Hvorfor får noen så mye hjelp i psykiatrien, mens andre ikke får noe?

[AnonymBruker]

Noen virker det som har klippekort på innleggelser og terapi, mens andre som ikke utagerer blir overlatt til seg selv og går sakte til grunne.

Anonymkode: 81a87...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Noen virker det som har klippekort på innleggelser og terapi, mens andre som ikke utagerer blir overlatt til seg selv og går sakte til grunne.

Anonymkode: 81a87...4ef

Det er urettferdig ja. Vet ikke hvorfor det er sånn. 

Anonymkode: 3b300...653

[AnonymBruker]

Jeg tenker det går på kapasiteten der man bor rett og slett.

Anonymkode: 0de99...8c4

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at det er de som utagerer som får innleggelser og mye hjelp?

Anonymkode: c8c57...a0e

[Glitter]

Det er veldig dumt at noen ikke får den hjelpen de trenger. De som får godt med hjelp har blitt vurdert til at de har behov for det, og skal ikke måtte føle på dårlig samvittighet på det. Ansvaret for at noen dessverre ikke får hjelpen de åpenbart trenger ligger på helsevesenet. Psykiatrien har mange feil, og den det går ut over er jo den enkelte pasient. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan vet du at det er de som utagerer som får innleggelser og mye hjelp?

Anonymkode: c8c57...a0e

Ikke ts, men tipper det handler om selvskading. Det er jo derfor mange begynner med selvskading i utgangspunktet. Fordi de ønsker å bli sett, men klarer ikke finne en annen måte å få det på så for å få hjelp så begynner de med selvskading. 

Anonymkode: 4b78b...714

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Noen virker det som har klippekort på innleggelser og terapi, mens andre som ikke utagerer blir overlatt til seg selv og går sakte til grunne.

Anonymkode: 81a87...4ef

Dessverre fordeles ikke ressursene på en optimal måte, noen får for mye og noen for lite. 

Anonymkode: b5ecd...70f

[AnonymBruker]

Glitter skrev (5 timer siden):

Ansvaret for at noen dessverre ikke får hjelpen de åpenbart trenger ligger på helsevesenet.

Nei, ansvaret ligger hos de til enhver tid styrende myndigheter. Regjering og Storting.

Anonymkode: 3b300...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Nei, ansvaret ligger hos de til enhver tid styrende myndigheter. Regjering og Storting.

Anonymkode: 3b300...653

Ressursene er ikke ubegrenset.

Anonymkode: 81a87...4ef

[AnonymBruker]

Glitter skrev (5 timer siden):

Det er veldig dumt at noen ikke får den hjelpen de trenger. De som får godt med hjelp har blitt vurdert til at de har behov for det, og skal ikke måtte føle på dårlig samvittighet på det. Ansvaret for at noen dessverre ikke får hjelpen de åpenbart trenger ligger på helsevesenet. Psykiatrien har mange feil, og den det går ut over er jo den enkelte pasient. 

Tenker at enkelte kunne tatt mer personlig ansvar for egne handlinger.

Anonymkode: 81a87...4ef

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, ansvaret ligger hos de til enhver tid styrende myndigheter. Regjering og Storting.

Anonymkode: 3b300...653

Ja, det er sant. 

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Tenker at enkelte kunne tatt mer personlig ansvar for egne handlinger.

Anonymkode: 81a87...4ef

Det gjør jeg når jeg ber om hjelp. Mtp at det er avtalen mellom meg og helsevesenet. Ikke alltid jeg greier det, men jeg bruker ikke be om innleggelse samtidig som jeg evt har skadet meg. 

[kupton]

Det finnes en del lidelser som kan være svært alvorlige, men der det er lite hjelp å få pga at en ikke kjenner noen virksom behandling. Eksempler på dette kan være ME, autisme og personer med alvorlig nevrotisisme. Så er det dessverre også noen pasienter som ikke har de ressurser som skal til for å nyttiggjøre seg behandling.

