Fødselsdag, gaver og sånne ting. Dere som har ektefelle/partner!

[AnonymBruker]

Får dere gave av den personen når dere fyller år? Rundt år? 

Blir oppgitt, jeg har forsøkt å lære min "bedre halvdel" hvordan man sparer til bursdager. Setter inn en lav sum hver mnd på en sparekonto f.eks, det er 100% overkommelig. Men det gjøres ikke, og samme leksen hvert år er kort fortalt at jeg får høre at hn er bekymret for om hn har råd til bursdagsgave til meg i år. Det gjør at jeg GRUER MEG TIL bursdagen min! Og er redd. 

Jeg har tipset jevnlig i et halvt år om at det er lurt å spare litt hvis hn tenker å kjøpe noe. Hver gang hn kjøper seg nye ting på finn f.eks., kunne hn istedet satt inn penger på sparekontoen. Til bursdager osv. Men neida, det gjøres ikke. 

Og så når bursdagen nærmer seg, kommer angsten, hn blir redd for at hn ikke har råd til en fin gave til den som skal ha. Jeg får høre det, og føler meg presset til å si at jeg ikke vil ha gave - men det er ikke sant. Ikke i det hele tatt.

Jeg sliter endel psykisk pga fysisk sykdom og sånne små ting er sånt som kan gjøre at jeg føler meg satt pris på. Jeg har unger og gjør "alt for dem", står hardt på, ordner og styrer, sliter meg ut med det og gjør det aller beste jeg kan for familien min, og nå føler jeg at jeg bare går rundt og er bekymret for om bursdagen - idag også - skal være en trist dag. Der ingen familiemedlemmer husker at jeg har bursdag, og jeg heller ikke får gaver. 

Noen pleier å være snille og gi gaver, men det er i form av Vipps, og så upersonlig at de ikke engang tok seg bryet med å kjøpe et bursdagskort. Føler det er litt å kjøpe seg god samvittighet. 

Misforstå meg rett, jeg er ikke utakknemlig, men det bursdagsgreiene har blitt et mas for meg og nå som ytringen, om at man ikke i år heller har satt av penger til det, har kommet så går jeg bare og gruer meg til bursdagen min. For ordens skyld begynner jeg å tenke på andres gaver 3-5 måneder før bursdagen. Og julegaver handler jeg tidlig.

Men ja.. du har ikke råd? Ikke SI DET til meg, da? Da går jeg jo bare og gruer meg.

Anonymkode: 83d11...1bd

[Eva Sofie]

Et annet tips kan være å kjøpe f.eks. julegaver jevnt utover året når det kommer noe på tilbud og på black friday i november eller green weekend i mai. Jeg er allerede i gang med å planlegge hva jeg tenker å gi til de forskjellige til jul i år. Jeg oppfatter det ikke som at jeg stresser med julegaver fra min side, men jeg liker å være ute i god tid og liker å finne på noe som kan passe til hver enkelt. Selv koser jeg meg med planlegging og se etter julegaver som kan passe til de jeg skal gi gaver til.

Men jeg regner med at det er et hannkjønn du har å stri med og de kan ofte ha litt vansker med å planlegge gaver  Kanskje du kan tipse om å opprette en fast overføring fra kontoen hans i måneden? Om han sparer 100 eller 150 kr. i måneden bør det rekke til både bursdag og jul litt avhengig av hvor dyre gaver dere velger å gi til hverandre.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Et annet tips kan være å kjøpe f.eks. julegaver jevnt utover året når det kommer noe på tilbud og på black friday i november eller green weekend i mai. Jeg er allerede i gang med å planlegge hva jeg tenker å gi til de forskjellige til jul i år. Jeg oppfatter det ikke som at jeg stresser med julegaver fra min side, men jeg liker å være ute i god tid og liker å finne på noe som kan passe til hver enkelt. Selv koser jeg meg med planlegging og se etter julegaver som kan passe til de jeg skal gi gaver til.

Men jeg regner med at det er et hannkjønn du har å stri med og de kan ofte ha litt vansker med å planlegge gaver  Kanskje du kan tipse om å opprette en fast overføring fra kontoen hans i måneden? Om han sparer 100 eller 150 kr. i måneden bør det rekke til både bursdag og jul litt avhengig av hvor dyre gaver dere velger å gi til hverandre.

