Stivner og blir ukomfortabel

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en mann på 29 år som jobber som selger i butikk og har gjort det i mange år. Jeg har alltid vært veldig flink i jobben min og vært godt likt av både kunder og kolleger. Merket plutselig da jeg var på jobb for noen måneder siden at de jeg snakket med så veldig ukomfortabel ut. De begynte å vike unna med blikket, ta seg i ansiktet og jeg merker at de prøver å komme seg vekk så fort som mulig. Selv er jeg litt usikker på hva jeg gjør som gjør de så ukomfortabel, men jeg tror at jeg stivner i ansiktet og får stikkende, "ville øyne". Jeg får også konsentrasjonsvansker, kan bli svimmel, noen ganger en klump i brystet, synet blir uklart og jeg kan begynne å snøvle eller mumle når jeg prater. Dersom jeg lukker øynene kjenner jeg at øynene mine dirrer og jeg finner ikke ro før jeg har trekt meg unna mennesker en liten stund. Det som utløser det er når jeg ser at den jeg prater med blir ukomfortabel og når jeg først har sett det klarer jeg sjelden å legge det fra meg. Dette skaper store problemer for meg når det gjelder å trives på jobb og jeg savner veldig å kunne skape gode relasjoner med kunder og kolleger. 

Er det noen som har opplevd noe lignende? Hva kan dette være? Hvordan kan jeg slutte å tenke på disse tingene og nyte hverdagen igjen?

Vennlig hilsen Steeve Fais

Anonymkode: 8cf0b...4c7

[Den forsvunne diamanten]

Jeg synes det høres ut som panikkanfall? Kanskje du burde kontakte fastlegen?

[AnonymBruker]

Ny Medlem skrev (11 timer siden):

Jeg synes det høres ut som panikkanfall? Kanskje du burde kontakte fastlegen?

Det er godt mulig det er panikkanfall, men det er så rart synes jeg når jeg ikke vet hva jeg er redd for. Kan dette være noe annet?

Jeg har tidligere slitt med sosial angst for rundt fem år siden og startet da på cipralex og brintellix, kun 10mg og 5 mg. Siden jeg hadde hatt det såfint i mange år, så bestemte jeg meg for å slutte på disse i november 2020. Problemene begynte å vise seg i februar. Burde ikke symptomene komme en del tidligere om tablettene var utløsende faktor? 

Jeg har snakket med lege. Han mener jeg bare skal begynne på medisin igjen, men jeg ønsker å kunne føle mer enn hva jeg gjør når jeg går på den. Vil heller ikke bruke det resten av livet, så det er vel bare å rive av "plasteret" tenker jeg.

Anonymkode: 8cf0b...4c7

[Drømmeautomat]

Du kan jo også be legen om å henvise deg til psykolog hvis du ikke vil bruke medisiner. 

[AnonymBruker]

Ja, får gjøre det. I dag tenkte jeg at jeg skulle være mer selvsikker i ting jeg gjorde og late som om jeg er mer selvsikker enn jeg egentlig er. Som å være mer målrettet og bestemt i gangen og ting jeg gjør. Det virker som at jeg klarte å lure meg selv litt og har hatt en god dag. Håper det virker imorgen også! 

Anonymkode: 8cf0b...4c7

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 2021-7-27 den 18.00):

Jeg er en mann på 29 år som jobber som selger i butikk og har gjort det i mange år. Jeg har alltid vært veldig flink i jobben min og vært godt likt av både kunder og kolleger. Merket plutselig da jeg var på jobb for noen måneder siden at de jeg snakket med så veldig ukomfortabel ut. De begynte å vike unna med blikket, ta seg i ansiktet og jeg merker at de prøver å komme seg vekk så fort som mulig. Selv er jeg litt usikker på hva jeg gjør som gjør de så ukomfortabel, men jeg tror at jeg stivner i ansiktet og får stikkende, "ville øyne". Jeg får også konsentrasjonsvansker, kan bli svimmel, noen ganger en klump i brystet, synet blir uklart og jeg kan begynne å snøvle eller mumle når jeg prater. Dersom jeg lukker øynene kjenner jeg at øynene mine dirrer og jeg finner ikke ro før jeg har trekt meg unna mennesker en liten stund. Det som utløser det er når jeg ser at den jeg prater med blir ukomfortabel og når jeg først har sett det klarer jeg sjelden å legge det fra meg. Dette skaper store problemer for meg når det gjelder å trives på jobb og jeg savner veldig å kunne skape gode relasjoner med kunder og kolleger. 

