Gå til innhold

Har du noen ganger skammet deg over din partners eller familiemedlemmer oppførsel?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg kom i en slik situasjon om dagen. Er umulig å styre andre rundt seg. Det ble slik at jeg følte skyld over min mann sin adferd selv om jeg ikke sto bak den. 

Anonymkode: 1c3b1...905

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Stadig vekk. 

Anonymkode: aedc3...fa3

Ok , da er jeg ikke alene om det.  Vi kan ikke styre andre. Jeg er så redd for at andre dømmer meg på vegne av foreks min mann sin adferd. Men jeg kan ikke styre han og står ikke alltid i enighet med han for hans adferd. Sånn er det. 

Anonymkode: 1c3b1...905

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ekstra
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kom i en slik situasjon om dagen. Er umulig å styre andre rundt seg. Det ble slik at jeg følte skyld over min mann sin adferd selv om jeg ikke sto bak den. 

Anonymkode: 1c3b1...905

Ikke følt skam eller skyld, men det har vel hendt jeg har blitt litt brydd.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ekstra
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok , da er jeg ikke alene om det.  Vi kan ikke styre andre. Jeg er så redd for at andre dømmer meg på vegne av foreks min mann sin adferd. Men jeg kan ikke styre han og står ikke alltid i enighet med han for hans adferd. Sånn er det. 

Anonymkode: 1c3b1...905

Hva slags adferd er det snakk om, er det noe du aksepterer?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grendel

Det har skjedd, men kun unntaksvis. Det er ingen jeg pleier å skamme meg over.

Skamme seg, brydd, ille berørt eller flau. Jeg vet ikke hva som er riktig begrep. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Nicklusheletida

Det skjedde ofte med x-mannen.  

'Aldri med samboeren jeg har nå.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
påskelilje

Min far kan av og til ha en adferd folk legger merke til, i negativ retning.  Jeg har vel blitt litt brydd over ham ja, noen ganger.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
ColaZero

Mange ganger. Det gjelder mamma og pappa i sosiale sammenhenger. De har alltid vært slik så det har ikke med alderen å gjøre.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Ekstra skrev (11 timer siden):

Hva slags adferd er det snakk om, er det noe du aksepterer?

Jeg traff noen som jeg kjente, som jeg ville min mann skulle hilse på / snakke med. Min mann sa høyt at du kan prate med de  og så satt han seg inn i bilen. De ville så gjerne hilse på min mann  men han ignorerte det helt. Jeg synes det var pinlig. 

Anonymkode: 1c3b1...905

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ekstra
AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg traff noen som jeg kjente, som jeg ville min mann skulle hilse på / snakke med. Min mann sa høyt at du kan prate med de  og så satt han seg inn i bilen. De ville så gjerne hilse på min mann  men han ignorerte det helt. Jeg synes det var pinlig. 

Anonymkode: 1c3b1...905

Ja, det skjønner jeg. Spørsmålet blir om han hadde en dårlig dag, om han er veldig introvert, om han leser deg dårlig eller bare ikke bryr seg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Ekstra skrev (8 minutter siden):

Ja, det skjønner jeg. Spørsmålet blir om han hadde en dårlig dag, om han er veldig introvert, om han leser deg dårlig eller bare ikke bryr seg.

Ja, jeg ble såret på vegne av både dem og meg selv. Jeg sto å pratet med de en god stund for det er ikke så ofte jeg ser de. Han satt i bilen og bare ignorerte alt. Jeg ble også redd for at han ødelegger vennskapsrelasjoner for meg. Og hvilke inntrykk de må ha hatt. Der står vi å prater og de sier at de vil hilse på han  og han sier at jeg får prate og setter seg i bilen å ignorerer. Til gjengjeld lå jeg de til på facebook og skrev hyggelig med dem etterpå for å vise at dette hadde ikke noe med meg å gjøre. 

Han er litt introvert i noen situasjoner. Men han kunne vel ha hilst på de. Han har selv mange venner. Mens jeg har nesten ingen. Ble litt oppgitt av han pga av det kan være ødeleggende for vennskap som jeg ønsker å ha. 

Anonymkode: 1c3b1...905

Lenke til innlegg
Del på andre sider
E7H7

Alle kan ha en dårlig dag, og ikke alle er  utadvendt og sosiale. Vanlig folkeskikk må man likevel forvente (kreve) av voksne mennesker. 

Din samboer fremstår - nok en gang - som en person som gir blaffen i både deg og andre mennesker. (Unntatt egne venner og egen familie.)

