Skrive dagbok og la psykologen lese den

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med det? Ville du gjort det, såfall hvorfor / hvorfor ikke?

Anonymkode: 4a113...9fe

[AnonymBruker]

nei, ikke en personlig dagbok, men en dagbok som omhandler det vi snakker om i terapi er noe annet. Ser ikke poenget med å la behandler lese, det er langt bedre å øve seg på å snakke om det du har skrevet selv  

Anonymkode: bd20c...d72

[Villanda]

Dagbok og dagbok. Skrev nesten altid til timene før. Nå snakker jeg. Nå føles det helt ok å snakke. 😊. Vet ikke hvordan det har gått til. Redd for å snakke i abdre sammenhenger også før. Det er jeg lite nå.

[Eva Sofie]

Jeg leverte fra meg mye skriftlig før. Etter hvert innså jeg at det å sette muntlige ord på det vanskelige mens mottaker satt i samme rom og kanskje til og med så på meg og jeg måtte sitte å se på h*n, var min største utfordring. Det er til tider svært vanskelig å bare få uttalt ordene. Det skriftlige språket leker jeg meg bare med og kan lure meg mer unna og bak, men når jeg må si det høyt selv blir jeg forsvarsløs og alt kommer nært på. Jeg gjør det hele bevisst vanskeligere for meg selv.

Men her er vi ulike - og jeg tenker at en bør velge det en fårr mest utbytte av i terapien. Det er ikke nødvendigvis det som føles mest bekvemt. Jeg hadde åpenbart hatt det lettere om jeg fortsatt hadde valgt å levere en del skriftlig til terapeuten min, men på den annen side er jeg redd at det terapeutiske utbyttet ikke hadde vært like stort.

Hva med å snakke med behandleren din om tankene dine? Mange behandlere tror jeg tenker det er en fin idé, men jeg vet at jeg har gått til et par opp igjennom som kanskje kan argumentere for at en bør velge noe annet. Det er ikke derfor jeg ikke leverer noe skriftlig fra meg i dag.

Håper du finner en løsning som passer for deg