Utrygg på alle valg i livet. Angrer og blir motivert om hverandre

[AnonymBruker]

Jeg sitter og ser på studier og jeg tenker at det er bare å ha selvdisiplin så går dette som bare det. Men så kommer angsten og fortiden og forteller hvor galt dette gikk sist, og at jeg bør tenke meg om, at det er faktisk ikke bare å gjøre ting: Det er dyrt, det blir et tapsprosjekt, du vet ikke hva du går til, du gjør dette bare fordi det forventes av samfunnet.
Så kommer motivasjonen og sier: Du finner bare unnskyldninger for å ikke handle, det er faktisk bare å ha selvdisiplin.
Så kommer økonomen i meg og sier at det er bortkastede og risikable penger og at jeg ikke blir tatt like seriøst dersom jeg skal betale meg inn på et studie: Dette er dyrrt, du kaster penger ut vinduet, du gjør dette bare for at samfunnet skal like deg.
Så kommer presseren i meg frem igjen og sier at jeg må slutte å huske på alt som gikk galt og bare kaste meg i det. 
Så spør jeg meg, hvorfor vil jeg studere? For meg selv, fordi dette er jobber jeg vil trives i og egner meg som? Eller fordi samfunnnet krever at vi studerer? 
Jeg føler meg så misslykket ofte, andre er ferdige med mye i livet og jeg er et fiasko. 
 

Anonymkode: f0aa7...d91

[AnonymBruker]

Vil studiet faktisk gi arbeid?

Vil studiet gjøre situasjonen din etter endt fullføring bedre enn den er i dag?

Har du vurdert en slagplan på hvilke tiltak du kan iverksette dersom det butter i mot (slik som mentorordninger på studiestedet, samtale med rådgiver osv.)?

Anonymkode: 25b1c...53c

[Sol1973]

Du er ikke mislykket fordi du ikke har fullført et studie. 

Dessuten det er mange som studerer i voksen alder.