Sønnen min skal henvises til BUP pga meg.

[Fru2020]

Det ble bestemt idag. Han har vært til en samtale hos en psykolog som sier han har traumer pga min sykdom og at han trenger videre oppfølging fra BUP.

Det er kjempetragisk. Min sykdom har ikke bare gått utover meg, men også han som jeg har ansvar for å ta vare på. Min redsel er at dette blir noe som han tar med seg resten av livet og at det gjør han sårbar for psykisk sykdom også senere i livet.

Drittsykdom.

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Måtte bare få det ut....

 

 

[E7H7]

Fru2020 skrev (16 minutter siden):

Det ble bestemt idag. Han har vært til en samtale hos en psykolog som sier han har traumer pga min sykdom og at han trenger videre oppfølging fra BUP.

Det er kjempetragisk. Min sykdom har ikke bare gått utover meg, men også han som jeg har ansvar for å ta vare på. Min redsel er at dette blir noe som han tar med seg resten av livet og at det gjør han sårbar for psykisk sykdom også senere i livet.

Drittsykdom.

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Måtte bare få det ut....

 

 

Skjønner at det er leit at din sønn er påvirket av din sykdom, men det er VELDIG BRA at han får hjelp! 

Du må forsøke å fokusere på det positive, mange pårørende (inkl. barn) blir påvirket av familiemedlemmers sykdom, men alt for få får oppfølging/hjelp.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (32 minutter siden):

Det ble bestemt idag. Han har vært til en samtale hos en psykolog som sier han har traumer pga min sykdom og at han trenger videre oppfølging fra BUP.

Det er kjempetragisk. Min sykdom har ikke bare gått utover meg, men også han som jeg har ansvar for å ta vare på. Min redsel er at dette blir noe som han tar med seg resten av livet og at det gjør han sårbar for psykisk sykdom også senere i livet.

Drittsykdom.

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Måtte bare få det ut....

 

 

det er ikke din feil at du er syk. han henvises pga situasjonen og også som ledd i forebygging. uansett sykdom til foreldre burde barn følges opp langt tettere, vær glad han får hjelp heller du

Anonymkode: 4216a...9bf

[stjernestøv]

Fru2020 skrev (3 timer siden):

Det ble bestemt idag. Han har vært til en samtale hos en psykolog som sier han har traumer pga min sykdom og at han trenger videre oppfølging fra BUP.

Det er kjempetragisk. Min sykdom har ikke bare gått utover meg, men også han som jeg har ansvar for å ta vare på. Min redsel er at dette blir noe som han tar med seg resten av livet og at det gjør han sårbar for psykisk sykdom også senere i livet.

Drittsykdom.

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Måtte bare få det ut....

 

 

På BUP og andre i systemet trodde de det var pga min sykdom min sønn slet, men han fikk mange diagnoser etter hvert før det endte opp med asperger. Morens psyke påvirket barna sa de, men jammen påvirker barnas psyke moren også. Det var utrolig krevende å være syk selv og å ha et sykt barn, utrolig at det gikk. 

[AnonymBruker]

Det er forferdelig vanskelig å vokse opp med en psykisk syk forelder ( har gjort det selv dessverre ). Man blir merket for livet og sårbarheten og arrene bærer man med seg i bagasjen.

Men det er veldig bra at BUP faktisk tar tak i dette nå, for da har han et mye bedre utgangspunkt for forebygging! Å vokse opp med psyke foreldre betyr heller ikke at det ikke vil gå bra. Min søster som har hatt samme oppvekst som meg har idag mann, barn og jobber fulltid som psykolog. 

 

Anonymkode: c6a3e...0b4

[Gjest Anonym 2]

Fint at han får hjelp. Viktig å snakke sammen og ufarligjøre situasjonen. Jeg var jo syk da de to yngste barna var i tenårene. Jeg fikk ikke snakket med dem,  men nå etter at de har kommet over tenårene har vi snakket ut om det. Heldigvis har vi et godt forhold nå, og de har ikke tatt noen skade av det som skjedde. De forstod egentlig ikke helt hva som skjedde,  og sier i dag at de hadde det bra, og har det bra i dag.

[Gjest Anonym 2]

Anonym 2 skrev (37 minutter siden):

Fint at han får hjelp. Viktig å snakke sammen og ufarligjøre situasjonen. Jeg var jo syk da de to yngste barna var i tenårene. Jeg fikk ikke snakket med dem,  men nå etter at de har kommet over tenårene har vi snakket ut om det. Heldigvis har vi et godt forhold nå, og de har ikke tatt noen skade av det som skjedde. De forstod egentlig ikke helt hva som skjedde,  og sier i dag at de hadde det bra, og har det bra i dag.Selvfølgelig er det vondt å høre at barna mine trodde på det jeg sa, jeg sa litt rare ting. De følte seg litt opphøyet i forhold til de andre barna på skolen. Det gikk ikke så bra. Glad nå for at vi har fått pratet ut.

