Erfaring med metakognitiv terapi?

[Janvl]

Hei! Jeg går for tiden til behandling ved DPS hvor det er stor fokus på såkalt metakognitiv terapi. Slik jeg har forstått det dreier dette seg om å trene seg til å "overse" negative tvangstanker, ikke prøve å løse dem, men akseptere at tankene er der uten å dvele og gruble over dem. Kanskje litt upresist...? 

Har noen dere erfaring med dette? Jeg har unnvikende og engstelig pf og slitt med dette hele mitt voksne liv. Det hadde jo vært veldig befriende å kunne overse negative angst-tanker som etterhvert kontrollerer livet ditt. Men jeg er ikke veldig optimistisk når det gjelder denne behandlingen. Min opplevelse av feks sosiale situasjoner preger meg sterkt, jeg får negative tanker med en gang og har ikke en opplevelse at jeg på noen måte klarer å overse det som skjer inne i meg og fokusere på ting rundt meg. Jeg kommer fortsatt til trene på det jeg lærer og håper jo at det etterhvert kan hjelpe meg. 

Har dere noen gode/dårlige erfaringer med denne terapiformen? 

[AnonymBruker]

På 30.11.2020 den 20.09, Janvl skrev:

Hei! Jeg går for tiden til behandling ved DPS hvor det er stor fokus på såkalt metakognitiv terapi. Slik jeg har forstått det dreier dette seg om å trene seg til å "overse" negative tvangstanker, ikke prøve å løse dem, men akseptere at tankene er der uten å dvele og gruble over dem. Kanskje litt upresist...? 

Har noen dere erfaring med dette? Jeg har unnvikende og engstelig pf og slitt med dette hele mitt voksne liv. Det hadde jo vært veldig befriende å kunne overse negative angst-tanker som etterhvert kontrollerer livet ditt. Men jeg er ikke veldig optimistisk når det gjelder denne behandlingen. Min opplevelse av feks sosiale situasjoner preger meg sterkt, jeg får negative tanker med en gang og har ikke en opplevelse at jeg på noen måte klarer å overse det som skjer inne i meg og fokusere på ting rundt meg. Jeg kommer fortsatt til trene på det jeg lærer og håper jo at det etterhvert kan hjelpe meg. 

Har dere noen gode/dårlige erfaringer med denne terapiformen? 

Absolutt verdt å prøve. Det er som du skriver .....akseptere tanker og følelser uten å reagere på de. Bli kjent med hva man reagerer på og overse reaksjonen. Ga meg en del aha opplevelser i forhold til hva jeg gjorde for å opprettholde f.eks min angst.  Rett og slett se på plagene kun som forstyrrelser man ikke gir respons på. Lykke til. 

Anonymkode: 89db6...1fe

[Eva Sofie]

På 30.11.2020 den 20.09, Janvl skrev:

Har dere noen gode/dårlige erfaringer med denne terapiformen? 

Jeg går ikke i metakognitiv terapi, men jeg har lest bl.a. i Psykologtidsskriftet.no at den er brukt ved personlighetsforstyrrelser, angstlidelser, depresjon og psykoser. Nylig kom det også en artikkel om bruk av den innen traumebehandling.

Min terapeut bruker det i blant på meg, har jeg registrert, for det var en gang jeg uttrykte at jeg følte på et sterkt selvhat da vi utforsket en hendelse. Da sa han litt overrasket "la følelsen fare forbi". Jeg følte først at han bagatelliserte følelsene mine, men jeg turte å ta ham på ordet, og forestilte meg selvhatet som en mørk sky som fløt forbi mellom oss og ble senere fjernere i rommet etter hvert som følelsene i meg ble svakere. Da forsto jeg at man må faktisk ikke handle på f.eks. følelser man kjenner som selvhat, forakt mot seg selv osv., men man kan la de passere i det stille - og følelsene vil på et vis brenne ut.

