Når man ler men ikke vet hvorfor?

[stjernestøv]

Har dere opplevd å le uten å vite hvorfor? Syns på en måte alt blir så rart og så blir det morsomt, jeg begynner å le og le. Hadde sykepleieren på besøk og begynte sånn,måtte bare le men det var ikke noen spesiell grunn til det. Prøvde å ikke le med det gikk jo ikke hehe Og jeg snakket om min tante som døde i går, var ikke mye sorgtynget jeg nei. Selv om jeg inni meg syns det er trist. Kan det være medisinene har holdt inne latteren? Og nå kommer den ut? Eller opplever dere andre det også? Er det normalt?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Har dere opplevd å le uten å vite hvorfor? Syns på en måte alt blir så rart og så blir det morsomt, jeg begynner å le og le. Hadde sykepleieren på besøk og begynte sånn,måtte bare le men det var ikke noen spesiell grunn til det. Prøvde å ikke le med det gikk jo ikke hehe Og jeg snakket om min tante som døde i går, var ikke mye sorgtynget jeg nei. Selv om jeg inni meg syns det er trist. Kan det være medisinene har holdt inne latteren? Og nå kommer den ut? Eller opplever dere andre det også? Er det normalt?

Det har jeg aldri opplevd. 

Anonymkode: 20611...6fe

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg aldri opplevd. 

Anonymkode: 20611...6fe

Hm. Det er som når jeg gikk på ungdomsskolen, var sånn da og. Kunne begynne å le og le av ingenting, da kalte de det fnisealderen. Men er jo ikke i fnisealderen nå akkurat  

[stjernestøv]

Men jeg skal jo bare være glad, en god latter forlenger livet Bare at jeg ikke har kontroll på latteren, det er litt rart.