Hvor frisk bør man være psykisk før man burde få barn?

[AnonymBruker]

Din mening? 

Anonymkode: bd849...ab5

[Eva Sofie]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Din mening? 

Anonymkode: bd849...ab5

En kan jo ha en alvorlig diagnose, men likevel et godt funksjonsnivå - og motsatt. Som det har blitt sagt et annet sted her på forumet for noen dager siden i en annen tråd, er det ikke sykdommen/diagnosen i seg selv som avgjør om en er i stand til å ivareta et barn eller ikke, men helhetsvurderingen av situasjonen. Det er også bevist at en del fysisk og psykisk friske foreldre ikke evner å ivareta barna sine på en god nok måte - da er det andre forhold som spiller inn. En kan ikke se på ett forhold isolert sett og si at "du er egnet/ikke egnet som forelder".

[kupton]

I hvert fall så frisk at en ikke trenger hjelp selv. 

[Glitter]

Jeg snakket med min behandler om mine barn i dag, hvor jeg funderte på om hva som hadde skjedd hvis barnefar hadde dødd. Da hadde jeg jo gjort alt i min makt for å fungere godt nok til at de kunne bodd hos meg, men gjerne med avlastningshjem og slikt i regi av barnevernet. Om jeg hadde klart det og om barnevernet hadde latt meg få prøve. Hadde gjort alt jeg kunne for at de skulle slippe fosterhjem, men samtidig måtte jo jeg og barnevernet vurdert om alt jeg kunne ville vært godt nok. 

Jeg tror nok mange psykisk syke presser seg svært hardt for å fungere for sine barn. Ikke alle klarer det da, men jeg tror de fleste virkelig ønsker det. Men en del av det å være god forelder er jo også å klare å se når man ikke klarer å ivareta de godt nok. Uansett hvor vondt det måtte være.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, kupton skrev:

I hvert fall så frisk at en ikke trenger hjelp selv. 

Hva mener du med hjelp da? Å gå til psykolog eller DPS? Burde man ikke sette i gang med barn hvis man må det? 

Anonymkode: bd7db...0a7

[kupton]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med hjelp da? Å gå til psykolog eller DPS? Burde man ikke sette i gang med barn hvis man må det? 

Anonymkode: bd7db...0a7

Ja, med mindre en er nær grensa på alder, synes jeg en skal vente med barn til en er ferdigbehandlet. I tillegg synes jeg en ekstra skal vurdere hvor mange barn en har overskudd til å følge opp.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, kupton skrev:

Ja, med mindre en er nær grensa på alder, synes jeg en skal vente med barn til en er ferdigbehandlet. I tillegg synes jeg en ekstra skal vurdere hvor mange barn en har overskudd til å følge opp.

Hva synes du om å få barn hvis man har angst, depresjon eller annen psykisk lidelse, men uten at man går i behandling for det da? Hva med store søvnvansker? Og hva med medisiner? Man klarer seg ikke selv hvis man må bruke medisiner. Så det du i bunn og grunn sier er at man ikke skal ha barn hvis man sliter med noe. Det vil utelukke en tredjedel av befolkningen, ganske halvparten. Men enig med deg jeg. Man bør ikke få barn om man er syk eller har store problemer med noe i livet sitt. Barn bør være forbeholdt de med alt på stell psykisk, fysisk, sosialt og arbeidsmessig. Man må jo ha overskudd og energi til barna og kapasitet til å følge dem opp. Jeg har heldigvis ingen barn. 

Anonymkode: bd7db...0a7

[aa-k-j]

Jeg valgte bort barn tidlig fordi jeg trenger mer hjelp enn jeg får. Har merket jeg kun har overskudd under oppe periodene og et barn krever og har rett på mer overskudd fra meg enn det. Merker det godt når jeg besøker venninna mi som har en gutt på 3 år. 

[kupton]

Hvis en er frisk med medisiner, er en i denne sammenheng frisk. 

[cilie]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med store søvnvansker?

Da er man i hvert fall godt vant med avbrutt søvn! 

Lever man et «normalt liv» og kan tilby et barn et «normalt liv,» er det vel ingen grunn til ikke å få barn... 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, cilie skrev:

Da er man i hvert fall godt vant med avbrutt søvn! 

Lever man et «normalt liv» og kan tilby et barn et «normalt liv,» er det vel ingen grunn til ikke å få barn... 

Man har ikke et normalt liv hvis man har store søvnvansker vel. Det friske er å få nok søvn og være uthvilt nok til å klare seg bra på livets ulike arenaer. Det friske er å kunne fungere normalt i jobb og på de vanlige livsområdene. Kronisk mangel på god søvn er veldig ødeleggende, det vet jeg veldig mye om siden jeg har sett det på nært hold. Det fører til dårlig funksjon og dårlig livskvalitet. Da er det ikke lurt å sette i gang med barn på toppen av det hele. Man blir nemlig syk av kronisk mangel på søvn. Og syke som ikke har effekt av behandling bør ideelt sett ikke ha barn slik jeg forstod Kupton. Hvis du har levd lenge med dårlig søvn vet du hvor ødelagt man kan bli av det. 

