Medisinspørsmål til Kupton

[Gondor]

Jeg våknet i dag med intenst tankekjør. Jeg prøvde å skrive det av meg og tenke det av meg men selvfølgelig til ingen nytte. Det er ikke sånn tankekjør fungerer! Kontaktet psykiateren min og spurte om jeg skulle vente noen dager for å se hvordan det gikk eller om jeg skulle øke fluanxol med en gang. Han sa jeg skulle øke med en gang. Men så gikk det over, eller nesten. Det som plager meg nå er dyp tristhet og raseri og det bør jeg vel ikke medisinere bort, men hamle opp i selv? Hva tenker du? 

[kupton]

Enig med deg 😀

[Gondor]

kupton skrev (10 minutter siden):

Enig med deg 😀

Takk for svar! Ensomt prosjekt. Kan ikke snakke med noen. Ingen orker å engasjere seg i sånt. Det skal bli fint vær i morgen. Kanskje jeg skal ta meg sammen og dra til sjøen? Det hadde jeg sikkert hatt godt av. Selv om all erfaring tilsier at det ikke kommer til å hjelpe på følelsene jeg har. Men det er vel bedre å gremmes med solstråler i ansiktet og lyden av bølgeskvulp i fjæra enn på eget rom med persiennene lukket? 

[kupton]

Ja, det er klart bedre. 

[Glitter]

Gondor skrev (14 timer siden):

Takk for svar! Ensomt prosjekt. Kan ikke snakke med noen. Ingen orker å engasjere seg i sånt. Det skal bli fint vær i morgen. Kanskje jeg skal ta meg sammen og dra til sjøen? Det hadde jeg sikkert hatt godt av. Selv om all erfaring tilsier at det ikke kommer til å hjelpe på følelsene jeg har. Men det er vel bedre å gremmes med solstråler i ansiktet og lyden av bølgeskvulp i fjæra enn på eget rom med persiennene lukket? 

Jeg pleier å tenke at jeg kan like gjerne ligge deprimert og trist i parken enn hjemme på sofaen. Framfor å bare tenke at det blir ikke å hjelpe på følelsene og tankene mine. Gjør det samme på sommeren når jeg er innlagt også. Legger meg i parken der før eller etter samtale. Tror det er mye sunnere framfor å kapitulere helt. Man må jo gjøre ting som kan ha antidepressiv effekt, selv om man ikke føler for det. Er jo det som kan få en ut av det. Jeg har så mange dårlige og depressive episoder at jeg må bare gjøre alt jeg kan for å fortsette med aktivitetene mine også når jeg er dårlig. Hvis ikke råtner både kropp og sinn.

[UtakknemligDiva]

Hvorfor ble tankekjøret borte? Fordi du fikk noe å gjøre plutselig? Det er vel lediggang som fort fører til slik kjør. 
Hvis du vet hva du er sint for så bør du fikse det, men hvis det bare er tanker og ting du ikke får gjort noe med så må du kanskje finne andre ting. 
 

og dere som skriver at en må gjøre ting som har antidepressiv effekt. Jada. Men på noen av oss blir det en tvangshandling til slutt. Så om jeg får en bra følelse av å trene så blir det en tvang til slutt å ikke noe jeg gjør for å holde vekk depresjonen bare  

[Gondor]

90tallsbarn skrev (6 timer siden):

Hvorfor ble tankekjøret borte? Fordi du fikk noe å gjøre plutselig? Det er vel lediggang som fort fører til slik kjør. 
Hvis du vet hva du er sint for så bør du fikse det, men hvis det bare er tanker og ting du ikke får gjort noe med så må du kanskje finne andre ting. 
 

og dere som skriver at en må gjøre ting som har antidepressiv effekt. Jada. Men på noen av oss blir det en tvangshandling til slutt. Så om jeg får en bra følelse av å trene så blir det en tvang til slutt å ikke noe jeg gjør for å holde vekk depresjonen bare  

Jeg fikk snakket med en av dem jeg hadde paranoide tanker om. Vi snakket ikke om tankekjøret, men om noe helt prosaisk. Da gikk det opp for meg at han ikke ville meg noe vondt. Det var veldig overraskende og godt. Tankekjøret ble sakte men sikkert borte. Raseriet og tristheten gikk over før jeg la meg. Vet ikke hvorfor.

 

 

[Glitter]

90tallsbarn skrev (17 timer siden):

Hvorfor ble tankekjøret borte? Fordi du fikk noe å gjøre plutselig? Det er vel lediggang som fort fører til slik kjør. 
Hvis du vet hva du er sint for så bør du fikse det, men hvis det bare er tanker og ting du ikke får gjort noe med så må du kanskje finne andre ting. 
 

og dere som skriver at en må gjøre ting som har antidepressiv effekt. Jada. Men på noen av oss blir det en tvangshandling til slutt. Så om jeg får en bra følelse av å trene så blir det en tvang til slutt å ikke noe jeg gjør for å holde vekk depresjonen bare  

Jeg har masse tvang og det kan slire meg ut eller føles som et fengsel. Men jeg kan jo ikke gi etter for depresjonen av den grunn og bare ligge på sofaen. Da må jeg heller prøve å jobbe med å finne en balanse. Selv om det ikke er lett.