Flere som har hatt en sånn her dag idag?

[RamonaK]

17 minutter siden, slabbedask skrev:

Det vet du ingen ting om.

Uansett hva finnes det alltid alternativer eller valg. 

[cilie]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Flere som kun har sittet hjemme alene foran tven og pcen og ikke snakket med noen i hele dag?

Anonymkode: 242f6...0f1

Jeg har også hatt en blå-mandag i dag. Ikke snev av Petter Stordalens «endelig mandag» her gitt. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

det er sant, men da kan man gjøre som resten av oss å bli kjent med noen på nett eller gjennom en hobby eller noe slikt.

Anonymkode: a8f99...f4c

Nei for noen er faktisk såpass alvorlig psykisk syke at de ikke klarer eller orker å gjøre slike ting. 

Anonymkode: 242f6...0f1

[AnonymBruker]

57 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja det kan ikke være godt og være alene. Men ikke si du ikke har noe valg, for det har du. Man har alltid et valg. 

Hvis man har sterk angst, isolerer seg og nesten ikke klarer og gå utenfor døren, har man ikke så mange valg.
Lever man da alene, fører det alltid til stor ensomhet.

Anonymkode: c0638...ac2

[Grendel]

Jeg har hatt en fullverdig dag med ferie, litt jobb, trening, familieliv og hobbies. 

Endret 27. juli 2020 av Grendel

[AnonymBruker]

2 minutter siden, RamonaK skrev:

Uansett hva finnes det alltid alternativer eller valg. 

Det spørs på diagnosen og alvorlighetsgraden din tenker jeg. 

Hvis man som deg, har bipolar, så er man kun syk i perioder og ellers helt oppegående.. Men det finnes faktisk diagnoser som hemmer en 24/7 året rundt og ikke bare i perioder. 

Anonymkode: 242f6...0f1

[RamonaK]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis man har sterk angst, isolerer seg og nesten ikke klarer og gå utenfor døren, har man ikke så mange valg.
Lever man da alene, fører det alltid til stor ensomhet.

Anonymkode: c0638...ac2

Man kan oppsøke hjelp. Ta medisiner gå i terapi . Få venner på nettet.

[RamonaK]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det spørs på diagnosen og alvorlighetsgraden din tenker jeg. 

Hvis man som deg, har bipolar, så er man kun syk i perioder og ellers helt oppegående.. Men det finnes faktisk diagnoser som hemmer en 24/7 året rundt og ikke bare i perioder. 

Anonymkode: 242f6...0f1

Jeg har kanskje tre måneder i året hvor jeg er sånn halvveis ok. Er aldri helt oppegående. Resten av de ni månedene er ganske fryktelige. Har vært helt uten venner de siste seks årene , så jeg vet hva ensomhet er. (jeg har jo barna da, men det er ikke det samme) denne ensomheten var selvvalgt ettersom jeg var overbevist om at jeg bare ødela andres liv. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, RamonaK skrev:

Jeg har kanskje tre måneder i året hvor jeg er sånn halvveis ok. Er aldri helt oppegående. Resten av de ni månedene er ganske fryktelige. Har vært helt uten venner de siste seks årene , så jeg vet hva ensomhet er. (jeg har jo barna da, men det er ikke det samme) denne ensomheten var selvvalgt ettersom jeg var overbevist om at jeg bare ødela andres liv. 

Er du manisk eller deprimert 9 måneder i året? 

Anonymkode: 242f6...0f1

[AnonymBruker]

9 minutter siden, RamonaK skrev:

Man kan oppsøke hjelp. Ta medisiner gå i terapi . Få venner på nettet.

Dette svaret ble veldig lettvint. Medisiner og gå i terapi er noe de fleste har forsøkt. 
 

Anonymkode: c0638...ac2

[cilie]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette svaret ble veldig lettvint. Medisiner og gå i terapi er noe de fleste har forsøkt. 
 

Anonymkode: c0638...ac2

Ja, det er nok for enkelt. 

Endret 27. juli 2020 av cilie

[RamonaK]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du manisk eller deprimert 9 måneder i året? 

Anonymkode: 242f6...0f1

Nei, men jeg har andre diagnoser også. Pluss at episodene mine er ganske tette. 

[RamonaK]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette svaret ble veldig lettvint. Medisiner og gå i terapi er noe de fleste har forsøkt. 
 

Anonymkode: c0638...ac2

Venner på nettet da? 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei for noen er faktisk såpass alvorlig psykisk syke at de ikke klarer eller orker å gjøre slike ting. 

Anonymkode: 242f6...0f1

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man har sterk angst, isolerer seg og nesten ikke klarer og gå utenfor døren, har man ikke så mange valg.
Lever man da alene, fører det alltid til stor ensomhet.

Anonymkode: c0638...ac2

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det spørs på diagnosen og alvorlighetsgraden din tenker jeg. 