 

[Gjest Anonym 2]

Fru2020 skrev (7 timer siden):

Det ble bestemt idag. Han har vært til en samtale hos en psykolog som sier han har traumer pga min sykdom og at han trenger videre oppfølging fra BUP.

Det er kjempetragisk. Min sykdom har ikke bare gått utover meg, men også han som jeg har ansvar for å ta vare på. Min redsel er at dette blir noe som han tar med seg resten av livet og at det gjør han sårbar for psykisk sykdom også senere i livet.

Drittsykdom.

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Måtte bare få det ut....

 

 

Kan jeg spørre hvilken diagnose du har?

[Fru2020]

E7H7 skrev (22 timer siden):

Skjønner at det er leit at din sønn er påvirket av din sykdom, men det er VELDIG BRA at han får hjelp! 

Du må forsøke å fokusere på det positive, mange pårørende (inkl. barn) blir påvirket av familiemedlemmers sykdom, men alt for få får oppfølging/hjelp.

Du har rett i at det jo er bra at han får hjelp. Jeg prøver å fokusere på det, men vanskelig at det er nødvendig med hjelp.

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

det er ikke din feil at du er syk. han henvises pga situasjonen og også som ledd i forebygging. uansett sykdom til foreldre burde barn følges opp langt tettere, vær glad han får hjelp heller du

Anonymkode: 4216a...9bf

Jeg tror egentlig at jeg tenker at min sykdom er min feil. Det er mine tanker som skaper problemene, da burde jeg jo kunne styre de annerledes.

stjernestøv skrev (19 timer siden):

På BUP og andre i systemet trodde de det var pga min sykdom min sønn slet, men han fikk mange diagnoser etter hvert før det endte opp med asperger. Morens psyke påvirket barna sa de, men jammen påvirker barnas psyke moren også. Det var utrolig krevende å være syk selv og å ha et sykt barn, utrolig at det gikk. 

Ja, det går nok betyr veier. Trist at dere måtte gå en lang vei for dere fikk rett diagnose.

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er forferdelig vanskelig å vokse opp med en psykisk syk forelder ( har gjort det selv dessverre ). Man blir merket for livet og sårbarheten og arrene bærer man med seg i bagasjen.

Men det er veldig bra at BUP faktisk tar tak i dette nå, for da har han et mye bedre utgangspunkt for forebygging! Å vokse opp med psyke foreldre betyr heller ikke at det ikke vil gå bra. Min søster som har hatt samme oppvekst som meg har idag mann, barn og jobber fulltid som psykolog. 

 

Anonymkode: c6a3e...0b4

Trist at det har vært så utfordrende for deg. Det er det jeg også et redd for. Det er jo massiv forskning som sier at det er vanskelig og kan føre til store vansker.

Anonym 2 skrev (16 timer siden):

Fint at han får hjelp. Viktig å snakke sammen og ufarligjøre situasjonen. Jeg var jo syk da de to yngste barna var i tenårene. Jeg fikk ikke snakket med dem,  men nå etter at de har kommet over tenårene har vi snakket ut om det. Heldigvis har vi et godt forhold nå, og de har ikke tatt noen skade av det som skjedde. De forstod egentlig ikke helt hva som skjedde,  og sier i dag at de hadde det bra, og har det bra i dag.

Ja, jeg tror også at det er viktig å snakke om. Det har jeg vært veldig bevisst på disse årene. Men jeg har jo vært så syk at jeg ikke har klart å være meg selv i disse samtalene så jeg vet ikke hvor stor nytte de har gjort. 

Godt at dere har et bra forhold nå og at barna dine ikke hatt tatt skade av det.

Anonym 2 skrev (15 timer siden):

Kan jeg spørre hvilken diagnose du har?

Blandet personlighetsforstyrrelse, PTSD og overspisningslidelse.

[AnonymBruker]

❤️ Jeg skjønner at det er vanskelig, men gutten din er fanget opp nå og jeg vil tro at man får bedre hjelp som barn av psykisk forelder nå en på 90 tallet da jeg vokste opp. Det er ikke nødvendigvis slik at han vil bli veldig negativt preget i voksen alder heller selv om han kanskje vil få litt ekstra i bagasjen. Fokuser på å være en så god mor som du kan og ta imot all hjelp du blir tilbudt, og la BUP steppe inn og hjelpe deg og gutten din   

Anonymkode: c6a3e...0b4