Iøynefallende kuttsår

[påskelilje]

Jeg så en kvinne i går, som jeg ikke klarer å la være å tenke på. Jeg så henne bare i noen sekunder, mens jeg gikk forbi. Hun hadde mange (10-15) store kuttsår nedover hvert bein (hun gikk i shorts). Sårene var nye (røde, holdt på å gro, noen av dem hadde tynn skorpe på). Jeg aner ikke hvem dette var. Burde jeg ha stoppet? Tror dere hun hadde ønsket at noen fremmede stoppet og spurte hvordan hun hadde det? Hun hadde det trolig fryktelig vondt. Det å gå i shorts når en har slike arr betyr vel at en ønsker hjelp fra noen? Hvis hun ikke hadde villet ha oppmerksomhet, kunne hun vel hatt langt skjørt eller bukser?

Hadde dere stoppet? Og hvis det er noen her som kutter seg - hadde dere ønsket at noen stoppet?

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan du ikke bare stoppe opp å spørre "hei hei, jeg ser du har sår på beina dine, skal jeg ringe en lege for deg?)" 

Og for det andre så vil jeg bare si at antall sår man har på kroppen sier INGENTING om hvor vondt en har det. Mange som har det vondt selvskader ikke en eneste gang i løpet av livet. 

Anonymkode: 75ef4...048

[påskelilje]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Selvfølgelig kan du ikke bare stoppe opp å spørre "hei hei, jeg ser du har sår på beina dine, skal jeg ringe en lege for deg?)" 

Og for det andre så vil jeg bare si at antall sår man har på kroppen sier INGENTING om hvor vondt en har det. Mange som har det vondt selvskader ikke en eneste gang i løpet av livet. 

Anonymkode: 75ef4...048

Til det siste du skriver: Selvfølgelig vet jeg at mange har det fryktelig vondt uten å påføre seg selv selvskade. Det var jo ikke det jeg spurte om. Men jeg vil jo tro at få personer som har det stabilt og godt gjør dette.

Nei, jeg stoppet ikke. Men tenker at jeg kanskje burde ha gjort det. På samme måte som jeg stoppet da en kvinne seig sammen mot en vegg i byen. Eller da ei ung jente lå døddrukken på gata. Men jeg vet ikke - synes det er vanskeligere med psykisk sykdom, å vite når en skal bry seg og når en skal la folk være i fred.

Endret 28. juni 2021 av påskelilje

[Humlesurr]

Jeg tenker i utgangspunktet at man ikke skal ta kontakt med noen pga dette. Kanskje noen ville satt pris på det, men jeg tror det gjelder fåtallet. Mange som strever har en eller annen kontakt med helsevesenet og får støtte. Kanskje gikk hun ikke i shorts for å vise de frem for å få hjelp, men fordi hun er lei av å skjule skader i varmen. Det kan føles utrolig invaderende å bli kontaktet pga dette hvis man ikke ønsker. Hvis noen hadde stoppet meg pga mine arr og kommentert og spurt om jeg trengte hjelp så tror jeg ikke at jeg noen gang ville vist meg i T-skjorte igjen. Hvis personen derimot fremstår som psykisk ute av seg; åpenlyst forvirret eller nedfor eller annet som man reagerte på så ville det kanskje vært mer ok å ta kontakt pga det. Det er forskjell på å hjelpe en som ligger døddrukken på gata og en som har sår som ble påført for noen dager siden. 

[Glitter]

Det er en fin tanke, men jeg hadde ikke ønsket å bli kontaktet. Jeg har gått i t-skjorte i varmen med plaster på armen, og synes det har vært utfordrende fordi jeg lurer på hva folk tenker og slikt. Det har ikke vært for at noen skulle se det, hadde foretrukket det motsatte, men fordi jeg prøver å leve normalt også etter selvskading. 

Endret 28. juni 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (1 time siden):

Burde jeg ha stoppet? Tror dere hun hadde ønsket at noen fremmede stoppet og spurte hvordan hun hadde det? Hun hadde det trolig fryktelig vondt. Det å gå i shorts når en har slike arr betyr vel at en ønsker hjelp fra noen? Hvis hun ikke hadde villet ha oppmerksomhet, kunne hun vel hatt langt skjørt eller bukser?