Hvis du leser hva jeg skriver så har jeg tipset om det et halvt år i forveien  og det gjør jeg hvert år Har sagt at 100 kr er nok liksom. 

 

Anonymkode: 83d11...1bd

[Lillemus]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får dere gave av den personen når dere fyller år? Rundt år? 

Blir oppgitt, jeg har forsøkt å lære min "bedre halvdel" hvordan man sparer til bursdager. Setter inn en lav sum hver mnd på en sparekonto f.eks, det er 100% overkommelig. Men det gjøres ikke, og samme leksen hvert år er kort fortalt at jeg får høre at hn er bekymret for om hn har råd til bursdagsgave til meg i år. Det gjør at jeg GRUER MEG TIL bursdagen min! Og er redd. 

Anonymkode: 83d11...1bd

Hvor dyre  gaver tror han det er nødvendig å kjøpe da!? Med mindre han har så dårlig økonomi at det ikke går rundt fra mnd til mnd så har man i det minste råd til en blomsterbukett og litt sjokolade!

Vi gir hverandre gaver til jul og bursdag og jeg synes det er en selvfølge, men det er jo en del par som har en avtale på at de ikke gjør det. Noen dropper hele gavestyret, noen kjøper seg noe felles og noen reiser bort sammen og ser på det som gaven til hverandre.

Mannen min har prøvd seg på om vi kan kutte ut julegaver, men jeg nekter. *hehe* Det trenger ikke være så mye, men det er da koselig med en liten ting eller to under treet! Sist år kjøpte vi nye ski til hverandre og en liten ting under treet så vi hadde noe å pakke opp på julaften. 

[Eva Sofie]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir oppgitt, jeg har forsøkt å lære min "bedre halvdel" hvordan man sparer til bursdager. Setter inn en lav sum hver mnd på en sparekonto f.eks, det er 100% overkommelig. Men det gjøres ikke, og samme leksen hvert år er kort fortalt at jeg får høre at hn er bekymret for om hn har råd til bursdagsgave til meg i år. Det gjør at jeg GRUER MEG TIL bursdagen min! Og er redd. 

Jeg har tipset jevnlig i et halvt år om at det er lurt å spare litt hvis hn tenker å kjøpe noe. Hver gang hn kjøper seg nye ting på finn f.eks., kunne hn istedet satt inn penger på sparekontoen. Til bursdager osv. Men neida, det gjøres ikke. 

Og så når bursdagen nærmer seg, kommer angsten, hn blir redd for at hn ikke har råd til en fin gave til den som skal ha. Jeg får høre det, og føler meg presset til å si at jeg ikke vil ha gave - men det er ikke sant. Ikke i det hele tatt.

Jeg sliter endel psykisk pga fysisk sykdom og sånne små ting er sånt som kan gjøre at jeg føler meg satt pris på. Jeg har unger og gjør "alt for dem", står hardt på, ordner og styrer, sliter meg ut med det og gjør det aller beste jeg kan for familien min, og nå føler jeg at jeg bare går rundt og er bekymret for om bursdagen - idag også - skal være en trist dag. Der ingen familiemedlemmer husker at jeg har bursdag, og jeg heller ikke får gaver. 

Noen pleier å være snille og gi gaver, men det er i form av Vipps, og så upersonlig at de ikke engang tok seg bryet med å kjøpe et bursdagskort. Føler det er litt å kjøpe seg god samvittighet. 

Misforstå meg rett, jeg er ikke utakknemlig, men det bursdagsgreiene har blitt et mas for meg og nå som ytringen, om at man ikke i år heller har satt av penger til det, har kommet så går jeg bare og gruer meg til bursdagen min.

Anonymkode: 83d11...1bd

Hvis du snakker godt med din bedre halvdel, kan du jo forsøke å si akkurat det du sier her? Selv har jeg i hvert fall en god kommunikasjon med min samboer og vi kan snakke fint om det aller meste, fra det hverdagslige til det vanskelige, uten at det blir store konflikter og sure miner ut av det. Men jeg vet også at det er ikke i alle forhold at kommunikasjonen går like lett for seg.

[Ekstra]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får dere gave av den personen når dere fyller år? Rundt år? 

Blir oppgitt, jeg har forsøkt å lære min "bedre halvdel" hvordan man sparer til bursdager. Setter inn en lav sum hver mnd på en sparekonto f.eks, det er 100% overkommelig. Men det gjøres ikke, og samme leksen hvert år er kort fortalt at jeg får høre at hn er bekymret for om hn har råd til bursdagsgave til meg i år. Det gjør at jeg GRUER MEG TIL bursdagen min! Og er redd. 