Jeg tror at om jeg skulle ha valgt en terapiretning, har jeg vel stor tro på metakognitiv terapi om man ønsker et verktøy for å mestre vanskelige følelser og tanker ved seg selv i det daglige. Dette er jo problemområdet i en del lidelser og som man særlig kan dra nytte av senere i livet.

[Janvl]

Hei! Har nå prøvd denne behandlingsformen en stund, og tenker at jeg vil fortsette, og kombinere med oppmerksomstrening som gjør det enklere å "bryte ut" av depressive tankerekker som til slutt nesten tar over livet ditt. Samtidig tenker jeg også at flere kan ha så tunge og vanskelige tanker at det blir vanskelig å bare se bort fra dem og rette oppmerksomheten utover. 

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer metakognitiv terapi når det gjelder symptomer og ekstremt altoverskyggende angstnivå i kroppen?

Jeg har det slik, og selv om jeg innimellom klarer å være litt roligere og fokusere på noe annet og kan gå til sengs md et litt roligere sinn,- så er natta likefullt urolig og morgenen etter ikke noe bedre til tross for at jeg var litt roligere på kvelden.  kan angstnivået og underbevisstheten fortsatt være aktivert? Og kan metakognitiv terapi hjelpe for dette også? (Har jo ikke noe kontroll over underbevisstheten og systemet generelt npår jeg ikke er våken).

Jeg har sterke symptomer hele tiden, og systemet mitt fyrer av med symptomer uansett hva jeg gjør og hodet kjører i full fart på egen frekvens selv om jeg ikke tenker på noe. Og pulsen kan til og med være forholdsvis lav.
Er metakognitiv terapi nyttig for slikt?

Anonymkode: 0076e...99f

[Trinity80]

Min erfaring er at kognitivt terapi i alle former ikke fungerer på ting som har manifestert seg i kroppen. Forskning backer også dette sterkt.

Er lite å hente å jobbe med tankene hvis symptomene er kroppslige og problematikken er psykosomatisk. Det nytter ikke stort å fortelle deg selv at kroppen skal oppføre seg på en viss måte. Satt på spissen: man kan ikke tenke seg ut av migrene.

Metakognitivt terapi fungerer utmerket til depresjon, mild angst som ikke er basert på traumer og ellers det som sitter i hodet.

I forskningen så sies det at grunnen til at mange i årevis går til terapi med tilbakevendende problematikk, er delvis fordi man ikke kan snakke seg ut av psykosomatiske plager. Da må man behandle kroppen, fordi det sitter i kroppen.

Kan finne link dersom noen er interessert. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (5 minutter siden):

Min erfaring er at kognitivt terapi i alle former ikke fungerer på ting som har manifestert seg i kroppen. Forskning backer også dette sterkt.

Er lite å hente å jobbe med tankene hvis symptomene er kroppslige og problematikken er psykosomatisk. Det nytter ikke stort å fortelle deg selv at kroppen skal oppføre seg på en viss måte. Satt på spissen: man kan ikke tenke seg ut av migrene.

Metakognitivt terapi fungerer utmerket til depresjon, mild angst som ikke er basert på traumer og ellers det som sitter i hodet.

I forskningen så sies det at grunnen til at mange i årevis går til terapi med tilbakevendende problematikk, er delvis fordi man ikke kan snakke seg ut av psykosomatiske plager. Da må man behandle kroppen, fordi det sitter i kroppen.

Kan finne link dersom noen er interessert. 

Interessant perspektiv. Men litt av teorien er jo at når symptomene opprettholder, forsterker og skaper angsten, så har man en ond sirkel og den må brytes, og at nettopp det å jobbe metakognitivt kan være løsningen på å få systemet til å skjønne at symptomene ikke er farlige og dermed avta. 

Nå er jo ikke metakognitiv terapi å snakke så mye, men å øve på å ikke gi opperksomhet, for så at det på sikt skal roe seg ned. 
 