Hadde dere stoppet? Og hvis det er noen her som kutter seg - hadde dere ønsket at noen stoppet?

NEI.

Med mindre det er snakk om at hun kommer direkte fra en ulykke (kræsj med bil for eksempel) så kan du ikke stoppe å spørre. La henne være i fred. Ikke stirr, ikke spørre, ikke kommenter. Det betyr at hun er varm og vil slappe av med lettkledde klær i sommer hun også., akkurat som resten av oss.

Anonymkode: 83a69...65a

[AnonymBruker]

Jeg støtter de som skriver at hun sannsynligvis gikk med shorts fordi det er alt for varmt. Tidligere grudde jeg meg til hver sommer fordi jeg ikke taklet varmen. Har mange arr på armen som jeg i mange år skjulte med langermet genser pga skam. Det var ufattelig deilig den sommeren  jeg begynte å gå med lettere klær. Det var vanskelig i begynnelsen fordi jeg følte at alle stirret, men nå har jeg blitt vant til det. 

Anonymkode: 62cfb...81c

[Marye]

Jeg fikk forespørsel om jeg likte å drikke blod av en ansatt på Narvesen da jeg gikk i korte ermer og kutt på armene

[AnonymBruker]

Hvorfor kutter man seg på armene og andre synlige steder, tro? Ja, hvorfor kutter man seg overhodet? Da er det vel  bedre å gå langt ut i skogen aleine for å få ut sinne, frustrasjon og vanskelige følelser. Rope, kaste steiner, m.m. På gåturen fram til skogen, og et stykke innover, vil også mye av den følelsesmessige stormen ha lagt seg. 

Hilsen ei som aldri har hatt dette som noe problem, og derfor ikke kan sette seg helt inn i hvordan det kan være. 

Anonymkode: 083e3...2ed

[Glitter]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor kutter man seg på armene og andre synlige steder, tro? Ja, hvorfor kutter man seg overhodet? Da er det vel  bedre å gå langt ut i skogen aleine for å få ut sinne, frustrasjon og vanskelige følelser. Rope, kaste steiner, m.m. På gåturen fram til skogen, og et stykke innover, vil også mye av den følelsesmessige stormen ha lagt seg. 

Hilsen ei som aldri har hatt dette som noe problem, og derfor ikke kan sette seg helt inn i hvordan det kan være. 

Anonymkode: 083e3...2ed

Det er nok ikke så lett å sette seg inn i egentlig. Det er en svært destruktiv måte å håndtere det på som for min del går på å ikke takle den psykiske smerten og et så stort selvhat at jeg må straffe og ødelegge meg selv. Nå er det ikke så ofte jeg skader meg lenger, men har gått på noen smeller det siste året og det er fryktelig vanskelig å komme ut av. Det er en trang der som bygger seg opp mer og mer og som ikke går over. Kan klare meg i ukes og månedsvis, med å faktisk trene eller gjøre andre ting eller få forebyggende hjelp, men så har jeg gang på gang til slutt kommet dit at tvangstankene vinner. Også kommer skammen etterpå, men også fryden over at der fikk jeg som jeg fortjente. 

[morsan]

Jeg tenker du gjorde rett - Hva enten dette var selvpåført eller resultat av en ulykke eller en kriminell handling. Hun var ikke i akutt nød der og da, og spørsmål fra fremmede kan føles veldig invaderende. 
 

Bruken av shorts kan rett og slett bare være varmen, som andre har vært inne på. Folk er så ulike om hva de tenker om å vise fram sine skader til andre.
 

Jeg selv datt ned en steintrapp en varm sommerdag for noen år siden, og var heldig som verken brakk armer og bein eller slo hodet. Men jeg var full av skrammer og sår og blåmerker - særlig på beina. Jeg foretrakk lange kjoler de neste ukene – jeg ville ikke likt at skadene var så synlige. Men folk er forskjellige. 
 

Men uansett: takk for ditt varme hjerte. 

