Tvangstanke i åresvis. Hjelp og råd!

[AnonymBruker]

Har hele livet slitt med tvang. Det er så ødeleggende. Noen har vært forbigående, men det er ting som mest sannsynlig har skadet meg.
Da jeg var barn kunne det være blunking med øynene, små lyder ut av halsen. Dette var lite. Men 2 har nok vært til skade.
Flere år som barn og langs tenårene så knakk jeg kjeve. Hadde en følelse av at det var skeivt inni der. Og så måtte jeg høre den og den lyden for å bli tilfreds. Så tenkte jeg «nå er jeg ferdig, fra nå skal jeg aldri mer gjøre det, jeg har bevist at jeg kan få til ønsket lyd og følelse inni der». Men likevel startet det. Jeg holdt på i flere år men den forsvant ut av det blå. Jeg var skamfull. Jeg gjemte meg bort i klassen fordi jeg ville ikke se ut som retard som knakk kjever.
Så begynte jeg å bite kinnet innvendig i stedet. Dette har jeg holdt på med i mange år! Lovet meg så mye at jeg skal slutte. Må få revet av kjøtt. Det er liksom tilfredsstillende og høre lyden av at det rives av inni der. Det gjør ikke vondt. Det gjør først vondt når jeg har bitt en stund i strekk til jeg blir sår og det ikke er igjen særlig kjøtt å bite av. Så må jeg bevise for meg at jeg kan få tak i likevel og når jeg hører det rives og kjenner det så er jeg fornøyd og tenker «skal aldri mer». Hvorfor i helvete driver jeg med slik? Hvordan slutte?

Anonymkode: d15b4...df5

[stjernestøv]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har hele livet slitt med tvang. Det er så ødeleggende. Noen har vært forbigående, men det er ting som mest sannsynlig har skadet meg.
Da jeg var barn kunne det være blunking med øynene, små lyder ut av halsen. Dette var lite. Men 2 har nok vært til skade.
Flere år som barn og langs tenårene så knakk jeg kjeve. Hadde en følelse av at det var skeivt inni der. Og så måtte jeg høre den og den lyden for å bli tilfreds. Så tenkte jeg «nå er jeg ferdig, fra nå skal jeg aldri mer gjøre det, jeg har bevist at jeg kan få til ønsket lyd og følelse inni der». Men likevel startet det. Jeg holdt på i flere år men den forsvant ut av det blå. Jeg var skamfull. Jeg gjemte meg bort i klassen fordi jeg ville ikke se ut som retard som knakk kjever.
Så begynte jeg å bite kinnet innvendig i stedet. Dette har jeg holdt på med i mange år! Lovet meg så mye at jeg skal slutte. Må få revet av kjøtt. Det er liksom tilfredsstillende og høre lyden av at det rives av inni der. Det gjør ikke vondt. Det gjør først vondt når jeg har bitt en stund i strekk til jeg blir sår og det ikke er igjen særlig kjøtt å bite av. Så må jeg bevise for meg at jeg kan få tak i likevel og når jeg hører det rives og kjenner det så er jeg fornøyd og tenker «skal aldri mer». Hvorfor i helvete driver jeg med slik? Hvordan slutte?

Anonymkode: d15b4...df5

Noe av dette høres jo ut som tics men jeg vet ikke. Får du hjelp?

[Eva Sofie]

På 12.5.2020 den 13.14, AnonymBruker skrev:

Så begynte jeg å bite kinnet innvendig i stedet. Dette har jeg holdt på med i mange år! Lovet meg så mye at jeg skal slutte. Må få revet av kjøtt. Det er liksom tilfredsstillende og høre lyden av at det rives av inni der. Det gjør ikke vondt. Det gjør først vondt når jeg har bitt en stund i strekk til jeg blir sår og det ikke er igjen særlig kjøtt å bite av. Så må jeg bevise for meg at jeg kan få tak i likevel og når jeg hører det rives og kjenner det så er jeg fornøyd og tenker «skal aldri mer». Hvorfor i helvete driver jeg med slik? Hvordan slutte?

Anonymkode: d15b4...df5

Om det er tvang eller ikke skal jeg ikke uttale meg om, men jeg tror en del kan gjenkjenne seg i fenomenet du beskriver. Jeg ser i hvert fall at min søster knakk fingrer så det smalt mellom veggene til alle døgnets tider mens jeg selv har i perioder bitt meg selv kraftig i kinnet som du beskriver her. Jeg klarte på det verste å påføre meg nerveskade og mistet førligheten i halve underleppen i mange år, men førligheten har med tiden gradvis kommet tilbake nå etter mer enn 20 år senere... I tenårene bedrev jeg også kraftig neglebiting, noe som foregikk parallelt med biting på innsiden av kinnet. Jeg tror at for min søster handlet det mer om en lei uvane hun ikke klarte å legge fra seg. I dag som voksen har hun klart å legge bånd på seg, men i stressende situasjoner eller hvis hun kjeder seg for mye kan hun begynne å knekke fingre igjen. Jeg kjenner ikke min søster så godt...