Jeg har tipset jevnlig i et halvt år om at det er lurt å spare litt hvis hn tenker å kjøpe noe. Hver gang hn kjøper seg nye ting på finn f.eks., kunne hn istedet satt inn penger på sparekontoen. Til bursdager osv. Men neida, det gjøres ikke. 

Og så når bursdagen nærmer seg, kommer angsten, hn blir redd for at hn ikke har råd til en fin gave til den som skal ha. Jeg får høre det, og føler meg presset til å si at jeg ikke vil ha gave - men det er ikke sant. Ikke i det hele tatt.

Jeg sliter endel psykisk pga fysisk sykdom og sånne små ting er sånt som kan gjøre at jeg føler meg satt pris på. Jeg har unger og gjør "alt for dem", står hardt på, ordner og styrer, sliter meg ut med det og gjør det aller beste jeg kan for familien min, og nå føler jeg at jeg bare går rundt og er bekymret for om bursdagen - idag også - skal være en trist dag. Der ingen familiemedlemmer husker at jeg har bursdag, og jeg heller ikke får gaver. 

Noen pleier å være snille og gi gaver, men det er i form av Vipps, og så upersonlig at de ikke engang tok seg bryet med å kjøpe et bursdagskort. Føler det er litt å kjøpe seg god samvittighet. 

Misforstå meg rett, jeg er ikke utakknemlig, men det bursdagsgreiene har blitt et mas for meg og nå som ytringen, om at man ikke i år heller har satt av penger til det, har kommet så går jeg bare og gruer meg til bursdagen min. For ordens skyld begynner jeg å tenke på andres gaver 3-5 måneder før bursdagen. Og julegaver handler jeg tidlig.

Men ja.. du har ikke råd? Ikke SI DET til meg, da? Da går jeg jo bare og gruer meg.

Anonymkode: 83d11...1bd

Du synes å legge veldig mye i bursdagsgave, og dere har tydeligvis tradisjon for å gi gaver av en viss verdi. Jeg ville ikke lagt meg på et gaveprisnivå der man må spare i flere måneder for å gi en ok gave til en vanlig bursdag. Det kan synes som om dere er på helt ulike planeter rundt dette med betydningen av gaver, og en diskusjon om forventninger kunne være på sin plass. Med andre ord er kommunikasjon alfa og omega også her.  Kan fort bli trist om du føler at verdien på gaven sier hvordan du verdsettes i familien og forholdet, mens han mener gaver ikke har særlig betydning. Det er dømt til mismatch og negativitet.

 

Endret 2. juni 2020 av Ekstra

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Lillemus skrev:

Mannen min har prøvd seg på om vi kan kutte ut julegaver, men jeg nekter. *hehe* Det trenger ikke være så mye, men det er da koselig med en liten ting eller to under treet! Sist år kjøpte vi nye ski til hverandre og en liten ting under treet så vi hadde noe å pakke opp på julaften. 

Ski er da ganske så dyr julegave, og mye dyrere enn en blomsterbukett og sjokolade.

Den gangen jeg var gift så stønnet min mann og syntes synd på seg selv fordi han måtte velge gaver til meg.  Ikke hva de kostet.  Jeg har ingen partner nå, og får veldig få julegaver og  bursdagsgaver.  Siste jul fikk jeg to gaver som var pakket inn og jeg åpnet juleaften.  Et gavehysteri er ikke etter min smak, og jeg ville aldri forventet at noen hadde en konto for å spare til gaver til meg.  Hva skal det spares til?  Smykker eller hvitevarer?  Jeg har fått gavekort på geiter og brønner fra min søster til min bursdag og det setter jeg veldig pris på.

Anonymkode: d3c19...dce

[Ekstra]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ski er da ganske så dyr julegave, og mye dyrere enn en blomsterbukett og sjokolade.

 

Anonymkode: d3c19...dce

Saken er vel at ski er noe man (mange) trenger, og som man ville kjøpt uansett. Da kan det være greit å slå to fluer i en smekk og gi hverandre det i julegave. Vi har gjort lignende med ulike ting, og i slike år blir jo gavene ganske dyre, om en bare ser på prisen. Som @Lillemus har vi gjerne gitt en liten gave i tillegg.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Ekstra skrev:

Saken er vel at ski er noe man (mange) trenger, og som man ville kjøpt uansett. Da kan det være greit å slå to fluer i en smekk og gi hverandre det i julegave. Vi har gjort lignende med ulike ting, og i slike år blir jo gavene ganske dyre, om en bare ser på prisen. Som @Lillemus har vi gjerne gitt en liten gave i tillegg.