[Glitter]

Ja, jeg må påpeke selv at jeg synes det var veldig varmt tenkt av deg. Du er en fin person. Og det fikk meg til å tenke at kanskje ikke alle ser på meg med avsky eller nedsettende tanker. 

[påskelilje]

Glitter skrev (3 timer siden):

Det er nok ikke så lett å sette seg inn i egentlig. Det er en svært destruktiv måte å håndtere det på som for min del går på å ikke takle den psykiske smerten og et så stort selvhat at jeg må straffe og ødelegge meg selv. Nå er det ikke så ofte jeg skader meg lenger, men har gått på noen smeller det siste året og det er fryktelig vanskelig å komme ut av. Det er en trang der som bygger seg opp mer og mer og som ikke går over. Kan klare meg i ukes og månedsvis, med å faktisk trene eller gjøre andre ting eller få forebyggende hjelp, men så har jeg gang på gang til slutt kommet dit at tvangstankene vinner. Også kommer skammen etterpå, men også fryden over at der fikk jeg som jeg fortjente. 

Det høres så fælt ut! Takk for at du orker å forklare ❤

[påskelilje]

morsan skrev (2 timer siden):

Jeg tenker du gjorde rett - Hva enten dette var selvpåført eller resultat av en ulykke eller en kriminell handling. Hun var ikke i akutt nød der og da, og spørsmål fra fremmede kan føles veldig invaderende. 
 

Bruken av shorts kan rett og slett bare være varmen, som andre har vært inne på. Folk er så ulike om hva de tenker om å vise fram sine skader til andre.
 

Jeg selv datt ned en steintrapp en varm sommerdag for noen år siden, og var heldig som verken brakk armer og bein eller slo hodet. Men jeg var full av skrammer og sår og blåmerker - særlig på beina. Jeg foretrakk lange kjoler de neste ukene – jeg ville ikke likt at skadene var så synlige. Men folk er forskjellige. 
 

Men uansett: takk for ditt varme hjerte. 

Dette var selvpåførte kutt, ingen ulykke. Men jeg forstår ut fra svarene her at de fleste ikke ønsker noen oppmerksomhet rundt dette, og at det var greit at vi bare gikk forbi.

[påskelilje]

Glitter skrev (2 timer siden):

Ja, jeg må påpeke selv at jeg synes det var veldig varmt tenkt av deg. Du er en fin person. Og det fikk meg til å tenke at kanskje ikke alle ser på meg med avsky eller nedsettende tanker. 

Takk ❤ Nei, jeg har aldri kjent avsky overfor folk som har det fælt og tungt. Kanskje heller undring og tristhet.

[Glitter]

påskelilje skrev (9 minutter siden):

Takk ❤ Nei, jeg har aldri kjent avsky overfor folk som har det fælt og tungt. Kanskje heller undring og tristhet.

Ja, det gjør jeg også. Men det er jo forskjell på folk. Det har jeg sett på diverse forum dessverre.

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (10 timer siden):

Jeg så en kvinne i går, som jeg ikke klarer å la være å tenke på. Jeg så henne bare i noen sekunder, mens jeg gikk forbi. Hun hadde mange (10-15) store kuttsår nedover hvert bein (hun gikk i shorts). Sårene var nye (røde, holdt på å gro, noen av dem hadde tynn skorpe på). Jeg aner ikke hvem dette var. Burde jeg ha stoppet? Tror dere hun hadde ønsket at noen fremmede stoppet og spurte hvordan hun hadde det? Hun hadde det trolig fryktelig vondt. Det å gå i shorts når en har slike arr betyr vel at en ønsker hjelp fra noen? Hvis hun ikke hadde villet ha oppmerksomhet, kunne hun vel hatt langt skjørt eller bukser?

Hadde dere stoppet? Og hvis det er noen her som kutter seg - hadde dere ønsket at noen stoppet?

Nei og atter nei ikke stopp og spør.

Jeg tror at hadde du stoppet og spurt hvordan hun hadde det, hadde det blitt oppfattet som veldig invaderende. Kanskje hun hadde blitt oppfordret til å gå i shorts, og ikke skamme seg over sine kutt. 

