Føler meg så mislykket.

[Fru2020]

Jeg hadde samtale med psykiateren min idag. Vi snakket om uken som har vært. Jeg klarte å gjennomføre en til to aktiviteter med min sønn +et par andre barn hver dag. Det var jeg egentlig fornøyd med. Men så kom vi til alt som jeg ikke fikk til. Jeg fikk ikke til å dusje, ikke rydde etter mat, ikke vaske klær, ikke spise måltidene mine... og så kjente jeg på en så dyp følelse av å mislykkes. Dette er jo ting som er vanlige å gjennomføre, som skal gå av seg selv. Men bare jeg legger til en aktivitet utenom det lille jeg har til vanlig så detter det basale ut. Jeg ble så fortvilet i samtalen at jeg bare ble sittende der å gråte.

Jeg kjenner på at dette er så håpløst. Jeg kommer meg ingen veg....

Endret 5. juli 2021 av Fru2020

[Glitter]

Så leit å høre. Men når du sliter så mye som du gjør, så synes jeg du var flink som klarte det du klarte. Aktiviteter med barn, og spesielt andre enn egne barn, kan være svært krevende når man sliter så. 

Du er ikke mislykket, selv om jeg forstår du føler det slik. Jeg synes du har gjort en god jobb. Er ikke alltid man klarer alt.

[stjernestøv]

Du har jo gjort mye, vær heller stolt av det du. "Se på det du klarer, ikke det du ikke klarer" har sykepleieren sakt. Ikke det at jeg klarer så mye. 

[hattifnattus]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at det er veldig vondt å høre

Jeg er enig med Glitter og stjernestøv. Du har jo gjort noe selv om du ikke har gjort alt, så neste gang så klarer du mer og mer etterhvert ❤️ 

[Humlesurr]

Det er lett å fokusere på det man ikke fikk til… Istedenfor burde du jo være fornøyd med det du klarte! Aktiviteter med barn krever mye oppmerksomhet og energi så ikke rart at du ikke har hatt noe overskudd igjen til andre ting. Dessverre er det gjerne sånn at man ikke får til alt man ønsker når man strever med psyken. Det er jo viktig at du får utført de basale aktivitetene dine og det er synd når de må vike på grunn av andre ting. Sånn er det akkurat nå, men det trenger ikke være sånn for alltid. Håper ikke du går alt for dypt inn i tanken om at alt er håpløst. 

[Fru2020]

Glitter skrev (22 timer siden):

Så leit å høre. Men når du sliter så mye som du gjør, så synes jeg du var flink som klarte det du klarte. Aktiviteter med barn, og spesielt andre enn egne barn, kan være svært krevende når man sliter så. 

Du er ikke mislykket, selv om jeg forstår du føler det slik. Jeg synes du har gjort en god jobb. Er ikke alltid man klarer alt.

Takk for det❤️

stjernestøv skrev (21 timer siden):

Du har jo gjort mye, vær heller stolt av det du. "Se på det du klarer, ikke det du ikke klarer" har sykepleieren sakt. Ikke det at jeg klarer så mye. 

Nei, det kan være lettere sagt enn gjort. Psykiateren min var opptatt av det samme.

hattifnattus skrev (20 timer siden):

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at det er veldig vondt å høre

Jeg er enig med Glitter og stjernestøv. Du har jo gjort noe selv om du ikke har gjort alt, så neste gang så klarer du mer og mer etterhvert ❤️ 

❤️

Humlesurr skrev (19 timer siden):

Det er lett å fokusere på det man ikke fikk til… Istedenfor burde du jo være fornøyd med det du klarte! Aktiviteter med barn krever mye oppmerksomhet og energi så ikke rart at du ikke har hatt noe overskudd igjen til andre ting. Dessverre er det gjerne sånn at man ikke får til alt man ønsker når man strever med psyken. Det er jo viktig at du får utført de basale aktivitetene dine og det er synd når de må vike på grunn av andre ting. Sånn er det akkurat nå, men det trenger ikke være sånn for alltid. Håper ikke du går alt for dypt inn i tanken om at alt er håpløst. 

Takk for godt svar. Jeg prøver å akseptere at det er slik nå at om jeg prioriterer gutten min så vil det gå utover noe annet. Jeg prøver å dra meg selv ut av de negative spinneriene.