Blir uvel av slanking.

[Janus30]

På 29.5.2020 den 16.09, ISW skrev:

Slanking i form av inntak av mindre mat, og særlig et redusert inntak av karbohydrater, fører til en del endringer i hjernens nevrotransmittere. 
 

Mindre insulin som følge av redusert inntak av karbohydrater reduserer opptaket av tryptofan i hjernen. Det fører til lavere produksjon av serotonin. 
 

Samtidig øker mengden stimulerende nevrotransmittere (noradrenalin og dopamin). 
 

Den totale effekten kan bli økt stimulans. Økt energinivå men også mer angst og uro. Eventuelt også dårligere søvn. 

Jepp. Dette er, som alt annet, et resultat av evolusjonen. Hvis vi ble daffe, ufokuserte og likeglade av litt sult, hadde vi dødd ut. Det er egenskaper som gjør en dårlig jeger. 

Selv faster jeg jevnlig fordi det fullstendig har kurert en fryktelig plagsom og mangeårig IBS-tilstand. Jeg kan bekrefte blant annet økt energinivå og bedre konsentrasjon på fastedagene, men også større problemer med å sove. 

[Glitter]

27 minutter siden, cilie skrev:

Nei, mente ikke som i form av en diagnose eller noe slik altså. Bare slik at du går ned en str isteden for opp.

Det forstår jeg. Jeg veksler mellom å miste matlysten når jeg har det dårlig og mellom å få økt matlyst. Og helt ærlig jeg har det bedre med meg selv når jeg bare mister den. For å miste kontroll og overspise og gå opp i vekt blir bare en ekstra byrde jeg ikke vil ha. Men nå er det ikke slik at jeg har blitt mer enn bare undervektig grad 1 ved slike perioder så jeg tar forbehold om at det må være en stor byrde å ende opp som alvorlig undervektig. Men for meg som er en "mislykket anorektiker" som faktisk ønsker å være undervektig, og som blir helt ødelagt psykisk av å være overvektig så foretrekker jeg helt klart å miste vekt framfor at den økes slik den har gjort nå i det siste. 

[cilie]

28 minutter siden, Glitter skrev:

Og helt ærlig jeg har det bedre med meg selv når jeg bare mister den.

Jeg og (selv om det knapt nok har skjedd noen gang). Nå unnviker jeg alt hyggelig sosialt i varmen fordi jeg føler meg så ubekvem. 

[Glitter]

40 minutter siden, cilie skrev:

Jeg og (selv om det knapt nok har skjedd noen gang). Nå unnviker jeg alt hyggelig sosialt i varmen fordi jeg føler meg så ubekvem. 

Det er ingen god følelse. Skulle ønske det hadde hjulpet å bare si at du må være glad i deg selv og du er god nok uansett størrelse, men det er ikke noe jeg selv klarer å ta til meg når noen sier det til meg... 

Men det er sant da! Det er bare vår styggen på ryggen som styrer den giggen. 

[stjernestøv]

Har sett på bilder nå igjen, jeg har sletts ikke gått rundt i dette livet å vært tykk hele tiden. Det er kun når jeg har stått på medisiner, det er jo ingen tilfeldighet. Tror det ordner seg nå når jeg slutter på xeplion og prøver å kutte ned på seroquel. Bare det at jeg kutter medisiner gjør at jeg går ned i vekt på sikt, har alltid gjort det Kan sammenlignes med etter man har vært gravid og går ned i vekt av seg selv. 

Endret 30. mai 2020 av stjernestøv

[Glitter]

11 minutter siden, stjernestøv skrev:

Har sett på bilder nå igjen, jeg har sletts ikke gått rundt i dette livet å vært tykk hele tiden. Det er kun når jeg har stått på medisiner, det er jo ingen tilfeldighet. Tror det ordner seg nå når jeg slutter på xeplion og prøver å kutte ned på seroquel. Bare det at jeg kutter medisiner gjør at jeg går ned i vekt på sikt, har alltid gjort det Kan sammenlignes med etter man har vært gravid og går ned i vekt av seg selv. 

Jeg forstår veldig, veldig godt at du ønsker å slutte på medisiner. Men jeg er bekymret for hva det vil gjøre med deg. Ønsker du ny runde med angst, psykose og så å starte medisiner på nytt? 

Kan du ikke finne en mellomting? Gå på lavere dose enn du pleier? Vil det kanskje lette litt på sulten? Jeg ønsker deg bare alt vel så er derfor jeg spør.

[stjernestøv]

Akkurat nå, Glitter skrev:

Jeg forstår veldig, veldig godt at du ønsker å slutte på medisiner. Men jeg er bekymret for hva det vil gjøre med deg. Ønsker du ny runde med angst, psykose og så å starte medisiner på nytt? 

Kan du ikke finne en mellomting? Gå på lavere dose enn du pleier? Vil det kanskje lette litt på sulten? Jeg ønsker deg bare alt vel så er derfor jeg spør.

