Dine besteforeldre

[påskelilje]

Hvordan var dine besteforeldre? Kjente du dem godt? Har du noen i live fremdeles?

Min morfar døde lenge før jeg ble født, så han kjente jeg ikke. Mormor bodde i Oslo (vi i Kristiansand), og vi traff henne ganske ofte, tror jeg. Hun var en snill og mild gammel dame som leste for oss og pratet med oss. Kan ikke huske at hun lekte med oss, men heller ikke at vi savnet det. Hun bodde på et privat gamlehjem - et digert gammelt hus med lange ganger, spisesal og mange små leiligheter- vi elsket å være der og svinse rundt i alle avkroker av huset der! Hun døde da jeg var 10 år.

Min farfar og farmor bodde 20 minutters kjøring fra oss. Vi traff dem ofte, og som regel i helgene. Om sommerene var vi mye sammen. Farfar kunne masse om blomster og hagebruk. Han fikset ting som var gått i stykker, løste kryssord og fisket. Han pratet ikke så mye. Han brygget eget øl, og dessverre ble det av og til for mye alkohol. Dette ødela noe i forholdet mellom ham og barnebarna... Farmor jobbet alltid med noe i huset eller hagen. Var en husmor til fingerspissene. Nøysom og arbeidssom. Fortalte masse fra gamle dager. Hun hadde et stort hjerte og vi kjente oss alltid velkommen. Hun var den eneste av mine besteforeldre som fikk se mine barn (eldstemann). Da hun døde, savnet jeg henne veldig og jeg sørget ordentlig i ett år. Har tenkt mye på at det hadde vært så fint om jentene mine også hadde møtt henne,  men slik ble det ikke.

Mine barn har tre av sine besteforeldre i live. De treffer sin mormor og morfar ofte, sin farmor ikke så ofte, siden hun bor på Vestlandet. De er veldig glad i dem alle tre, men det har vært litt turbulent med den ene. Tror at deltakende besteforeldre, uansett om de bor nærme eller langt i fra, kan bety mye for barn og ungdom, og videre i livet.

Jeg selv håper at det er noen år til jeg selv blir mormor eller farmor- men ungene begynner jo å bli voksne, så det skjer vel kanskje det nærmeste tiåret.... Håper jeg blir en god bestemor som kan bety mye for barnebarna!

[Lillemus]

1 time siden, påskelilje skrev:

Hvordan var dine besteforeldre? Kjente du dem godt? Har du noen i live fremdeles?

Min farfar døde under krigen så han har jeg naturlig nok ikke møtt (så gammel er jeg ikke!) og min farmor døde da jeg var 1 år tror jeg så jeg husker jo ikke henne heller. Morfar døde da jeg var 3,5 år og jeg husker ham såvidt. Mormor levde til jeg var 20 år og alle elsket henne!  Hun var en god, gammeldags mormor, liten og litt rundt med hvitt hår og hun bodde i et lite, hvitt hus på landet. ❤️ 

Mine barn har kun en besteforelder i live, men de har ikke noe særlig tett forhold til ham.

[Ekstra]

26 minutter siden, Lillemus skrev:

Min farfar døde under krigen så han har jeg naturlig nok ikke møtt (så gammel er jeg ikke!) og min farmor døde da jeg var 1 år tror jeg så jeg husker jo ikke henne heller. Morfar døde da jeg var 3,5 år og jeg husker ham såvidt. Mormor levde til jeg var 20 år og alle elsket henne!  Hun var en god, gammeldags mormor, liten og litt rundt med hvitt hår og hun bodde i et lite, hvitt hus på landet. ❤️ 

Mine barn har kun en besteforelder i live, men de har ikke noe særlig tett forhold til ham.

Jeg hadde et godt og ganske nært forhold til bestemødrene i oppveksten. Bestefedrene levde (en stund), men de var litt mer perifere for meg. Særlig ene bestemoren hadde jeg et nært forhold til og besøkte ofte alene som ungdom og ung voksen. Husker jeg synes det var befriende å få et forhold til bestemor som ikke var via mine egne foreldre - at vi kunne ha en selvstendig relasjon. Naturlig nok ble dialogen da mer åpen og jeg snakket med henne om ting som jeg snakket med få andre om. Hun har vært sterkt savnet.

 

Mine barn har hatt et litt distansert forhold til sine besteforeldre, og kanskje særlig til ene settet, som først var veldig travle, så litt for svake og syke til at den helt store kontakten oppstod. De er ganske nære ene bestemoren, men ikke ofte de stikker innom uoppfordret, selv om det bare er en kort busstur unna.

