Flere som har hatt en sånn her dag idag?

[Grendel]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Forklar det for meg da. Jeg har jo full forståelse for at det kan være vanskelig å få venner, men skjønner ikke at det 

 

Nei asperger går det ikke an å bli kvitt, men det er mulig å gå i terapi for å håndtere det så man kan leve så normalt som mulig. En kamerat av meg har diagnosen og har brukt mye tid og krefter på å bli bedre i sosiale relasjoner, han jobber og har et par gode venner. 

Jeg er ikke noen ekspert på aspergers, men det er i alle fall en spektrumslidelse. Selv om kameraten din klarer å få venner, så betyr det ikke at det er innen rekkevidde for alle. Jeg tror mange kjemper i årevis før de gir opp. Jeg tipper det er derfor du får såpass motbør på et velment innlegg. 

[RamonaK]

Akkurat nå, Grendel skrev:

Jeg er ikke noen ekspert på aspergers, men det er i alle fall en spektrumslidelse. Selv om kameraten din klarer å få venner, så betyr det ikke at det er innen rekkevidde for alle. Jeg tror mange kjemper i årevis før de gir opp. Jeg tipper det er derfor du får såpass motbør på et velment innlegg. 

Det er sant. Og som jeg prøver å få frem her, så har jeg full forståelse at for noen er det vanskelig. Men det betyr ikke at man ikke har et valg. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Grendel skrev:

Jeg er ikke noen ekspert på aspergers, men det er i alle fall en spektrumslidelse. Selv om kameraten din klarer å få venner, så betyr det ikke at det er innen rekkevidde for alle. Jeg tror mange kjemper i årevis før de gir opp. Jeg tipper det er derfor du får såpass motbør på et velment innlegg. 

Handler da ikke kun om asperger dette her i følge dol-politiet siden de skriver dette

 

Mange diagnoser har isolering som symptom, f.eks schizofrene, deprimerte, folk med sosial angst mm. Autister isolerer seg gjerne fordi de ikke klarer å inngå i sosiale relasjoner. Og for å komme med et eksempel:  en som er alvorlig deprimert klarer ikke å ta vare på seg selv og sin egen helse, de orker ikke å dusje eller pusse tennene. Hvor mange tror du vil bli venn med en som stinker og har huset fullt av hybelkaniner og skitne tallerkner? 

 

 

Anonymkode: a8f99...f4c

[Grendel]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Handler da ikke kun om asperger dette her i følge dol-politiet siden de skriver dette

 

Mange diagnoser har isolering som symptom, f.eks schizofrene, deprimerte, folk med sosial angst mm. Autister isolerer seg gjerne fordi de ikke klarer å inngå i sosiale relasjoner. Og for å komme med et eksempel:  en som er alvorlig deprimert klarer ikke å ta vare på seg selv og sin egen helse, de orker ikke å dusje eller pusse tennene. Hvor mange tror du vil bli venn med en som stinker og har huset fullt av hybelkaniner og skitne tallerkner? 

 

 

Anonymkode: a8f99...f4c

Det har du helt sikkert rett i. Jeg nevnte aspergers fordi det er noe jeg vet man har livet ut. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Det er sant. Og som jeg prøver å få frem her, så har jeg full forståelse at for noen er det vanskelig. Men det betyr ikke at man ikke har et valg. 

Det der er helt feil. Man kan ikke velge å ikke ha autisme, velge å ikke ha sosial angst, velge å ikke være deprimert. Merk at jeg nå snakker om de med alvorlig angst og alvorlig depresjon. De med kun mild depresjon klarer å være aktiv, klarer å ta vare på egen helse, vaske huset, men når en er ALVORLIG deprimert da er det ikke et valg.

Anonymkode: 242f6...0f1

[AnonymBruker]

1 time siden, Grendel skrev:

Asperger blir man ikke kvitt med verken medisiner eller terapi. Man kan i høyden lære å kompensere for det man er svak på. Det er folk med Asperger på DOL som har venner og familie, men det er unntaket. 

Nå har jeg lært i løpet av årene på DOL at noen med aspergers hater kaffeslabberas med fyrstekake og uendelige samtaler om dagliglivet ( korriger meg om jeg tar feil). Når man egentlig ikke liker å være med andre får man kanskje ikke så mange venner heller. 

Det der traff meg litt siden jeg har asperger, og jeg liker kaffeslabberas med fyrstekake når jeg er trygg. Uendelige samtaler om dagliglivet har jeg vansker med, jeg har lett for å falle i egne tanker om temaene ikke interesserer noe særlig, og jeg ikke konsentrer meg veldig om å følge med. Men jeg liker godt å være tilstede, og klarer å følge med i samtaler om "verdensproblemer", selv om jeg ikke har så mye å bidra med. Problemet er at jeg ikke bare må klare følge med på samtalen, jeg må også passe på å si de rette tingene til rett tid. Er det flere samtaler som foregår samtidig, eller mye støy i rommet blir det vanskelig å mobilisere nok til å "spille normal" i særlig grad. Jeg tømmes for energi av alt jeg må passe på og alle inntrykkene. Så for min del går det ikke på at jeg ikke liker mennesker, men det er krevende og koster ofte for mye til at jeg klarer det. Det gjør vondt å ofte ende opp som raringen i rommet, og da blir det ikke alltid like fristende å sosialisere så veldig. Om jeg klarer meg en gang, vil jeg på ett eller annet tidspunkt falle gjennom hos de samme folka likevel. I tillegg har jeg 100% stilling i en helt vanlig kontorjobb med en del møter og mye å holde kontroll på, og bruker sgs all energi til å mestre det. Det er knallhard jobbing. Jeg liker folk, og drømmer om å ha en venn eller to. Det er ikke så enkelt. 