Hvordan kunne man eventuelt jobber med kroppen for slikt? Har lite nytte av vanlige grounding, puste teknikker osv. Det kan tidvis roe det noe der og da, men det hjelper ikke på overordna angstalarmberedskap.

Anonymkode: 0076e...99f

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Interessant perspektiv. Men litt av teorien er jo at når symptomene opprettholder, forsterker og skaper angsten, så har man en ond sirkel og den må brytes, og at nettopp det å jobbe metakognitivt kan være løsningen på å få systemet til å skjønne at symptomene ikke er farlige og dermed avta. 

Nå er jo ikke metakognitiv terapi å snakke så mye, men å øve på å ikke gi opperksomhet, for så at det på sikt skal roe seg ned. 
 

Hvordan kunne man eventuelt jobber med kroppen for slikt? Har lite nytte av vanlige grounding, puste teknikker osv. Det kan tidvis roe det noe der og da, men det hjelper ikke på overordna angstalarmberedskap.

Anonymkode: 0076e...99f

Hvis man ser på som en somatisk sykdom, så kan man ikke tenke seg frisk. Man kan være åpen, positiv, ikke gi det oppmerksomhet, ha riktig innstilling og ha tillit til at ting går bra. Men man kan faktisk ikke tenke seg frisk fra visse lidelser.

Samme måte fungerer med psyken. Enkel regel er: sitter det bare i hodet hjelper det med terapi (meta beta alfa what ever), sitter det i kroppen må man ha tilgang til kropp og jobbe deretter. Ellers symptomlindrer man bare, og løser ikke faktiske problemet.

For å svare på det siste, behandling som fungerer med større hell i slike tilfeller:

Endret 8. desember 2023 av Trinity80

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (6 minutter siden):

Hvis man ser på som en somatisk sykdom, så kan man ikke tenke seg frisk. Man kan være åpen, positiv, ikke gi det oppmerksomhet, ha riktig innstilling og ha tillit til at ting går bra. Men man kan faktisk ikke tenke seg frisk fra visse lidelser.

Samme måte fungerer med psyken. Enkel regel er: sitter det bare i hodet hjelper det med terapi (meta beta alfa what ever), sitter det i kroppen må man ha tilgang til kropp og jobbe deretter. Ellers symptomlindrer man bare, og løser ikke faktiske problemet.

For å svare på det siste, behandling som fungerer med større hell i slike tilfeller:

Det kan jo delvis sitte i hodet når man bruker så ekstremt mye tid og ressurser bevisst og ubevisst på å fokusere, sjekke, monitorer, analysere symptomer for eksempel. Da vil vel metakognitiv terapi være nyttig? 

Anonymkode: 0076e...99f

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det kan jo delvis sitte i hodet når man bruker så ekstremt mye tid og ressurser bevisst og ubevisst på å fokusere, sjekke, monitorer, analysere symptomer for eksempel. Da vil vel metakognitiv terapi være nyttig? 

Anonymkode: 0076e...99f

Jeg må avklare at det jeg skriver omhandler metakognitivt terapi og traumebehandling. Sånn at vi vet at vi snakker om det samme.

Der fungerer det dårlig, kort fortalt fordi tradisjonell psykoterapi samhandler med den rasjonelle delen av hjernen (neocortex), men traumer er ikke lagret der, men i den emosjonelle hjernen (det limbiske systemet) og i kroppen. 

Videre så kan ikke alltid traumet settes ord på. Og dette er fordi det ikke lagres riktig og forblir lagret i kroppen gjennom kroppslige opplevelser, lukter, bilder eller lyder. Behandlingen er dermed best med «nedenfra-opp»-tilnærminger; det vil si at de starter fra følelser og sansninger, fra det som er automatisk og emosjonelt, for senere å gå videre til rasjonalitet og verbale uttrykk.

Ser du da at metakognitivt terapi ikke har noe for seg med tanke på slik problematikk? Løser sikker mye annet, men akkurat her kommer det til kort. 