Anonymkode: 8cf0b...4c7

Kan det være at du også anspenner nakke/skulder/rygg samt muskler i ansiktet samtidig? Jeg skal ikke sette noen fjerndiagnose på deg her, for det er jeg langt ifra kompetent til, men jeg kan si at jeg kjenner meg selv litt igjen med det at jeg stivnet ofte i ansiktet i sosiale sammenhenger og jeg kunne lett begynne å skjelve litt rundt munnen om jeg smilte m.m. og i mitt tilfelle kom det av anspenthet. For min del hjalp det å forsøke å slappe mer av og si til meg selv at "hva er det her å være redd for? - ingenting..." Det som i hvert fal ikke fungerer, men gjør problemene vesentlig verre, er å isolere seg, for det er øvelse og eksponering for det ubehagelige uten at det blir uutholdelig slik at du mislykkes som gjelder her.

Du sier i svaret til @Ny medlem at "Det er godt mulig det er panikkanfall, men det er så rart synes jeg når jeg ikke vet hva jeg er redd for", men det er jo nettopp dét som er det som definerer panikkanfall - det slår ned i en tilsynelatende uten årsak og sammenheng, så en finner ingen logisk forklaring - og vi mennesker ønsker jo gjerne en forklaring for å få sammenheng i livet vårt. Det jeg har uthevet i svaret ditt, er jo bl.a. noen av de typiske fysiske tegn som en kan kjenne på under et panikkanfall.

Det jeg også tror kan lett skje, når en har opplevd ubehagelig opplevelser i butikken slik du beskriver, er at vi også lett kan gå å "kjenne litt godt etter" straks vi er i en lignende situasjon. Det i seg kan føre til at den fysiske reaksjonen fremskyndes - og jeg forstår utrolig godt at det å oppleve at kunder trekker seg unna deg og du tolker det som om de føler et ubehag ved å være i nærheten av deg, føles ubehagelig. Men hvor mange kunder har du sett disse trekkene hos? Jeg lurer bare på - kan det være andre årsaker som ikke er knyttet til deg som gjør at kundene oppfører seg slik de gjør? Vi mennesker tolker ofte med oss selv i sentrum mens virkeligheten er en annen om vi hadde turt å spørre. Det kan være de klødde seg i ansiktet, strøk bort hår - at det var årsaker som ikke hadde noe med deg å gjøre som hadde noe med deres adferd å gjøre. Det at en del viker unna med blikket, kan være noe hos de og ikke deg?

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (På 2021-7-29 den 1.24):

Kan det være at du også anspenner nakke/skulder/rygg samt muskler i ansiktet samtidig? Jeg skal ikke sette noen fjerndiagnose på deg her, for det er jeg langt ifra kompetent til, men jeg kan si at jeg kjenner meg selv litt igjen med det at jeg stivnet ofte i ansiktet i sosiale sammenhenger og jeg kunne lett begynne å skjelve litt rundt munnen om jeg smilte m.m. og i mitt tilfelle kom det av anspenthet. For min del hjalp det å forsøke å slappe mer av og si til meg selv at "hva er det her å være redd for? - ingenting..." Det som i hvert fal ikke fungerer, men gjør problemene vesentlig verre, er å isolere seg, for det er øvelse og eksponering for det ubehagelige uten at det blir uutholdelig slik at du mislykkes som gjelder her.

Du sier i svaret til @Ny medlem at "Det er godt mulig det er panikkanfall, men det er så rart synes jeg når jeg ikke vet hva jeg er redd for", men det er jo nettopp dét som er det som definerer panikkanfall - det slår ned i en tilsynelatende uten årsak og sammenheng, så en finner ingen logisk forklaring - og vi mennesker ønsker jo gjerne en forklaring for å få sammenheng i livet vårt. Det jeg har uthevet i svaret ditt, er jo bl.a. noen av de typiske fysiske tegn som en kan kjenne på under et panikkanfall.

Det jeg også tror kan lett skje, når en har opplevd ubehagelig opplevelser i butikken slik du beskriver, er at vi også lett kan gå å "kjenne litt godt etter" straks vi er i en lignende situasjon. Det i seg kan føre til at den fysiske reaksjonen fremskyndes - og jeg forstår utrolig godt at det å oppleve at kunder trekker seg unna deg og du tolker det som om de føler et ubehag ved å være i nærheten av deg, føles ubehagelig. Men hvor mange kunder har du sett disse trekkene hos? Jeg lurer bare på - kan det være andre årsaker som ikke er knyttet til deg som gjør at kundene oppfører seg slik de gjør? Vi mennesker tolker ofte med oss selv i sentrum mens virkeligheten er en annen om vi hadde turt å spørre. Det kan være de klødde seg i ansiktet, strøk bort hår - at det var årsaker som ikke hadde noe med deg å gjøre som hadde noe med deres adferd å gjøre. Det at en del viker unna med blikket, kan være noe hos de og ikke deg?