For min del kan dere gjerne gi hverandre eneboliger i desember og kalle det julegaver.  

Anonymkode: d3c19...dce

[AnonymBruker]

Vi gir ikke gaver til hveandre. Er enig i at det er greit. 

Anonymkode: 2e457...efc

[Grendel]

Jeg synes i alle fall mye av poenget er å vise at man har tatt seg bryet med å tenke ut en gave og kjøpe den. Vi kjøpte også ski et år og sa at det var "gaven til hverandre". Det var greit så man ikke føler man må kjøpe noe dyrt utenom det, men da bør man kjøpe en konfekteske (hjerteformet) og skrive et kort i tillegg. Jeg synes ikke partneren skal en salderingspost mens man prioriterer alt mulig annet. Det er litt for lett å tenke at det ikke er så farlig siden "hn er der uansett", men sånn er det jo ikke.

[Madelenemie]

Hei

siden du har vært så tydelig ovenfor din samboer og du er så opptatt av din egen bursdag, så er det jo litt rart At vedkommende ikke greier ordne noe.

selv hadde min samboer nylig bursdag, siden vedkommende ikke ville ha gave, kjøpte jeg ingenting, jeg håper det er Ok, men har fått reaksjoner fra andre på dette. 
ganske kraftige reaksjoner også, i ettertid gjorde det meg jo usikker. Så jeg har valgt å fokusere på min samboers avtale med meg, at i år kjøper vi ikke dyre gaver!

jeg ønsket meg heller ingenting til min bursdag siden avtalen var slik, jeg fikk imidlertid likevel, en forferdelig dyr gave

ikke ønsket jeg meg det heller, det er noe jeg kunne tenkt meg, men kun hvis jeg ett år greide nå opp til et visst treningspotensiale.

skreddersydd outfit, spesiallaget til min uvanlig lille kropp, satte jo sterkt press på meg, og dermed utløste det vedvarende stress.

etter denne bursdagsgaven må jeg hver natt våkne med stress og følelse av å ikke leve opp til kravene et slikt skreddersydd outfit er for!

jeg har lært å « late som jeg blir glad for gaver» for jeg skjønner jo hvilken glede det er for andre , se meg glad for å få gaven .

men trist ikke en avtale kan være en avtale!!

hadde jeg hatt en kjæreste som bad meg spare til bursdagen dens, ved feks sette av en sum hver måned, så hadde jeg gjort det.

men jeg hadde neppe blitt kjæreste med noen som var så opptatt av sin egen bursdag tror jeg, men hvem vet, kjærligheten er ikke akkurat opplagt eller rettlinjet 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Lillemus skrev:

Hvor dyre  gaver tror han det er nødvendig å kjøpe da!? Med mindre han har så dårlig økonomi at det ikke går rundt fra mnd til mnd så har man i det minste råd til en blomsterbukett og litt sjokolade!

Vi gir hverandre gaver til jul og bursdag og jeg synes det er en selvfølge, men det er jo en del par som har en avtale på at de ikke gjør det. Noen dropper hele gavestyret, noen kjøper seg noe felles og noen reiser bort sammen og ser på det som gaven til hverandre.

Mannen min har prøvd seg på om vi kan kutte ut julegaver, men jeg nekter. *hehe* Det trenger ikke være så mye, men det er da koselig med en liten ting eller to under treet! Sist år kjøpte vi nye ski til hverandre og en liten ting under treet så vi hadde noe å pakke opp på julaften. 

Jeg vet ikke egentlig. Men vi har pleid å gi for rundt 500-600 kroner. Mer noen ganger ved spesielle anledninger... Samme for meg, så lenge det er gjennomtenkt og man føler seg litt satt pris på. 

Enig i at det er koselig med gaver på julaften

Anonymkode: 83d11...1bd

[AnonymBruker]

8 timer siden, Eva Sofie skrev:

Hvis du snakker godt med din bedre halvdel, kan du jo forsøke å si akkurat det du sier her? Selv har jeg i hvert fall en god kommunikasjon med min samboer og vi kan snakke fint om det aller meste, fra det hverdagslige til det vanskelige, uten at det blir store konflikter og sure miner ut av det. Men jeg vet også at det er ikke i alle forhold at kommunikasjonen går like lett for seg.