For all del, om man ønsker å se om det er noe for én så er det bare å teste. 

Endret 8. desember 2023 av Trinity80

[kupton]

Her kan dere lese hva vitenskapen sier om metakognitiv terapi og ptsd:

https://scholar.google.no/scholar?hl=no&as_sdt=0%2C5&q=metacognitive+therapy+ptsd&oq=metacognitive+therapy+

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (5 minutter siden):

Jeg må avklare at det jeg skriver omhandler metakognitivt terapi og traumebehandling. Sånn at vi vet at vi snakker om det samme.

Der fungerer det dårlig, kort fortalt fordi tradisjonell psykoterapi samhandler med den rasjonelle delen av hjernen (neocortex), men traumer er ikke lagret der, men i den emosjonelle hjernen (det limbiske systemet) og i kroppen. 

Videre så kan ikke alltid traumet settes ord på. Og dette er fordi det ikke lagres riktig og forblir lagret i kroppen gjennom kroppslige opplevelser, lukter, bilder eller lyder. Behandlingen er dermed best med «nedenfra-opp»-tilnærminger; det vil si at de starter fra følelser og sansninger, fra det som er automatisk og emosjonelt, for senere å gå videre til rasjonalitet og verbale uttrykk.

Ser du da at metakognitivt terapi ikke har noe for seg med tanke på slik problematikk? Løser sikker mye annet, men akkurat her kommer det til kort. 

For all del, om man ønsker å se om det er noe for én så er det bare å teste. 

Det er jeg enig i, og forstår. 
Dog usikker på om alle symptomer er noe som har manifestert seg i kroppen slik du beskriver,  eller er mer symptomer på en aktiv angst. 
Jeg vet at i mitt tilfelle at jeg har fått en voldsom angst for angsten/symptomene og sliter med å fokusere på noe annet. I det tilfellet tenkte jeg kanskje metakogniv jobbing kunne hatt noe for seg.

men høres veldig interessant ut denne tilnærmingen- vet du noe om hvordan det forgår i praksis? Hvordan man får tak i det automatiske og emosjonelle for så å uttrykke verbalt? 
Men som du sier gjelder dette traumer, og da sikkert noe spesifikt, eller brukes det i mer generelle angst/traume og?

Anonymkode: 0076e...99f

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er jeg enig i, og forstår. 
Dog usikker på om alle symptomer er noe som har manifestert seg i kroppen slik du beskriver,  eller er mer symptomer på en aktiv angst. 
Jeg vet at i mitt tilfelle at jeg har fått en voldsom angst for angsten/symptomene og sliter med å fokusere på noe annet. I det tilfellet tenkte jeg kanskje metakogniv jobbing kunne hatt noe for seg.

men høres veldig interessant ut denne tilnærmingen- vet du noe om hvordan det forgår i praksis? Hvordan man får tak i det automatiske og emosjonelle for så å uttrykke verbalt? 
Men som du sier gjelder dette traumer, og da sikkert noe spesifikt, eller brukes det i mer generelle angst/traume og?

Anonymkode: 0076e...99f

For angst er nok metakognitivt terapi noe å forsøke, om angsten ikke er symptom på traume. Ikke lett dette, det er derfor man ikke må gi opp. En balanse mellom å problematisere det meste og vite at man ikke er okei og trenger hjelp. 
 

Tilnærmingen brukes i generell traumebehandling har jeg lært, en som har spesialisert seg på slik behandling kan nok hjelpe - tverrfaglig er nydelig hjelp å få. Jeg har vært borti psykosomatisk behandling, medisinering, terapi av ulike former, eksponering osv osv. En blanding fungerte for meg, men da arbeid med kropp. Før det oppsøkte jeg åresvis med samtaleterapi (inkludert MKT), uten endring.

