kupton, spørsmål om kjæresteforhold

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ehl ingen med asperger er normaltfungerende nei. Da hadde man ikke fått diagnosem.

Anonymkode: 56742...6fa

Hvem er egentlig normalfungerende? Vi har alle vårt.

Anonymkode: 58d70...fe7

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ehl ingen med asperger er normaltfungerende nei. Da hadde man ikke fått diagnosem.

Anonymkode: 56742...6fa

Jeg sliter med å forstå hva du definerer som normaltfungerende.  Er ikke en med diagnosen dysleksi normaltfungerende fordi en har diagnose?

Anonymkode: 78779...7e8

[AnonymBruker]

På 12.4.2020 den 16.33, AnonymBruker skrev:

Folk med asperger er ikke "helt normaltfungerende".

Anonymkode: 56742...6fa

Hvem er syke og hvem er friske. Kanskje de friske er syke og de syke og friske. Alt er mulig.

Anonymkode: 79620...cea

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem er syke og hvem er friske. Kanskje de friske er syke og de syke og friske. Alt er mulig.

Anonymkode: 79620...cea

Asperger er ikke en sykdom.

Anonymkode: 78779...7e8

[kupton]

Vennligst ta diskusjonen om asperger, funksjon og normalitet i en egen tråd.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, kupton skrev:

Vennligst ta diskusjonen om asperger, funksjon og normalitet i en egen tråd.

Hvorfor det?  Jeg ser ikke at noen har gjort noe galt.

Anonymkode: 78779...7e8

[Gammel_doler]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det?  Jeg ser ikke at noen har gjort noe galt.

Anonymkode: 78779...7e8

Det er vel kanskje ikke relevant for problemstilling i hovedinnlegget.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Gammel_doler skrev:

Det er vel kanskje ikke relevant for problemstilling i hovedinnlegget.

Det er ikke uvanlig på dol, og kupton er ikke trådstarter.

Anonymkode: 78779...7e8

[kupton]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det?  Jeg ser ikke at noen har gjort noe galt.

Anonymkode: 78779...7e8

Det finnes en søkfunksjon her. Hvis jeg søker på kjæresteforhold, ønsker jeg å finne tråder om nettopp det - ikke om asperger. På samme måte som om jeg søker på asperger, da ønsker jeg å finne tråder om det. Synd hvis viktige diskusjoner om asperger er gjemt i tråder med en helt annen overskrift.

[AnonymBruker]

På 12.4.2020 den 17.21, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke skjære alle over en kam.

Anonymkode: 58d70...fe7

Jo, akkurat når set kommer til Asberger, så er så og si ingen med denne diagnosen ‘normalt fungerende’. Da har man IKKE en slik diagnose. Det vil alltid være et eller annet viktig område i medmenneskelige relasjoner en svikter på. 

Anonymkode: 3440a...c64

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, akkurat når set kommer til Asberger, så er så og si ingen med denne diagnosen ‘normalt fungerende’. Da har man IKKE en slik diagnose. Det vil alltid være et eller annet viktig område i medmenneskelige relasjoner en svikter på. 

Anonymkode: 3440a...c64

Hvordan definerer du "normalt fungerende"?

Anonymkode: 58d70...fe7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan definerer du "normalt fungerende"?

Anonymkode: 58d70...fe7

Kunne leve av en jobb og kunne fungere i nære relasjoner feks. Er man ikke i stand til å klare å fungere i et forhold og kunne få barn/stifte familie, så er man heller ikke normalt fungerende vil jeg si. Det er med andre ord svært mange som ikke er normalt fungerende i samfunnet vårt😅

Dette oppleves sikkert litt provoserende sagt for noen, men hadde ikke turt å si det om det ikke var fordi jeg var der selv (ift kjærsterelasjoner) for 5-6 år siden, mest sannsynlig pga personlighetsforstyrrelse(r). Hadde bachelor grad, god jobb, godt forhold til familie og omgangsvenner. Men kunne aldri ha fungert i forhold/fått barn. Ergo ikke normalt fungerende.