Det stemmer at jeg blir anspent ja. Jeg strammer egentlig hele kroppen og det dirrer i munnviken og i muskler i ansiktet. På det verste merket jeg at jeg knyttet nevene også. Det høres ut som at du har opplevd mye av det samme. 

Jeg har nok hengt meg alt for mye opp i dette og det er sikkert det største problemet. Det er bare så vanskelig å slippe det igjen og jeg merker at grublingen gjør det verre. Derfor var det litt godt å høre at det er slik panikkanfall utarter seg. At man aldri finner noen grunn. Da er det vel bare å slutte å gruble med en gang. 

Tidligere kan jeg huske at jeg ofte synes synd i de som så ukomfortabel ut og deretter gjorde jeg mitt beste for å få de til å slappe av, jeg tenkte aldri at det hadde noe med meg og gjøre. Nå går tankene i: hva er det jeg gjør som får deg til å føle dette ubehaget? Da blir jeg så innovervendt og prøver å holde masken så hardt at jeg blir helt død i ansiktet. Ender opp med å se sint ut og når det blir for mye blir jeg helt vill i blikket. 

Jeg feiltolker nok og overtenker mange av situasjonene, men jeg vet at de aller fleste er reelle. Det er snakk om nesten hver kunde og da er jeg borti rundt 60 kunder ila dagen tipper jeg, så det er veldig slitsomt. Jeg kan ha dager der jeg er tryggere og da merker jeg at de jeg snakker med blir tryggere også.

Måtte du slite lenge med dette? Og hvis du har flere tips du tror kan hjelpe meg så setter jeg utrolig stor pris på det 🙂 Hører gjerne mer om hvordan du hadde det og hva som utløste det hos deg om du vil gå ut med det. 

Anonymkode: 8cf0b...4c7

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2021 den 18.00):

Hei.

Jeg er en mann på 29 år som jobber som selger i butikk og har gjort det i mange år. Jeg har alltid vært veldig flink i jobben min og vært godt likt av både kunder og kolleger. Merket plutselig da jeg var på jobb for noen måneder siden at de jeg snakket med så veldig ukomfortabel ut. De begynte å vike unna med blikket, ta seg i ansiktet og jeg merker at de prøver å komme seg vekk så fort som mulig. Selv er jeg litt usikker på hva jeg gjør som gjør de så ukomfortabel, men jeg tror at jeg stivner i ansiktet og får stikkende, "ville øyne". Jeg får også konsentrasjonsvansker, kan bli svimmel, noen ganger en klump i brystet, synet blir uklart og jeg kan begynne å snøvle eller mumle når jeg prater. Dersom jeg lukker øynene kjenner jeg at øynene mine dirrer og jeg finner ikke ro før jeg har trekt meg unna mennesker en liten stund. Det som utløser det er når jeg ser at den jeg prater med blir ukomfortabel og når jeg først har sett det klarer jeg sjelden å legge det fra meg. Dette skaper store problemer for meg når det gjelder å trives på jobb og jeg savner veldig å kunne skape gode relasjoner med kunder og kolleger. 

Er det noen som har opplevd noe lignende? Hva kan dette være? Hvordan kan jeg slutte å tenke på disse tingene og nyte hverdagen igjen?

Vennlig hilsen Steeve Fais

Anonymkode: 8cf0b...4c7

Ved å observere hvordan andre reagerer på det vi sier, så kan vi regulere vår egen adferd. Hvis jeg ser at en annen får visse ansiktsuttrykk når jeg sier noe, så må jeg moderere det jeg sier, kanskje si noe annet. 

Dette er en del av sosialisering og utvikling. Man regulerer egen adferd ved observere hvordan den påvirker andre. 

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (8 timer siden):

Ved å observere hvordan andre reagerer på det vi sier, så kan vi regulere vår egen adferd. Hvis jeg ser at en annen får visse ansiktsuttrykk når jeg sier noe, så må jeg moderere det jeg sier, kanskje si noe annet. 

Dette er en del av sosialisering og utvikling. Man regulerer egen adferd ved observere hvordan den påvirker andre. 

Jeg er flink til å tilpasse meg mennesker og sier sjelden noe som sårer eller slikt. Det er bare denne stivningen som gjør at folk blir ukomfortabel rundt meg jeg vil ha vekk. 

Anonymkode: 8cf0b...4c7

[Eva Sofie]

 

AnonymBruker skrev (På 2021-7-30 den 2.49):

Måtte du slite lenge med dette? Og hvis du har flere tips du tror kan hjelpe meg så setter jeg utrolig stor pris på det 🙂 Hører gjerne mer om hvordan du hadde det og hva som utløste det hos deg om du vil gå ut med det. 

Anonymkode: 8cf0b...4c7

Send meg en p.m. du om du ev. ønsker å utveksle flere erfaringer på området...