 

Jeg skulle gjerne sett at barna mine fikk nærmere forhold til besteforeldrene enn de har fått. Vi har vel litt skyld der vi også; vi har ikke akkurat invitert dem med på helger og ferier i stor grad. Og ikke minst håper jeg at jeg får nært forhold til mine barnebarn, om og når det blir aktuelt, det vil jeg gå inn for. Synd jeg fikk barn såpass sent; noen ung bestemor blir jeg aldri.

Endret 11. juni 2020 av Ekstra

[Lillemus]

52 minutter siden, Ekstra skrev:

Jeg skulle gjerne sett at barna mine fikk nærmere forhold til besteforeldrene enn de har fått. Vi har vel litt skyld der vi også; vi har ikke akkurat invitert dem med på helger og ferier i stor grad. Og ikke minst håper jeg at jeg får nært forhold til mine barnebarn, om og når det blir aktuelt, det vil jeg gå inn for. Synd jeg fikk barn såpass sent; noen ung bestemor blir jeg aldri.

Enig, men det blir liksom ikke det samme - vi ble jo sendt til mormor i det lille, hvite huset på landet i alle ferier og slikt. Selv hadde vi ikke noe slikt behov da våre var små og det var uansett ikke aktuelt å sende dem til en liten blokkleilighet i byen liksom.

Jeg har det ikke travelt med å bli bestemor, men håper jo det blir en gang, de neste 10-15 årene er vel sannsynlig her.

[AnonymBruker]

Jeg er bestemor selv, og det er bare herlig😊.  Jeg hadde aldri bestemor (de døde begge to før jeg ble født), og jeg vokste opp med en morfar som irettesatte og gnålte hele tiden uansett hva vi gjorde.  Savnet etter en bestemor var alltid til stede.  Mine barn vokste opp med tett forhold til sine besteforeldre på begge sider, på tross av å bo til tider langt vekk.

Mine barnebarn flytter et godt stykke unna hvor jeg bor, men jeg håper å kunne beholde den fine kontakten med dem😊.  De er små og etterhvert kan jeg ta dem med på ferie og de kan komme alene og bo hos meg.

Anonymkode: 934c8...281

[Fionys]

Jeg har ingen gjenlevende besteforeldre, to døde før jeg ble født. Farfar og mormor døde da jeg var 2 år, det samme gjorde faren min. Husker ingen av de.

[Worrisome Plenty]

Jeg hadde veldig mye med besteforeldrene på morsiden å gjøre. Jeg og mine søsken var ofte der på overnattinger, og sammen med de på hytteturer og slikt. Den siste døde i 2011.

På min fars side var det en veldig stor familie, og kun bestemoren levde etter jeg ble født. Hun døde i 2010 og jeg har nesten ikke snakket med henne på 2 mannshånd i det hele tatt. Hun bodde også i en helt annen kant av landet (type 60+ mil unna).

Endret 11. juni 2020 av Worrisome Plenty

[AnonymBruker]

Farmor og farfar lever. Farfar kjenner jeg ikke da han bor i USA. Farmor bor på andre siden av landet og har kontakt på Facebook. 
 

Bestefar døde når jeg var 8. Husker han lå i kisten i hjemmet med alle oss samlet rundt og begravelsen. Han døde 80 år gammel, bare plutselig. Godt egentlig for da slapp han lide. Husker han ikke så godt, men husker jeg hadde en katt og den ville bare være med han. 
 

Bestemor døde 86 år for 3 år siden. Da var jeg 26. Kjente henne veldig godt. Hun var helt oppegående helt til 6 mnd før sin død. Da led hun mye. Så henne dø, vi visste det skulle skje.

Anonymkode: b3f64...772

[Nicklusheletida]

Jeg husker alle mine besteforedre og 3 av mine oldeforelde. Alle er døde nå. Den siste døde i 2011.