Takk for forståelsen Ja de snakker om en mellomting i fact også men nei...det blir nok ikke det og aldri skal jeg ta xeplion mer eller noe annet dritt. Det ødelegger jo meg totalt, er sikker på at det er derfor jeg er så inaktiv. Har jo vært meget aktiv før i livet,og har sletts ikke vært dårlig hele livet. Har klart meg uten medisiner før og det vil jeg klare igjen, jeg er fast bestemt nå. Og folk her inne har ikke kjent meg hele livet,bare de årene jeg har vært her inne. Jeg skal nok klare meg Og før hadde jeg ikke dol å skrive på, hadde ikke internett en gang. Vi fikk det sent vi,var jo da jeg fant dol. Ja jeg får alltid angst, men det er noe som heter å lære seg å leve med angsten. Klarer jeg det vil jeg komme styrket ut av det, har stor tro på det jeg. Har stor tro på meg selv akkurat nå, det skal gå så bra  

[Glitter]

19 minutter siden, stjernestøv skrev:

Takk for forståelsen Ja de snakker om en mellomting i fact også men nei...det blir nok ikke det og aldri skal jeg ta xeplion mer eller noe annet dritt. Det ødelegger jo meg totalt, er sikker på at det er derfor jeg er så inaktiv. Har jo vært meget aktiv før i livet,og har sletts ikke vært dårlig hele livet. Har klart meg uten medisiner før og det vil jeg klare igjen, jeg er fast bestemt nå. Og folk her inne har ikke kjent meg hele livet,bare de årene jeg har vært her inne. Jeg skal nok klare meg Og før hadde jeg ikke dol å skrive på, hadde ikke internett en gang. Vi fikk det sent vi,var jo da jeg fant dol. Ja jeg får alltid angst, men det er noe som heter å lære seg å leve med angsten. Klarer jeg det vil jeg komme styrket ut av det, har stor tro på det jeg. Har stor tro på meg selv akkurat nå, det skal gå så bra  

Det er nok ikke noen verken her eller IRL kan si til deg for å endre din mening eller tro på hva som er best. Så da håper jeg bare valget du tar blir rett og helsemessig trygt. 

[stjernestøv]

1 time siden, Glitter skrev:

Det er nok ikke noen verken her eller IRL kan si til deg for å endre din mening eller tro på hva som er best. Så da håper jeg bare valget du tar blir rett og helsemessig trygt. 

Ja det er nok det rette valget Stol på meg, det er min vurdering av mitt liv som teller. 

[Fionys]

7 timer siden, cilie skrev:

Nei, mente ikke som i form av en diagnose eller noe slik altså. Bare slik at du går ned en str isteden for opp.

Det som er mest irriterende er at folk tror det er så fantastisk å miste matlysten og gå ned i vekt av den grunnen. Det er et like stort problem som å få økt matlyst å gå opp i vekt. Selvfølgelig ville det vært bra hvis vi kunne ønsket når vi skulle hatt dårlig eller god matlyst slik at vi hadde justert vekta etter det. Slik er det ikke å det er like ille begge deler, noen må sørge for å spise mindre, mens andre må sørge for å spise mer. Enkelte tror det er mye lettere å opp i vekt enn det er å gå ned i vekt. Overvekt/fedme er mer akseptert enn undervekt og det finnes alltid en "god" årsak til at folk er overvektig, mens det er et luksusproblemer å være undervektig og ta av seg lett. 

[Fionys]

4 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja det er nok det rette valget Stol på meg, det er min vurdering av mitt liv som teller. 

Håper det er det rette valget for deg, men det kan være lurt å se deg tilbake for å se om du har gjort samme valg tidligere uten at det har hjulpet. Kanskje en annen løsning ville vært bedre.

[stjernestøv]

8 timer siden, Fionys skrev:

Håper det er det rette valget for deg, men det kan være lurt å se deg tilbake for å se om du har gjort samme valg tidligere uten at det har hjulpet. Kanskje en annen løsning ville vært bedre.

Ja tror nok det er det rette valget for meg, føler det i kropp og sjel Medisiner er ikke noe for meg, har klart meg før i livet uten. 

[cilie]

8 timer siden, Fionys skrev:

Overvekt/fedme er mer akseptert enn undervekt og det finnes alltid en "god" årsak til at folk er overvektig, mens det er et luksusproblemer å være undervektig og ta av seg lett. 

Det er jeg ikke enig i. Det er sjelden en god årsak til å være overvektig - det blir heller sett på som manglende karakter, viljestyrke og knyttes til og med til lavere sosiale sjikt. Kropp er jo nesten det nye statussymbolet. Jeg føler meg derfor svært mislykket når jeg har gått opp enda mer fra i fjor hvor jeg var helt i grenseland for å i det hele tatt nærme meg franske strender feks. 
 

Og igjen; jeg snakket ikke om undervekt i mitt innlegg - men om at jeg, som allerede veier for mye, heller går mer opp i stressfylte og pressede perioder, enn å miste matlysten, trene mer og heller gå litt ned.