Men felles for min søsters knekking av fingre og min biting på innsiden av kinnet, er at det var en måte å oppholde seg selv på. Jeg får tanker at det er det dette har for deg også. Kanskje du kan finne mer sunne måter å få utløp for det på ved f.eks. å tegne på en blokk, spille spill på mobilen, høre på musikk, sitte å lese e.l.? Jeg har ikke så god fantasi til forslag. Jeg vet at psykologen min har det med å demontere alle kulepenner han kommer over, så vi har alle vårt  Jeg har erstattet min rastløshet, enten jeg er hjemme eller ute, med å skrive ned alle tanker som faller meg inn. Dette kan f.eks. gjøres på mobilen om du ikke vil gå med blokk/bok eller papir i vesken.

Jeg har tenkt på om neglebitingen og biting på innsiden av kinnet kan ha hatt en følelsesregulerende effekt (da dempende) og du kan jo tenke over om det har det for din del. Det å påføre seg selv smerte kan jo virke beroligende eller det å gjøre bevegelser kan virke avledende/forstyrrende fra det som egentlig opptar en. Dette er tanker jeg selv har gjort meg etter å selv ha hatt det, men jeg har aldri definert det som tvang. Jeg er litt opptatt av å ikke psykeliggjøre alt - det er faktisk ting som er unormalt uten å være sykt også.

[Blomsterfluen]

På 12.5.2020 den 13.14, AnonymBruker skrev:

Har hele livet slitt med tvang. Det er så ødeleggende. Noen har vært forbigående, men det er ting som mest sannsynlig har skadet meg.
Da jeg var barn kunne det være blunking med øynene, små lyder ut av halsen. Dette var lite. Men 2 har nok vært til skade.
Flere år som barn og langs tenårene så knakk jeg kjeve. Hadde en følelse av at det var skeivt inni der. Og så måtte jeg høre den og den lyden for å bli tilfreds. Så tenkte jeg «nå er jeg ferdig, fra nå skal jeg aldri mer gjøre det, jeg har bevist at jeg kan få til ønsket lyd og følelse inni der». Men likevel startet det. Jeg holdt på i flere år men den forsvant ut av det blå. Jeg var skamfull. Jeg gjemte meg bort i klassen fordi jeg ville ikke se ut som retard som knakk kjever.
Så begynte jeg å bite kinnet innvendig i stedet. Dette har jeg holdt på med i mange år! Lovet meg så mye at jeg skal slutte. Må få revet av kjøtt. Det er liksom tilfredsstillende og høre lyden av at det rives av inni der. Det gjør ikke vondt. Det gjør først vondt når jeg har bitt en stund i strekk til jeg blir sår og det ikke er igjen særlig kjøtt å bite av. Så må jeg bevise for meg at jeg kan få tak i likevel og når jeg hører det rives og kjenner det så er jeg fornøyd og tenker «skal aldri mer». Hvorfor i helvete driver jeg med slik? Hvordan slutte?

Anonymkode: d15b4...df5

jeg driver og tapper på ting omigjen og omigjen til jeg har fått godfølelsen av at nå skjer det ikke noe fælt, for nå tappet jeg riktig.

[Hodestups]

På 12.5.2020 den 13.14, AnonymBruker skrev:

Har hele livet slitt med tvang. Det er så ødeleggende. Noen har vært forbigående, men det er ting som mest sannsynlig har skadet meg.
Da jeg var barn kunne det være blunking med øynene, små lyder ut av halsen. Dette var lite. Men 2 har nok vært til skade.
Flere år som barn og langs tenårene så knakk jeg kjeve. Hadde en følelse av at det var skeivt inni der. Og så måtte jeg høre den og den lyden for å bli tilfreds. Så tenkte jeg «nå er jeg ferdig, fra nå skal jeg aldri mer gjøre det, jeg har bevist at jeg kan få til ønsket lyd og følelse inni der». Men likevel startet det. Jeg holdt på i flere år men den forsvant ut av det blå. Jeg var skamfull. Jeg gjemte meg bort i klassen fordi jeg ville ikke se ut som retard som knakk kjever.
Så begynte jeg å bite kinnet innvendig i stedet. Dette har jeg holdt på med i mange år! Lovet meg så mye at jeg skal slutte. Må få revet av kjøtt. Det er liksom tilfredsstillende og høre lyden av at det rives av inni der. Det gjør ikke vondt. Det gjør først vondt når jeg har bitt en stund i strekk til jeg blir sår og det ikke er igjen særlig kjøtt å bite av. Så må jeg bevise for meg at jeg kan få tak i likevel og når jeg hører det rives og kjenner det så er jeg fornøyd og tenker «skal aldri mer». Hvorfor i helvete driver jeg med slik? Hvordan slutte?

Anonymkode: d15b4...df5

Det høres ut som du trenger profesjonell hjelp.