Anonymkode: 3440a...c64

[Gammel_doler]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kunne leve av en jobb og kunne fungere i nære relasjoner feks. Er man ikke i stand til å klare å fungere i et forhold og kunne få barn/stifte familie, så er man heller ikke normalt fungerende vil jeg si. Det er med andre ord svært mange som ikke er normalt fungerende i samfunnet vårt😅

Dette oppleves sikkert litt provoserende sagt for noen, men hadde ikke turt å si det om det ikke var fordi jeg var der selv (ift kjærsterelasjoner) for 5-6 år siden, mest sannsynlig pga personlighetsforstyrrelse(r). Hadde bachelor grad, god jobb, godt forhold til familie og omgangsvenner. Men kunne aldri ha fungert i forhold/fått barn. Ergo ikke normalt fungerende.

Anonymkode: 3440a...c64

Kjenner flere med Aspergers som har mange og gode venner, en god jobb og bor sammen med kjæreste/ektefelle. 

[AnonymBruker]

Synes det er synd at denne tråden sporer av til en diskusjon angående Aspergere, da denne tråden mest sannsynlig handler om en annen problematikk. 

Det kan føles respektløst for de som selv er rammet av det denne tråden opprinnelig omhandlet (meg selv inkludert). 

Anonymkode: 553d0...7b3

[AnonymBruker]

Har sittet litt på gjerdet og fulgt med fra sidelinjen i denne tråden som for meg er veldig relevant fordi jeg selv kunne ha vært den personen trådstarter beskriver i sitt åpningsinnlegg. Det er som å lese om meg selv, nesten litt skummelt hvor likt det er.

Har gjennom flere år prøvd å finne svar på hvorfor det er så vanskelig for meg med nære relasjoner, både gjennom terapi og på egenhånd, men dessverre ikke funnet svaret og løsningen på mitt problem. Det oppleves som en sorg og et stort savn, og fremdeles klarer jeg ikke å slippe noen "innpå meg" når de viser interesse. 

Det eneste svaret jeg har kommet frem til er at det sannsynligvis er knyttet opp til min sosiale angst, sjenerthet, unnvikende pf og lave selvfølelse.

Selv skulle veldig gjerne kunnet endre det - men vet ikke hvordan jeg skal greie det dessverre. 

Anonymkode: 553d0...7b3

[Gammel_doler]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har sittet litt på gjerdet og fulgt med fra sidelinjen i denne tråden som for meg er veldig relevant fordi jeg selv kunne ha vært den personen trådstarter beskriver i sitt åpningsinnlegg. Det er som å lese om meg selv, nesten litt skummelt hvor likt det er.

Har gjennom flere år prøvd å finne svar på hvorfor det er så vanskelig for meg med nære relasjoner, både gjennom terapi og på egenhånd, men dessverre ikke funnet svaret og løsningen på mitt problem. Det oppleves som en sorg og et stort savn, og fremdeles klarer jeg ikke å slippe noen "innpå meg" når de viser interesse. 

Det eneste svaret jeg har kommet frem til er at det sannsynligvis er knyttet opp til min sosiale angst, sjenerthet, unnvikende pf og lave selvfølelse.

Selv skulle veldig gjerne kunnet endre det - men vet ikke hvordan jeg skal greie det dessverre. 

Anonymkode: 553d0...7b3

Hva sier de i terapien da? Har de noen tanker om hvorfor eller hvordan endre det?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Gammel_doler skrev:

Hva sier de i terapien da? Har de noen tanker om hvorfor eller hvordan endre det?