Men skal man ta alle slike hensyn burde svært få få barn og det er jo ikke slik livet er. 

Anonymkode: bd7db...0a7

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke barn. Nå er jeg i 40 årene (andre halvdel), og det ble ikke sånn. Da jeg hadde samboere i 20 årene så hadde jeg lyst på å bli far, men det ble ikke slik. Når ting ble som de ble med psykose rundt 26 års alder så var det kanskje like greit.

Jeg tenker er man ikke frisk nok til å jobbe er man ikke frisk nok til å få barn.

Anonymkode: 2f31e...97c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk ikke barn. Nå er jeg i 40 årene (andre halvdel), og det ble ikke sånn. Da jeg hadde samboere i 20 årene så hadde jeg lyst på å bli far, men det ble ikke slik. Når ting ble som de ble med psykose rundt 26 års alder så var det kanskje like greit.

Jeg tenker er man ikke frisk nok til å jobbe er man ikke frisk nok til å få barn.

Anonymkode: 2f31e...97c

Det er jeg helt enig med deg i. 
Klarer man ikke å forsørge seg selv, burde man ikke få barn.

Anonymkode: 1e6b1...3c0

[AnonymBruker]

For min del tenker jeg at man også burde vurdere om dette er noe som kan gå i arv. Om det er en sykdom som har gitt deg store vansker i livet, vil du virkelig at dine barn også skal risikere å få dette? Jeg er "bare" deprimert, men ønsker ikke at noen andre skal måtte oppleve dette så jeg har sterilisert meg.

Anonymkode: 6c8b6...4a6

[Glitter]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

For min del tenker jeg at man også burde vurdere om dette er noe som kan gå i arv. Om det er en sykdom som har gitt deg store vansker i livet, vil du virkelig at dine barn også skal risikere å få dette? Jeg er "bare" deprimert, men ønsker ikke at noen andre skal måtte oppleve dette så jeg har sterilisert meg.

Anonymkode: 6c8b6...4a6

Det er også noe å tenke på. Jeg er redd mine skal slite. Eldste har ADHD og autistiske trekk, men tror ikke det er nok til at han har AS heldigvis. Så er det de andre diagnosene jeg virkelig ikke ønsker for barna mine. Men foreløpig ser jeg ikke tegn til det. Men de er jo ennå små. Likevel, jeg hadde min første depresjon da jeg var like gammel som min eldste. 

Jeg hadde dog ikke fått barn hvis jeg visste hvor ille det til slutt skulle bli da. 

[AnonymBruker]

Når vi snakker om arv og sånn. Jeg har schizofreni, som selvfølgelig er en tung lidelse. Likevel er jeg glad i livet, glad for at mamma valgte å få meg. Så mange gode opplevelser også, som jeg ikke ville vært foruten. Jeg kunne tenke meg å få barn en dag, men har ikke enda bestemt meg for om genetikken skal være avgjørende. Det som betyr mest er vel at JEG er frisk nok til å kunne være der for barnet mitt, uansett hva hen skulle utvikle av somatiske eller psykologiske plager. Da må jeg i såfall være så langvarig stabil og fungerende at legen min ikke fraråder det. 

Anonymkode: 99d62...447

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når vi snakker om arv og sånn. Jeg har schizofreni, som selvfølgelig er en tung lidelse. Likevel er jeg glad i livet, glad for at mamma valgte å få meg. Så mange gode opplevelser også, som jeg ikke ville vært foruten. Jeg kunne tenke meg å få barn en dag, men har ikke enda bestemt meg for om genetikken skal være avgjørende. Det som betyr mest er vel at JEG er frisk nok til å kunne være der for barnet mitt, uansett hva hen skulle utvikle av somatiske eller psykologiske plager. Da må jeg i såfall være så langvarig stabil og fungerende at legen min ikke fraråder det. 

Anonymkode: 99d62...447

Jobber du, eller kan komme ut i jobb?

Jeg skal innrømme at iblant så  har jeg veldig lyst på barn, men diagnosene mine har gjort meg uføretrygdet så jeg føler at det på en måte er en dårlig ide..partneren min er jo frisk, men hvis ha sender opp med å gå fra meg så vet jeg at jeg vil ikke kunne klare å fungere som annet enn helgemamma.

Anonymkode: e5afd...7aa

[AnonymBruker]

Burde fattige få barn? 

Anonymkode: f5361...410

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Burde fattige få barn? 

Anonymkode: f5361...410

Nei, jeg syns ikke det.

Anonymkode: e5afd...7aa

[AnonymBruker]

På 11.2.2021 den 15.48, AnonymBruker skrev:

Din mening? 

Anonymkode: bd849...ab5

Frisk nok til å jobbe.

Anonymkode: 1d2e7...cab