Jeg har vært i såpass heftig runde med behandling (med stort hell) at jeg nå er på det stadiet hvor jeg kan sitte for meg selv med det jeg tenker, føler og persiperer. Kroppen har funnet roen i situasjoner hvor den vanligvis hadde gått helt i vrangen. 

Jeg har som alle gode og mindre gode dager, men livet skal være litt problematisk 😉 Og dermed magisk. 

Endret 8. desember 2023 av Trinity80

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (49 minutter siden):

For angst er nok metakognitivt terapi noe å forsøke, om angsten ikke er symptom på traume. Ikke lett dette, det er derfor man ikke må gi opp. En balanse mellom å problematisere det meste og vite at man ikke er okei og trenger hjelp. 
 

Tilnærmingen brukes i generell traumebehandling har jeg lært, en som har spesialisert seg på slik behandling kan nok hjelpe - tverrfaglig er nydelig hjelp å få. Jeg har vært borti psykosomatisk behandling, medisinering, terapi av ulike former, eksponering osv osv. En blanding fungerte for meg, men da arbeid med kropp. Før det oppsøkte jeg åresvis med samtaleterapi (inkludert MKT), uten endring.

Jeg har vært i såpass heftig runde med behandling (med stort hell) at jeg nå er på det stadiet hvor jeg kan sitte for meg selv med det jeg tenker, føler og persiperer. Kroppen har funnet roen i situasjoner hvor den vanligvis hadde gått helt i vrangen. 

Jeg har som alle gode og mindre gode dager, men livet skal være litt problematisk 😉 Og dermed magisk. 

Ja er vel ikke bare bare å vite om angsten er symptom på traume eller ikke, jeg mistenker litt at det er noe traumatisk involvert for min del. Samtidig så er det jo en angst for symptomene og et oppheng i det ikke til særlig hjelp og øker og forsterker jo bare alt. 
Kanskje man må ha en kombinasjonstilnærming.

Kjenner jo på at å snakke om ting er vanskelig nå når det bare er symptomer og fokus og en opphengt angstaktivering, så noe må skje på det kroppslige planet først.noe må roe seg ned. Psykolog mener jo at metakognitiv terapi kan hjelpe ved å endre måten man reagerer på symptomene på. Gir jo mening, men samtidig en hard og nesten umulig jobb når det fyres av hele tiden på ene elller andre måten. Men helt klart, man MÅ jo endre noe i atferden, når egen atferd opprettholder og forsterker alt. 

Høres interessant ut med de tilnærmingene da. Men skjønner ikke helt hvordan man gjør det helt konkret, dette med å ta utg punkt i kroppen og så komme til tankene. Har du et konkret eksempel på hvordan metoden fungerer? Roet både symptomene og angsten seg av dette?
 

 

Anonymkode: 0076e...99f

[kupton]

Jeg synes du skal forsøke mct for din angst helt uavhengig av hva årsaken måtte være. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja er vel ikke bare bare å vite om angsten er symptom på traume eller ikke, jeg mistenker litt at det er noe traumatisk 

Anonymkode: 0076e...99f

Hva mener du? Mener du om du er usikker på om det har skjedd et traume, eller om angsten er noe som bare har kommet.

Anonymkode: c0367...c26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva mener du? Mener du om du er usikker på om det har skjedd et traume, eller om angsten er noe som bare har kommet.

Anonymkode: c0367...c26

Angsten har bare kommet voldsomt ja, og jeg vet jo at jeg har fått det pga følelser og noe vansklig, men om det er traumer av det eller om det bare er angst som en reaksjon på overveldelse og deretter angst for angsten og opprettholdelse av det som har eskalert vet jeg ikke riktig. Og som sagt er det traumatisk å oppleve å ha det sånn og ikke klare å slappe av eller hjelpe seg selv, og dermed være helt utrygg og uten funksjon. Så er antageligvis en slags traumatisk angst, samtidig som jeg selv opprettholder det på et vis. 🤷‍♀️ 

Anonymkode: 0076e...99f

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja er vel ikke bare bare å vite om angsten er symptom på traume eller ikke, jeg mistenker litt at det er noe traumatisk involvert for min del. Samtidig så er det jo en angst for symptomene og et oppheng i det ikke til særlig hjelp og øker og forsterker jo bare alt. 
Kanskje man må ha en kombinasjonstilnærming.