Hvis du hadde fått et blått øye, hadde du likt at en fremmed hadde spurt om du trang hjelp, spørre om du hadde blitt slått, om de skulle kontakte noen for deg? 

Anonymkode: be7c2...89a

[Nicklusheletida]

påskelilje skrev (11 timer siden):

Jeg så en kvinne i går, som jeg ikke klarer å la være å tenke på. Jeg så henne bare i noen sekunder, mens jeg gikk forbi. Hun hadde mange (10-15) store kuttsår nedover hvert bein (hun gikk i shorts). Sårene var nye (røde, holdt på å gro, noen av dem hadde tynn skorpe på). Jeg aner ikke hvem dette var. Burde jeg ha stoppet? Tror dere hun hadde ønsket at noen fremmede stoppet og spurte hvordan hun hadde det? Hun hadde det trolig fryktelig vondt. Det å gå i shorts når en har slike arr betyr vel at en ønsker hjelp fra noen? Hvis hun ikke hadde villet ha oppmerksomhet, kunne hun vel hatt langt skjørt eller bukser?

Hadde dere stoppet? Og hvis det er noen her som kutter seg - hadde dere ønsket at noen stoppet?

Nå måtte jeg trekke på smilebåndet. Visst er du omsorgsfull, men hvordan kan du være så sikker på at dette handler om selvskading ? 

Kanskje hun har gjort det samme som jeg gjorde i vinter, nemlig fjernet noen fettkuler ( lipomer) ? Jeg har arr på armene nå. Det kan se ut som jeg har kuttet meg med kniv, men jeg går med kjole uten ermer for det. 

Det betyr ikke at jeg trenger oppmerksomhet , jeg vil helst ikke at fremmede stopper meg på gata og nei jeg har det ikke fryktelig vondt 😀

 

 

 

[frosken]

påskelilje skrev (16 timer siden):

Jeg så en kvinne i går, som jeg ikke klarer å la være å tenke på. Jeg så henne bare i noen sekunder, mens jeg gikk forbi. Hun hadde mange (10-15) store kuttsår nedover hvert bein (hun gikk i shorts). Sårene var nye (røde, holdt på å gro, noen av dem hadde tynn skorpe på). Jeg aner ikke hvem dette var. Burde jeg ha stoppet? Tror dere hun hadde ønsket at noen fremmede stoppet og spurte hvordan hun hadde det? Hun hadde det trolig fryktelig vondt. Det å gå i shorts når en har slike arr betyr vel at en ønsker hjelp fra noen? Hvis hun ikke hadde villet ha oppmerksomhet, kunne hun vel hatt langt skjørt eller bukser?

Hadde dere stoppet? Og hvis det er noen her som kutter seg - hadde dere ønsket at noen stoppet?

Jeg er enig i konklusjonen i tråden, jeg ville ikke ha stoppet - kanskje med unntak av dersom det  var en person jeg kjente godt fra før.  Men jeg skjønner også reaksjonen din; det kan godt hende at hun (mer eller mindre bevisst) kommuniserte med omverdenen gjennom så åpent å vise frem ferske sår. Som en fremmed er det imidlertid  veldig lite du kan bistå med i forhold til hennes vansker. 

Jeg liker imidlertid at du er villig til å se henne og at du ikke er fremmed for å ville hjelpe. 

[frosken]

Nicklusheletida skrev (5 timer siden):

Nå måtte jeg trekke på smilebåndet. Visst er du omsorgsfull, men hvordan kan du være så sikker på at dette handler om selvskading ? 

Kanskje hun har gjort det samme som jeg gjorde i vinter, nemlig fjernet noen fettkuler ( lipomer) ? Jeg har arr på armene nå. Det kan se ut som jeg har kuttet meg med kniv, men jeg går med kjole uten ermer for det. 

Det betyr ikke at jeg trenger oppmerksomhet , jeg vil helst ikke at fremmede stopper meg på gata og nei jeg har det ikke fryktelig vondt 😀

 

 

 

Ofte er det veldig lett å se hva som er selvskading og hva som er noe annet. 10-15 rette arr på begge bein høres ut som selvskading. Jeg tror muligens man lettere oppfatter det som selvskadingsarr dersom det er en ung person.