Joda, jeg har tatt samtalen, jeg! Og skrev dette i etterkant.

Anonymkode: 83d11...1bd

[AnonymBruker]

8 timer siden, Ekstra skrev:

Du synes å legge veldig mye i bursdagsgave, og dere har tydeligvis tradisjon for å gi gaver av en viss verdi. Jeg ville ikke lagt meg på et gaveprisnivå der man må spare i flere måneder for å gi en ok gave til en vanlig bursdag. Det kan synes som om dere er på helt ulike planeter rundt dette med betydningen av gaver, og en diskusjon om forventninger kunne være på sin plass. Med andre ord er kommunikasjon alfa og omega også her.  Kan fort bli trist om du føler at verdien på gaven sier hvordan du verdsettes i familien og forholdet, mens han mener gaver ikke har særlig betydning. Det er dømt til mismatch og negativitet.

 

Vel, det kunne blitt satt inn 10 kroner i måneden også om det er dét det skulle stå på. Men jeg må jo da høre på bekymringene da, og det presset kommer ikke fra meg, men fra personen selv som ønsker å gi en fin gave. Det er noe man velger selv. 

Vi har vært sammen i over 10 år så kjenner hverandre godt, men jeg er altså lei av at jeg må føle stress, angst og bekymring hver eneste bursdag. Jeg blir også bekymret for hvorvidt hn føler at gaven er god nok eller ikke (spiller ingen rolle hva jeg sier). 

 

Anonymkode: 83d11...1bd

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ski er da ganske så dyr julegave, og mye dyrere enn en blomsterbukett og sjokolade.

Den gangen jeg var gift så stønnet min mann og syntes synd på seg selv fordi han måtte velge gaver til meg.  Ikke hva de kostet.  Jeg har ingen partner nå, og får veldig få julegaver og  bursdagsgaver.  Siste jul fikk jeg to gaver som var pakket inn og jeg åpnet juleaften.  Et gavehysteri er ikke etter min smak, og jeg ville aldri forventet at noen hadde en konto for å spare til gaver til meg.  Hva skal det spares til?  Smykker eller hvitevarer?  Jeg har fått gavekort på geiter og brønner fra min søster til min bursdag og det setter jeg veldig pris på.

Anonymkode: d3c19...dce

Så du tror det handler om at jeg forventer at hn sparer til meg hver måned?

Les en gang til! *finner frem teskje*.

Det det står er: Jeg får høre at hn er bekymret for om hn har råd til gave. Fordi hn ønsker å gi en spesiell gave, som koster litt. Jeg har tipset i 6 måneder om å begynne sparingen siden dette gjentar seg hvert år. Som et forebyggende tiltak. Funket ikke.

Nå nærmer det seg bursdagen og jeg må, igjen, høre på bekymringen og uffingen. Og jeg blir stressa av det. Veldig stressa.

Anonymkode: 83d11...1bd

[AnonymBruker]

6 timer siden, Grendel skrev:

Jeg synes i alle fall mye av poenget er å vise at man har tatt seg bryet med å tenke ut en gave og kjøpe den. Vi kjøpte også ski et år og sa at det var "gaven til hverandre". Det var greit så man ikke føler man må kjøpe noe dyrt utenom det, men da bør man kjøpe en konfekteske (hjerteformet) og skrive et kort i tillegg. Jeg synes ikke partneren skal en salderingspost mens man prioriterer alt mulig annet. Det er litt for lett å tenke at det ikke er så farlig siden "hn er der uansett", men sånn er det jo ikke.

Ja, det er noe med det også. Tipset om sparing hver måned kom fra meg etter årevis med gjentakende ytring om bekymring vedr. bursdag. Jeg sa "når jeg kjøper gaver til deg, handler jeg 3-4 måneder i forveien". Jeg planlegger det i det minste, så jeg VET hva jeg skal gi, og hva det koster

Jeg er en sånn som elsker å gi andre gaver. Planlegger julegaver ganske lenge, vil gi dem noe de trenger og ønsker seg.

