Bipolar 1 og lyst på barn.

[AnonymBruker]

Siden jeg var barn har jeg sett for meg å ha en egen familie. Jeg har alltid tenkt å få barn må være det største i verden. Da jeg var 20 år ble jeg gift, og det er jeg fortsatt. Vi har et godt ekteskap, eget hus, og dyr. Mannen min jobber fulltid, og jeg er hjemme på AAP på grunn av at jeg har bipolar lidelse.

Jeg har fått god oppfølging i flere år, og jeg får god hjelp fra FACT-teamet her jeg bor. Temaet "barn" har aldri kommet opp under behandling. Jeg vet ikke hvorfor de aldri har spurt. Selv har jeg aldri sagt noe, fordi jeg har tenkt at det har vært lurt å utsette til senere. Plutselig er det jo en del senere. Jeg er i 30-årene, og kjenner at den biologiske klokka tikker, og jeg er litt stresset. 

Behandlerne mine snakker en del om det å finne en meningsfylt aktivitet. Jeg har selv valgt å søke etter jobber, mest fordi jeg føler at det er det de og omgivelsene forventer. I denne prosessen, kjenner jeg at det hadde vært mer meningsfylt å få barn, enn å få meg en jobb. Kanskje tenker du at jeg bør velge begge deler, og jeg kan godt prøve, men er redd det kan blir for mye for meg. 

Det høres nok dumt ut, men jeg er redd for hvilke reaksjoner jeg vil få hvis jeg sier at vi ønsker oss barn. Redd for at behandlerne mine skal dømme meg, eller si at det ikke vil gå. Redd for å ødelegge opplegget deres, eller gi de mer jobb, da en graviditet ville krevd tettere oppfølging. Redd for å være til bry, eller å få drømmen knust. Jeg er klar over at det ville vært en risikograviditet, men prognosen er god med god oppfølgning fra start.

Og så må jeg tenke på økonomi, selv om det ikke er viktigst. Det koster jo å ha barn, og mister jeg retten til AAP (den går ut om sju måneder), har vi kanskje ikke råd til barn. Jeg kan ikke så mye om slike støtteordninger.

Jeg er litt lei meg, fordi jeg føler at jeg må følge systemet jeg er i, og det å få barn passer liksom ikke perfekt inn i det. Føler meg litt fanget, selv om jeg selv også er en del av problemet. Jeg er ikke så god til å hevde meg, eller å vite hva som er mine rettigheter, og jeg føler meg veldig underlegen overfor behandlerne mine fordi jeg har en sykdom.  😢 Ja. Følte bare for å si det til noen. 

 

Anonymkode: 32f7b...9fb

[AnonymBruker]

Få deg en jobb først så du får økonomisk stabilitet. Og klarer du å ha barn så klarer du å jobbe også. 

Anonymkode: 12f15...1ae

[stjernestøv]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Få deg en jobb først så du får økonomisk stabilitet. Og klarer du å ha barn så klarer du å jobbe også. 

Anonymkode: 12f15...1ae

Det er ikke sant, men syns det å få barn var mye tøffere enn å jobbe. Det er verdens vanskeligste yrke å være foreldre. 

[Marye]

Fått beskjed om at evt barn blir tatt fra meg. Man må være stabil i 2 år først

[AnonymBruker]

Hvis du går på medisiner burde du tenke deg godt om. De må du slutte med når du blir gravid. Hvordan fungerer du da?

Anonymkode: f5ac8...334

[Marye]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du går på medisiner burde du tenke deg godt om. De må du slutte med når du blir gravid. Hvordan fungerer du da?

Anonymkode: f5ac8...334

Man må ikke slutte på medisiner. I samarbeid med legene bruker man medisiner under oppfølging under graviditet 

[emilie321]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du går på medisiner burde du tenke deg godt om. De må du slutte med når du blir gravid. Hvordan fungerer du da?

Anonymkode: f5ac8...334

Jeg gikk på medisiner under mitt svangerskap, men med god oppfølging av både fastlege og psykiater. 

 

[girlinyellow]

1: Du burde snakke med FACT-teamet ditt, selv om det er litt stress. Kanskje de ikke dømmer deg så hardt som du frykter?

2: Hvis du først skal gjennom et svangerskap, skulle jeg tro at FACT-teamet vil være en veldig god støtte, og øke sjansen for at det går bra. 

3: Lykke til 🙂

[kupton]

Jeg har fulgt flere med BP gjennom svangerskap, og det går helt greit bare en planlegger det og har god oppfølging. Bortsett fra deg og din mann, må gruppen bestå av psykiater med god kompetanse på medisinering og BP, gynekolog/fødselslege og fastlege. Mot slutten av svangerskapet også jordmor.

Fint om du kan legge dette med jobb på hylla i noen år, og prioritere svangerskap og deretter omsorg for barnet.

Det med økonomi kan jeg ikke svare på, men du og mannen din finner noen som kan råde dere på dette.

Lykke til :-)