Oldemor på farsiden ble 94-95 og jeg har et langt avisutklipp av henne fra et intevju da hin var 91 år.. Hun ble intevjuet av avisa da hun var 91 fordi hun var nesten blind og til tross for dette hadde  mange verv og var formann i kvinnesaniteten og fangenes venn. Det står i avisutklippet at hun selv ikke kunne skjønne hvorfor de valgte henne igjen og igjen, men at hun hadde fått beskjed om at hun ble valgt fordi hun kunne alt utenat. Jeg husker henne som ei litt myndig , men snill og rettferdig dame. Hun opplevde mye.Hun mistet mannen sin under krigen og var alene store deler av livet.Men hun hadde stor familie rundt seg da de bodde i nabolaget. Oldemor og farmor ble satt i fengsel under krigen. Represalier fordi farfar hadde drevet med illegal virksomhet. Da vi besøkte farmor og farfar løp vi ungene ofte over til oldemor og fikk kamferdrops. Dette er hva jeg husker best. Hun mente at kampferdrops var hjerneføde. Jeg husker også godt de mange og lange steintrapene som var utenfor både famor og farfars hus og oldemors hus. Der løp vi ungene mye og lekte gjemsel. Jeg husker også godt når hele familien skulle et sted og de voksne skulle få oldemor ( som var dårlig til beins og nesten blind ) ned alle disse trappene. Det tok en evighet.Husker at de fleipet om at de måtte skaffe heisekran . 

Farfar ble bare 64 år. Han døde av kreft og litt før oldemor. Han har jeg også et langt avisuklipp av. Jeg husker han godt. Jeg var 13 år da han døde. Jeg har blitt fortalt mye om han og alt han gjorde under krigen. Men mest har jeg fått vite gjennom avisutklippet jeg har. Her står det om dristige operasjoner under krigen ett år før operasjonene i Oslo. Han var ganske modig (eller heller dumdristig kanskje) Han måtte rømme til Sverige. Dermed måtte både oldemor og farmor i fengsel for et kortere periode.Jeg husker han best for humoren. Han var en vitsemaker som flere av mannfolka i familien har arvet. Både min far og ene bror har mye etter han. Samt flere andre i storfamilien. Jeg husker han også med pipa. Han røkte pipe og satt ofte i godstolen med pipa og et høyt askerbeger som sto på gulvet og nådde helt opp til stolen. Han var glad i å lese og det var mange bøker i hjemmet der. Jeg husker også kontoret hans. Det pleide han å låse slik at vi ikke skulle komme inn der. Det var et litt spennende rom, kanskje fordi det var forbudt å gå inn der. Vi fikk av og til en liten titt og jeg husker stort skriverbord av Mahogny og stor chesterfield sofa.

Farmor ble 87. Hun var ei snill dame. Jeg husker godt 85-års dagen hennes. Hun så på alle barn og barnebarn og sa: - Tenk at jeg og xxxxx har startet alt dette her. Ja hun fikk en stor familie etter seg. Jeg husker veldig godt hvor mye jeg gledet meg til å reise til farmor og farfar. Da skulle vi på bytur. Det var spennende og reise dit på bytur for oss barna. Da kom vi til stort dekket bord med alt mulig av sjømat. 

Mormor og morfar var de jeg hadde mest med å gjøre. De bodde nærmere oss (ca 5 mil unna) og det var lettere å dra dit. Der hadde de en stor frukt og grønnsakshage. De hadde alt mulig av frukt og grønnsaker og jeg gledet meg til å plukke. Min mormor var veldig flink med mat og lagde alt mulig ut av det hun sanket i hage pluss at hun også likte å dra på bærplukking i skogen. Min morfar både fisket og jaktet mye, så det ble middager ut av dette også. Da de kom på besøk til oss, hadde morfor alltid med seg mye mat. Det var fiskekaker, syltetøy og diverse. Hun likte å strikke og jeg har enda gensere som hun har strikket. Hun var også flink med blomster, stullet og stellet med dem. Mormor ble bare 75 og morfar ble 92. Jeg flyttet til mormor og morfar da og bodde på hybel der da jeg begynte på videregående. Morfar husker jeg alltid dro ut på fisketur og jeg husker det var stas å få bli med han i båten for å fiske. Han dro garn.Jeg husker at jeg alltid måtte hjelpe han med kryssordene også. Det var spesielt kjendisdelen av kryssordene jeg måtte hjelpe han med. 

Mine oleforeldre på min mormors side husker jeg også godt. De ble eldre enn min mormor. De ble 86 og 87 og begge døde da jeg gikk på videregående. Jeg husker at jeg synes de levde litt kummerlig. De brukte aldri stua. De satt alltid på hver sin pinnestol på kjøkkenet. Jeg skjønte aldri hvorfor. Stua ble kun tatt i bruk når det var jul. Tror de levde veldig sparsommelig og husker at andre i familien snakket mye om det og synes det var dumt. De manglet ikke penger, men brukte dem ikke. Da de døde ble det visst funnet penger gjemt rundt omkring i huset.



 

 

Endret 11. juni 2020 av Nicklusheletida

[cilie]

Mange gode minner her!