For min del kunne hn bare gått og kjøpt noe, hva som helst, så lenge det var godt ment og en god tanke bak, men hn ønsker å gi noe som koster litt og da må det sparing til. Som ikke gjøres, da. Føler nesten jeg må kjøpe min egen gave til meg selv for at hn skal bli glad og føle at hn gir meg noe jeg vil ha. 

Anonymkode: 83d11...1bd

[AnonymBruker]

2 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei

siden du har vært så tydelig ovenfor din samboer og du er så opptatt av din egen bursdag, så er det jo litt rart At vedkommende ikke greier ordne noe.

selv hadde min samboer nylig bursdag, siden vedkommende ikke ville ha gave, kjøpte jeg ingenting, jeg håper det er Ok, men har fått reaksjoner fra andre på dette. 
ganske kraftige reaksjoner også, i ettertid gjorde det meg jo usikker. Så jeg har valgt å fokusere på min samboers avtale med meg, at i år kjøper vi ikke dyre gaver!

jeg ønsket meg heller ingenting til min bursdag siden avtalen var slik, jeg fikk imidlertid likevel, en forferdelig dyr gave

ikke ønsket jeg meg det heller, det er noe jeg kunne tenkt meg, men kun hvis jeg ett år greide nå opp til et visst treningspotensiale.

skreddersydd outfit, spesiallaget til min uvanlig lille kropp, satte jo sterkt press på meg, og dermed utløste det vedvarende stress.

etter denne bursdagsgaven må jeg hver natt våkne med stress og følelse av å ikke leve opp til kravene et slikt skreddersydd outfit er for!

jeg har lært å « late som jeg blir glad for gaver» for jeg skjønner jo hvilken glede det er for andre , se meg glad for å få gaven .

men trist ikke en avtale kan være en avtale!!

hadde jeg hatt en kjæreste som bad meg spare til bursdagen dens, ved feks sette av en sum hver måned, så hadde jeg gjort det.

men jeg hadde neppe blitt kjæreste med noen som var så opptatt av sin egen bursdag tror jeg, men hvem vet, kjærligheten er ikke akkurat opplagt eller rettlinjet 

Så opptatt av min bursdag? Jeg valgte tilfeldigvis å skrive om dette da det er aktuelt i min verden akkurat nå. Det er ikke sånn at jeg er veldig opptatt av min bursdag, ofte har jeg synes det er en veldig trist dag og føler meg oversett den dagen. Folk glemmer at jeg har bursdag osv. Så nei, jeg er ikke opptatt av bursdagen min, men jeg har en ektefelle som ER opptatt av bursdagen min, som gjerne vil gi fine og flotte gaver, men som ikke får råd fordi hn ikke vil spare til det. 

Så kommer bekymringene når tiden er inne for å kjøpe gaver. I år var det helt spesielt da, elendig planlegging, jeg som er kontrollfreak forstår det ikke helt da siden jeg planlegger sånt lenge i forveien. Ikke noen uker før

Anonymkode: 83d11...1bd

[Madelenemie]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så opptatt av min bursdag? Jeg valgte tilfeldigvis å skrive om dette da det er aktuelt i min verden akkurat nå. Det er ikke sånn at jeg er veldig opptatt av min bursdag, ofte har jeg synes det er en veldig trist dag og føler meg oversett den dagen. Folk glemmer at jeg har bursdag osv. Så nei, jeg er ikke opptatt av bursdagen min, men jeg har en ektefelle som ER opptatt av bursdagen min, som gjerne vil gi fine og flotte gaver, men som ikke får råd fordi hn ikke vil spare til det. 

Så kommer bekymringene når tiden er inne for å kjøpe gaver. I år var det helt spesielt da, elendig planlegging, jeg som er kontrollfreak forstår det ikke helt da siden jeg planlegger sånt lenge i forveien. Ikke noen uker før

Anonymkode: 83d11...1bd

Ok 

den her er vanskelig å forstå for meg:-(

jeg oppfatter deg som ekstremt opptatt av din egen bursdag, pga åpningsinnlegget 

jeg har ikke mer å tilføye,misforstår sikkert 😞

håper alt ordner seg for deg da.

[Ekstra]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vel, det kunne blitt satt inn 10 kroner i måneden også om det er dét det skulle stå på. Men jeg må jo da høre på bekymringene da, og det presset kommer ikke fra meg, men fra personen selv som ønsker å gi en fin gave. Det er noe man velger selv. 

Anonymkode: 83d11...1bd

Dette forstod jeg ikke.