AnonymBruker Skrevet 15. november 2020 Skrevet 15. november 2020 Jeg går til privatpraktiserende med avtale nå. Hun har kontor alene, ikke i et kontorfellesskap med andre behandlere. Jeg tenker ofte på om hun har noen form for profesjonelt nettverk eller støtteapparat til å takle alt hun blir fortalt i jobben. Merker at jeg bekymrer meg for hvordan hun skal takle det om jeg forteller om alt jeg har opplevd. De som jobber på DPS går jeg ut ifra har systemer som fanger opp om en behandler trenger å bearbeide noe, men de som tilsynelatende jobber alene, hva gjør de? Sitter de med alt alene? Noen som vet? Anonymkode: 34bd3...05c 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 15. november 2020 Skrevet 15. november 2020 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg går til privatpraktiserende med avtale nå. Hun har kontor alene, ikke i et kontorfellesskap med andre behandlere. Jeg tenker ofte på om hun har noen form for profesjonelt nettverk eller støtteapparat til å takle alt hun blir fortalt i jobben. Merker at jeg bekymrer meg for hvordan hun skal takle det om jeg forteller om alt jeg har opplevd. De som jobber på DPS går jeg ut ifra har systemer som fanger opp om en behandler trenger å bearbeide noe, men de som tilsynelatende jobber alene, hva gjør de? Sitter de med alt alene? Noen som vet? Anonymkode: 34bd3...05c Det er helt normalt å arbeide alene uten å ha behov for et spesielt nettverk. Man kan snakke og diskutere saker med kolleger, men det er ikke vanlig å ha behov for den type bearbeiding eller "støtte". Å ivareta seg selv handler ikke utelukkende om å "prate", men om å tilstrebe ha et ok privatliv. Å være kliniker er en jobb som alt annet, og dersom man arbeider privat har man gjerne med seg erfaring fra avdelinger/dps/div. fagteam slik at man vet hva man går til. Det klienter forteller er hørt og sett hundrevis av ganger hvert eneste år i mange år. Anonymkode: 25b42...bea 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 15. november 2020 Skrevet 15. november 2020 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er helt normalt å arbeide alene uten å ha behov for et spesielt nettverk. Man kan snakke og diskutere saker med kolleger, men det er ikke vanlig å ha behov for den type bearbeiding eller "støtte". Å ivareta seg selv handler ikke utelukkende om å "prate", men om å tilstrebe ha et ok privatliv. Å være kliniker er en jobb som alt annet, og dersom man arbeider privat har man gjerne med seg erfaring fra avdelinger/dps/div. fagteam slik at man vet hva man går til. Det klienter forteller er hørt og sett hundrevis av ganger hvert eneste år i mange år. Anonymkode: 25b42...bea Godt å høre. Jeg har tenkt at det må være ensomt å ikke ha kolleger og være alene på jobb hver dag. Tenkte det ble ekstra belastende når hun jobber med mennesker som har det vanskelig og må høre på uendelig mye dritt hver dag. Hadde ikke taklet det selv. Anonymkode: 34bd3...05c 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.