Du blir «litt oppgitt». Du burde selvsagt kvittet deg med denne mannen for lenge siden. Det tror jeg ikke du kommer til å gjøre. I stedet fortsetter du å unnskylde han og ‘rydde opp’ etter han - jf. Facebook-innlegg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Eva Sofie
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg ble såret på vegne av både dem og meg selv. Jeg sto å pratet med de en god stund for det er ikke så ofte jeg ser de. Han satt i bilen og bare ignorerte alt. Jeg ble også redd for at han ødelegger vennskapsrelasjoner for meg. Og hvilke inntrykk de må ha hatt. Der står vi å prater og de sier at de vil hilse på han  og han sier at jeg får prate og setter seg i bilen å ignorerer. Til gjengjeld lå jeg de til på facebook og skrev hyggelig med dem etterpå for å vise at dette hadde ikke noe med meg å gjøre. 

Han er litt introvert i noen situasjoner. Men han kunne vel ha hilst på de. Han har selv mange venner. Mens jeg har nesten ingen. Ble litt oppgitt av han pga av det kan være ødeleggende for vennskap som jeg ønsker å ha. 

Anonymkode: 1c3b1...905

Jeg ville vel ha sagt at dette må dere snakke om i fredstid, men det aner meg ut ifra @E7H7 sitt innlegg at problematikken ligger nokså dypt. Jeg er enig med E7H7 at selv om en har en dårlig dag eller selv om en er introvert, bør en kunne forvente en viss grad av vanlig dannelse i møte med andre.

Jeg vil ikke si at jeg har opplevd å bli skamfull over andre, men jeg føler vel heller med de - i etterkant når vi har oppklart hvorfor oppførselen var som den var og ofte skyldes det en misforståelse eller at den ene har gått glipp av noe vesentlig informasjon. I hvert fall i voksenlivet.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Eva Sofie skrev (41 minutter siden):

Jeg ville vel ha sagt at dette må dere snakke om i fredstid, men det aner meg ut ifra @E7H7 sitt innlegg at problematikken ligger nokså dypt. Jeg er enig med E7H7 at selv om en har en dårlig dag eller selv om en er introvert, bør en kunne forvente en viss grad av vanlig dannelse i møte med andre.

Jeg vil ikke si at jeg har opplevd å bli skamfull over andre, men jeg føler vel heller med de - i etterkant når vi har oppklart hvorfor oppførselen var som den var og ofte skyldes det en misforståelse eller at den ene har gått glipp av noe vesentlig informasjon. I hvert fall i voksenlivet.

Er mest denne enkel episoden som plaget meg om dagen.  Ellers har han mange gode sider. 

Anonymkode: 1c3b1...905

Lenke til innlegg
Del på andre sider
E7H7
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Er mest denne enkel episoden som plaget meg om dagen.  Ellers har han mange gode sider. 

Anonymkode: 1c3b1...905

Jeg vil utfordre deg til å tenke gjennom (ev. dele) hvilke gode sider han har som veier opp for gjentatt dårlig og egoistisk oppførsel. 
 

Mener ikke å kritisere deg, men det plager meg at du gang på gang lar deg tråkke på av samboer. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
E7H7 skrev (4 minutter siden):

Jeg vil utfordre deg til å tenke gjennom (ev. dele) hvilke gode sider han har som veier opp for gjentatt dårlig og egoistisk oppførsel. 
 

Mener ikke å kritisere deg, men det plager meg at du gang på gang lar deg tråkke på av samboer. 

Jeg skal fortelle han at jeg er skuffet over at han ikke hilste på de som jeg kjente.

Skal ta en prat med han om det. 

Anonymkode: 1c3b1...905

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg var ofte flau da min sønn vokste opp, folk tenkte vel "Eier han ikke oppdragelse". Han var totalt ute av kontroll og det hadde med psyken han å gjøre. Mitt andre barn var stikk motsatt. 

Anonymkode: 072da...2a6

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg var ofte flau da min sønn vokste opp, folk tenkte vel "Eier han ikke oppdragelse". Han var totalt ute av kontroll og det hadde med psyken han å gjøre. Mitt andre barn var stikk motsatt. 

Anonymkode: 072da...2a6

Har opplevd det samme selv med et av barna. Årsaken til det er psyken. 

Anonymkode: 1c3b1...905

Lenke til innlegg
Del på andre sider
E7H7
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg skal fortelle han at jeg er skuffet over at han ikke hilste på de som jeg kjente.

Skal ta en prat med han om det. 

Anonymkode: 1c3b1...905

Det er vel og bra, men har han noensinne endret oppførsel fordi du har pratet med ham? Altså virkelig tatt til seg det du sier og endret oppførsel permanent - ikke bare jattet med eller gått i forsvarsposisjon?

Hva med gode egenskaper - hva gjør han for at du skal være lykkelig? Hvordan viser han deg respekt og tar hensyn til dine ønsker og følelser? Hva ved han gjør deg trygg og glad?  Hva gjør dere til et godt team? 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...