Hvis man som deg, har bipolar, så er man kun syk i perioder og ellers helt oppegående.. Men det finnes faktisk diagnoser som hemmer en 24/7 året rundt og ikke bare i perioder. 

Anonymkode: 242f6...0f1

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette svaret ble veldig lettvint. Medisiner og gå i terapi er noe de fleste har forsøkt. 
 

Anonymkode: c0638...ac2

Om man er så syk at man «ikke klarer eller orker noen ting» er det kanskje ikke bare negativt å være alene? Jeg har selv et sosialt nettverk, men det kan være belastende å forholde seg til, ettersom jeg ofte ikke klarer eller orker så mye, grunnet vedvarende depresjon ++. Jeg presser meg til å være sosial litt innimellom, fordi jeg føler jeg må, men det gir meg svært lite, og jeg har angst i forkant og er utmattet etterpå. Jeg kan også føle det er belastende ovenfor familien at jeg er som jeg er. For meg kan tanken på å være alene, uten familie og venner, virke befriende. Så deilig, å kunne slippe sosialt press og forventninger! Jeg vet imidlertid at det ville hatt en nedside: Opplevelsen av økt ensomhet og meningsløshet. 

Å være alene eller omgitt av andre, har både fordeler og ulemper om man er psyk og liksom ikke orker livet. Det er psyken som er problemet man må ta fatt i, venner eller ei. Og som RamonaK påpeker, har man alltid et valg. Om ikke annet, så kan man i hvert fall velge hvordan man vil forholde seg til de ulike mulighetene og begrensningene en selv og omgivelsene byr på. 

Anonymkode: 275e4...c57

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Om man er så syk at man «ikke klarer eller orker noen ting» er det kanskje ikke bare negativt å være alene? Jeg har selv et sosialt nettverk, men det kan være belastende å forholde seg til, ettersom jeg ofte ikke klarer eller orker så mye, grunnet vedvarende depresjon ++. Jeg presser meg til å være sosial litt innimellom, fordi jeg føler jeg må, men det gir meg svært lite, og jeg har angst i forkant og er utmattet etterpå. Jeg kan også føle det er belastende ovenfor familien at jeg er som jeg er. For meg kan tanken på å være alene, uten familie og venner, virke befriende. Så deilig, å kunne slippe sosialt press og forventninger! Jeg vet imidlertid at det ville hatt en nedside: Opplevelsen av økt ensomhet og meningsløshet. 

Å være alene eller omgitt av andre, har både fordeler og ulemper om man er psyk og liksom ikke orker livet. Det er psyken som er problemet man må ta fatt i, venner eller ei. Og som RamonaK påpeker, har man alltid et valg. Om ikke annet, så kan man i hvert fall velge hvordan man vil forholde seg til de ulike mulighetene og begrensningene en selv og omgivelsene byr på. 

Anonymkode: 275e4...c57

Du har et valg om du ønsker å være alene også. Så slutt å syt over at du aldri får være alene.

Du vet ingenting om psykisk sykdom og hvordan alvorlig grader kan påvirke det sosiale livet ens. 

Anonymkode: 242f6...0f1

[RamonaK]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har et valg om du ønsker å være alene også. Så slutt å syt over at du aldri får være alene.

Du vet ingenting om psykisk sykdom og hvordan alvorlig grader kan påvirke det sosiale livet ens. 

Anonymkode: 242f6...0f1

Jeg synes dette var uberettiget, det var ingenting som var noe syting. Bare en kommentar om situasjonen til personen selv. 

Det være psykisk syk kan gjøre livet vanskelig og påvirke det sosiale livet, men det betyr fortsatt ikke at du ikke kan få noen venner osv. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har et valg om du ønsker å være alene også. Så slutt å syt over at du aldri får være alene.

Du vet ingenting om psykisk sykdom og hvordan alvorlig grader kan påvirke det sosiale livet ens. 

Anonymkode: 242f6...0f1

Jeg velger ofte å være alene. Jeg har ellers mistet store deler av mitt sosiale nettverk etter flere år som psyk, med lavt funksjonsnivå og høyt lidelsestrykk. Så joda, jeg vet en ting og to, jeg og. Jeg vet derimot ikke hvordan det er å være deg, jeg prøvde kun å gi deg et annet perspektiv. 

Anonymkode: 275e4...c57

[slabbedask]

2 timer siden, RamonaK skrev:

Uansett hva finnes det alltid alternativer eller valg. 

Som sagt, det vet du ikke noe om.

[slabbedask]

2 timer siden, RamonaK skrev:

Man kan oppsøke hjelp. Ta medisiner gå i terapi . Få venner på nettet.

Det er ikke alt det finnes medisiner eller terapi for. Og venner på nettet kan være like vanskelig som i RL.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, slabbedask skrev:

Og venner på nettet kan være like vanskelig som i RL.

Bra du er her, i hvert fall! Jeg synes du virker til å være en fin fyr. 

Anonymkode: 275e4...c57