Kjenner jo på at å snakke om ting er vanskelig nå når det bare er symptomer og fokus og en opphengt angstaktivering, så noe må skje på det kroppslige planet først.noe må roe seg ned. Psykolog mener jo at metakognitiv terapi kan hjelpe ved å endre måten man reagerer på symptomene på. Gir jo mening, men samtidig en hard og nesten umulig jobb når det fyres av hele tiden på ene elller andre måten. Men helt klart, man MÅ jo endre noe i atferden, når egen atferd opprettholder og forsterker alt. 

Høres interessant ut med de tilnærmingene da. Men skjønner ikke helt hvordan man gjør det helt konkret, dette med å ta utg punkt i kroppen og så komme til tankene. Har du et konkret eksempel på hvordan metoden fungerer? Roet både symptomene og angsten seg av dette?
 

 

Anonymkode: 0076e...99f

For meg var det feks. problematikk med dissosiasjon og høy angst forbundet med det å være i et behandlingsrom. Altså som lege/ fysioterapeut/ sykehus osv. Jeg visste ikke at jeg hadde angst fordi jeg nettopp dissosierte. Dette slo seg i heftig runde med nye somatiske plager, utmattelse osv. Det hele toppet seg med intenst depresjon.

Som du ser så kunne jeg ha fått behandling kun for depresjonen, noe jeg fikk i mange år. Det var da samtaleterapi i ulike former. Nyeste var ACT 🫠

Behandlingen som foregår er kompleks, og som jeg skrev tverrfaglig. Snakk med din behandler for hva som fungerer nettopp for deg. Blir en lang bok å skrive om det her. 

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Angsten har bare kommet voldsomt ja, og jeg vet jo at jeg har fått det pga følelser og noe vansklig, men om det er traumer av det eller om det bare er angst som en reaksjon på overveldelse og deretter angst for angsten og opprettholdelse av det som har eskalert vet jeg ikke riktig. Og som sagt er det traumatisk å oppleve å ha det sånn og ikke klare å slappe av eller hjelpe seg selv, og dermed være helt utrygg og uten funksjon. Så er antageligvis en slags traumatisk angst, samtidig som jeg selv opprettholder det på et vis. 🤷‍♀️ 

Anonymkode: 0076e...99f

Jeg hadde startet light, som @kupton skriver, med metakognitivt. Om dette ikke fungerer så kan man heller da sette i gang mer heavy duty.

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (4 minutter siden):

For meg var det feks. problematikk med dissosiasjon og høy angst forbundet med det å være i et behandlingsrom. Altså som lege/ fysioterapeut/ sykehus osv. Jeg visste ikke at jeg hadde angst fordi jeg nettopp dissosierte. Dette slo seg i heftig runde med nye somatiske plager, utmattelse osv. Det hele toppet seg med intenst depresjon.

Som du ser så kunne jeg ha fått behandling kun for depresjonen, noe jeg fikk i mange år. Det var da samtaleterapi i ulike former. Nyeste var ACT 🫠

Behandlingen som foregår er kompleks, og som jeg skrev tverrfaglig. Snakk med din behandler for hva som fungerer nettopp for deg. Blir en lang bok å skrive om det her. 

Ja komplisert! Jeg er sånn hele tiden jeg nå da, så skjønner ikke helt hvordan angripe det. Behandler har nevnt mkt, men jeg er i tvil om det er tilstrekkelig /gjennomførbart med såpass høyt symptomtrykk og lite tilgang på å jobbe med tanker. Angsten og symptonene har overhånd 

Anonymkode: 0076e...99f