonymkode: 4f990...ca6

Samme her 

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke skjære alle over en kam.

Anonymkode: 58d70...fe7

Ehl ingen med asperger er normaltfungerende nei. Da hadde man ikke fått diagnosem.

Anonymkode: 56742...6fa