Anonymkode: 0b7cf...4c4

[RamonaK]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det der er helt feil. Man kan ikke velge å ikke ha autisme, velge å ikke ha sosial angst, velge å ikke være deprimert. Merk at jeg nå snakker om de med alvorlig angst og alvorlig depresjon. De med kun mild depresjon klarer å være aktiv, klarer å ta vare på egen helse, vaske huset, men når en er ALVORLIG deprimert da er det ikke et valg.

Anonymkode: 242f6...0f1

Selvom man har autisme angst osv har man fortsatt valg når det kommer til hvordan en lever livet sitt. Man trenger ikke bare være diagnosen sin. 

Jeg har akkurat kommet ut av en alvorlig depresjon og psykotisk episode. Jeg stod opp hver dag, var med barna, fikk gjort en del husarbeid men det gikk tregt og det var vanskelig og det  var kanskje ikke så rent som det kunne ha vært. Men det gikk.

[Fru2020]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det der traff meg litt siden jeg har asperger, og jeg liker kaffeslabberas med fyrstekake når jeg er trygg. Uendelige samtaler om dagliglivet har jeg vansker med, jeg har lett for å falle i egne tanker om temaene ikke interesserer noe særlig, og jeg ikke konsentrer meg veldig om å følge med. Men jeg liker godt å være tilstede, og klarer å følge med i samtaler om "verdensproblemer", selv om jeg ikke har så mye å bidra med. Problemet er at jeg ikke bare må klare følge med på samtalen, jeg må også passe på å si de rette tingene til rett tid. Er det flere samtaler som foregår samtidig, eller mye støy i rommet blir det vanskelig å mobilisere nok til å "spille normal" i særlig grad. Jeg tømmes for energi av alt jeg må passe på og alle inntrykkene. Så for min del går det ikke på at jeg ikke liker mennesker, men det er krevende og koster ofte for mye til at jeg klarer det. Det gjør vondt å ofte ende opp som raringen i rommet, og da blir det ikke alltid like fristende å sosialisere så veldig. Om jeg klarer meg en gang, vil jeg på ett eller annet tidspunkt falle gjennom hos de samme folka likevel. I tillegg har jeg 100% stilling i en helt vanlig kontorjobb med en del møter og mye å holde kontroll på, og bruker sgs all energi til å mestre det. Det er knallhard jobbing. Jeg liker folk, og drømmer om å ha en venn eller to. Det er ikke så enkelt. 

Anonymkode: 0b7cf...4c4

Takk for en god beskrivelse av hvordan det kan være å ha Asbergers. Jeg tror det er mange som tenker at folk i autismespekteret ikke vil være sosiale eller ha venner. Du beskriver bra utfordringene i det sosiale som av og til kan stå i veien.

[ISW]

4 timer siden, slabbedask skrev:

 

Ta deg en bolle.

Jeg er på avvenning fra karbohydrater, og jeg finner utsagnet ditt krenkende da jeg ikke har denne muligheten. 
 

Det trigger også mitt behov for karbohydratfull destruktivitet. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, ISW skrev:

Jeg er på avvenning fra karbohydrater, og jeg finner utsagnet ditt krenkende da jeg ikke har denne muligheten. 
 

Det trigger også mitt behov for karbohydratfull destruktivitet. 

Når du har blitt avvendt fra karbohydrater, blir du sikkert et nytt og bedre menneske. Lykke til

Anonymkode: c0638...ac2

[AnonymBruker]

2 timer siden, RamonaK skrev:

Selvom man har autisme angst osv har man fortsatt valg når det kommer til hvordan en lever livet sitt. Man trenger ikke bare være diagnosen sin. 

Jeg har akkurat kommet ut av en alvorlig depresjon og psykotisk episode. Jeg stod opp hver dag, var med barna, fikk gjort en del husarbeid men det gikk tregt og det var vanskelig og det  var kanskje ikke så rent som det kunne ha vært. Men det gikk.

Nei, feil igjen. Man velger ikke diagnosen sin. Og man velger ikke hvor alvorlig den er. Det er jo fint for deg at du klarte å være sosial og leve et hekt normalt liv mens du avr både psykotisk og alvorlig deprimert (i følge deg selv), men det betyr ikke at andre har de samme forutsetningene. Jeg tror forøvrig ikke du vet hva det innebærer å være alvorlig deprimert. Ihvertfall ikke alvorlig deprimert over lang tid. Du vet, om en var så heldig å ha venner fra før av så forsvinner de en etter en da. Det samme med psykose. Selv så har jeg vært inn og u av psykose siden jeg var et lite barn og har aldri hatt muligheten til å få meg venner siden jeg har vært alt for syk. Jeg er også alt for syk til å få venner nå.

Anonymkode: 242f6...0f1

[AnonymBruker]

4 timer siden, RamonaK skrev:

Selvom man har autisme angst osv har man fortsatt valg når det kommer til hvordan en lever livet sitt. Man trenger ikke bare være diagnosen sin. 

Jeg har akkurat kommet ut av en alvorlig depresjon og psykotisk episode. Jeg stod opp hver dag, var med barna, fikk gjort en del husarbeid men det gikk tregt og det var vanskelig og det  var kanskje ikke så rent som det kunne ha vært. Men det gikk.

Kan du ikke være fornøyd med at du fikk det til. Andre er kanskje ikke like heldige

Anonymkode: c0638...ac2