Jeg fikk masse stell og omsorg av mine bestemødre, som jeg dessverre mistet i starten av 20-årene😰 Begge bestefedrene mine levde lenge etterpå, men har bare en igjen nå og nå røyner det dessverre på😰Bestefedrene var nesten som bi-personer å regne sammenliknet med bestemødrene- men da de ble enkemenn, ble jeg kjent med dem på en helt annen måte. Har vanvittig med gode minner og skulle så gjerne pratet med bestemødrene i mer voksen alder❤️ 

Endret 11. juni 2020 av cilie

[påskelilje]

Så mange fine besteforeldre-historier ❤

Odd Nordstoga sin "Ein farfar i livet " er en av de fineste sangene jeg vet om, og passer så godt til mine minner om min farfar, og den passer også til mine barns morfar. Selv om farfar innimellom drakk mye og jeg husker noen triste hendelser, var jeg veldig glad i ham.

Som jeg sa, døde min morfar før jeg ble født. Han var en ganske kjent person i deler av samfunnet,  og en gang vi så film på barneskolen om det han jobbet med, kom plutselig han på filmen! Husker jeg ble veldig stolt og glad da 😊

Skulle ønske at de alle fire hadde fått følge meg som voksen og blitt kjent med mine barn. Men vi får bruke tida sammen med de vi faktisk har i live nå, og vise de gamle at vi er glad i dem og at de betyr mye for oss ❤ 

[AnonymBruker]

Så heldige dere er, som har så mange fine minner fra besteforeldre. Min mormor døde brått da jeg var åtte. Husker henne som en fjern og stiv dame, men som laget god mat og alltid hadde Melkerull i forkleet. Min mormor fikk Alzheimer i en alder av 57, og døde 10 år senere. Hun var en koselig og omsorgsfull dame, men ettersom min far var eldst i en stor søskenflokk hadde hun begrenset med tid og overskudd til barnebarn, da hun både jobbet og hadde krevende tenåringer å ta seg av. Husker det var mye høylytt krangling blant tantene mine, noe jeg syns var skummelt. Da en av mine tanter ble alene med fire små barn, falt også mye av omsorgen for disse barna på min farmor. 

Min morfar levde til han var godt over nitti. Bodde på sykehjem med kraftig demens de siste årene. Han var en lun og staut kar, men distansert. Kan ikke huske han var engasjert i oss barna eller at vi snakket stort sammen.  Farfar var en taus og forknytt mann. Drakk en del, har jeg fått høre som voksen. 

Så... jeg håper jeg og min mann kan bli bedre besteforeldre og ressurspersoner i eventuelle barnebarns liv med tiden. 

Anonymkode: 7c251...c20

[Kayia]

Mine foreldre var uvanlig gamle da jeg ble født, så mine besteforeldre på morssiden var allerede døde, og de på forsiden gamle da jeg ble født. Jeg husker farmor som streng, mens farfar var varm og god. De ble begge svært gamle, nesten 100 år.

Jeg hadde mye med eksens besteforeldre å gjøre, de ble nesten litt reservebesteforeldre for meg også. De har alle vært supre oldeforeldre for jr. Både eksens foreldre og mine foreldre har vært gode besteforeldre for jr, og spesielt tett er forholdet til eksens far og min mor. De er begge svært varme og omsorgsfulle personer, og jeg er veldig glad i dem begge jeg også. Jr reiser rett som det er på besøk (med tog) til dem uten oss, og det har han gjort på eget initiativ siden han var 10-12 år. Det sier vel alt om båndet mellom han og besteforeldrene  

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på samme gård som mine besteforeldre. Så hadde jeg farmor og farfar som bodde i byen. Mine besteforeldre var en veldig stor del av min oppvekst. Gikk daglig innom til mormor. Hun lærte meg håndarbeid, safting, sylting og matlaging. Hun var kreativ og livlig og fortalte mange historier. Morfar var raus og vennlig. Vi søsken likte å hjelpe  på gården i slåtten og i fjøset. Så reiste vi av og til byen og besøkte farmor og farfar. Det var stor stas å gå i butikker med farmor. Besteforeldrene i byen var mer opptatt av oppussing og fine klær. De hadde det alltid travelt. Jeg var i tyveårene da farmor og farfar døde og jeg var i førtiårene da mormor og morfar døde. Jeg mener at jeg har vært heldig som fikk kjenne de så lenge. Mine barn husker godt to av oldeforeldrene. De var med dem helt opp til konfirmasjonsalder. 

Anonymkode: 4944c...07f