Nå går jeg ikke i terapi lengere og de hadde ikke noe svar til meg om hvordan jeg skal endre det. Det de hjalp meg med var å forstå at det sannsynligvis kommer av mine diagnoser. Jeg har slitt med denne type problematikk hele livet så det er vanskelig å endre min personlighet og min høye grad av "motvilje" til å slippe noen inn på meg. Dette gjelder dessverre på flere områder - jeg har også vanskelig for å slippe mine venner inn på meg, så det er ingen som virkelig kjenner meg - de kjenner kun til deler av meg, de tingene jeg ikke klarer å skjule eller det bildet av meg jeg så hardt prøver å vise frem (ikke vise sårbarhet og sorger). 

Anonymkode: 553d0...7b3

[AnonymBruker]

Jeg er den "stereotypiske personen" med unnvikende pf. Den som så sårt ønsker nærere relasjoner, men som ikke får det til.

Har vært slik helt siden jeg var barn og er nå i 30-årene. Det er en personlig sorg, i den grad at det ødelegger livskvaliteten og fører til depresjoner og angst - så jeg hadde gjort mye for å klare å endre meg selv.

Anonymkode: 553d0...7b3

[Gammel_doler]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå går jeg ikke i terapi lengere og de hadde ikke noe svar til meg om hvordan jeg skal endre det. Det de hjalp meg med var å forstå at det sannsynligvis kommer av mine diagnoser. Jeg har slitt med denne type problematikk hele livet så det er vanskelig å endre min personlighet og min høye grad av "motvilje" til å slippe noen inn på meg. Dette gjelder dessverre på flere områder - jeg har også vanskelig for å slippe mine venner inn på meg, så det er ingen som virkelig kjenner meg - de kjenner kun til deler av meg, de tingene jeg ikke klarer å skjule eller det bildet av meg jeg så hardt prøver å vise frem (ikke vise sårbarhet og sorger). 

Anonymkode: 553d0...7b3

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er den "stereotypiske personen" med unnvikende pf. Den som så sårt ønsker nærere relasjoner, men som ikke får det til.

Har vært slik helt siden jeg var barn og er nå i 30-årene. Det er en personlig sorg, i den grad at det ødelegger livskvaliteten og fører til depresjoner og angst - så jeg hadde gjort mye for å klare å endre meg selv.

Anonymkode: 553d0...7b3

Jeg er overhode ingen fagperson og har tidvis et litt skrudd syn på virkeligheten så du får unnskylde om jeg sier noe rart eller feil. 😅

 

Men, jeg synes kanskje det er litt rart om de ikke hadde noen råd overhode som kunne hjulpet deg i riktig retning i det minste. 
 

Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver og har også angst, depresjon og unnvikende pf. Vi er til og med i samme aldersgruppe. Sliter også med relasjoner sånn generelt, men jeg har vært så heldig at jeg har klart å ha flere forhold. Det er vel ingen av de som har vært spesielt sunne og kun et par jeg faktisk klarte å slippe helt innpå meg. Det krevde veldig veldig mye jobbing for min egen del for å klare det. Og nå når jeg er alene igjen så sitter jeg med følelsen om det egentlig var verdt det. 

Grunnen til at jeg forteller deg alt dette er fordi jeg tror og håper at dersom du etterhvert klarer å slippe noen innpå så vil du kjenne at alt slitet faktisk var verdt det. Men det kommer til å kreve blod, svette og tårer. 
 

Jeg har ganske nylig begynt å få behandling for mine issues. Og har er håp om at jeg en gang finner noen som er riktig for meg og som jeg klarer å slippe skikkelig innpå. Jeg tror at med rett behandler så vil de hjelpe deg på veien. Gi tips og råd, og snu den steinen som kan snus for å hjelpe deg. 
 

Hm, føler kanskje jeg rotet meg bort her. Vil vel egentlig bare si at selvom vi ikke nødvendigvis har det likt så forstår jeg samtidig litt av det du skriver. Og kanskje kan mine tanker eller erfaringer hjelpe deg. 

[Gammel_doler]

Når jeg sitter og leser gjennom innlegget mitt så kjenner jeg at jeg angrer litt på at jeg sa noe i det hele tatt. Så gjerne bare se bort ifra det. 🙄