I en situasjon der ressursene er begrensede, må en ikke bare se på sykdommens alvorlighet, men også på sannsynligheten for at behandlingsressurser faktisk fører til helsegevinst.

[AnonymBruker]

kupton skrev (36 minutter siden):

 Så er det dessverre også noen pasienter som ikke har de ressurser som skal til for å nyttiggjøre seg behandling.

I en situasjon der ressursene er begrensede, må en ikke bare se på sykdommens alvorlighet, men også på sannsynligheten for at behandlingsressurser faktisk fører til helsegevinst.

Ja noen er jo behandlingsresistente fordi de kanskje har vært syke fra barnsben av. Eller at de er for syke og ustabile til å klare av behandling og alt det det innebærer. 

Anonymkode: 4b78b...714

[AnonymBruker]

Noen får hjelp I mange år på grunn av at helsevesenet ser på dem som så sykt at de trenger lang eller livslang hjelp.   Grunnlaget fot å gi hjelp kan være at pasienten trenger tett oppfølging for å opprettholde sin funksjon og forhindre forverring.

Det er i ingen som reagerer på at alvorlig fysisk syke får hjelp gjennom mange år ,men når det kommer til psykisk syke da roper enkelte om at det er urettferdig.  Jeg ser ingen forskjell på at mennesker med CP får livslang hjelp eller om en for eksempel har Bipolar ,schizofreni eller alvorlig spiseforstyrrelse får hjelp. 

De fleste mennesker med kronisk psykisk sykdom har også pårørende som er tjent med at psykisk syke mennesker får en god oppfølging av helsevesenet, det sparer dem for mye ansvar og bekymringer. 

 

Anonymkode: 6b20e...e17

[Articc]

Har også samme erfaringer, hvis man ikke er utagerende og ikke klarer å snakke for seg så får man veldig lite hjelp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Noen får hjelp I mange år på grunn av at helsevesenet ser på dem som så sykt at de trenger lang eller livslang hjelp.   Grunnlaget fot å gi hjelp kan være at pasienten trenger tett oppfølging for å opprettholde sin funksjon og forhindre forverring.

Det er i ingen som reagerer på at alvorlig fysisk syke får hjelp gjennom mange år ,men når det kommer til psykisk syke da roper enkelte om at det er urettferdig.  Jeg ser ingen forskjell på at mennesker med CP får livslang hjelp eller om en for eksempel har Bipolar ,schizofreni eller alvorlig spiseforstyrrelse får hjelp. 

De fleste mennesker med kronisk psykisk sykdom har også pårørende som er tjent med at psykisk syke mennesker får en god oppfølging av helsevesenet, det sparer dem for mye ansvar og bekymringer. 

 

Anonymkode: 6b20e...e17

Nei. Ofte foretrekker faktisk spesialisthelsetjenesten de som er middels og lett syke fordi de kan det være håp om at de kommer ut i arbeid. De som er alvorlig syke klarer ofte ikke det, f. Eks de er psykotiske og forvirrede. Klarer ikke møte opp eller snakker usammenhengende. De får hjelp i kommunen isteden siden de uansett aldri vil komme i jobb. 

 

Anonymkode: 4b78b...714

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

De fleste mennesker med kronisk psykisk sykdom har også pårørende som er tjent med at psykisk syke mennesker får en god oppfølging av helsevesenet, det sparer dem for mye ansvar og bekymringer. 

 

Anonymkode: 6b20e...e17

Nei, mange har ingen pårørende og blir sittende alene og råtne. De som får hjelpen er de som utagerer, og driver med selvskading og selvmordsforsøk.

Anonymkode: 81a87...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei, mange har ingen pårørende og blir sittende alene og råtne. De som får hjelpen er de som utagerer, og driver med selvskading og selvmordsforsøk.

Anonymkode: 81a87...4ef

Og det er for å redde eget skinn. Det er ikke fordi de er mer glad i slike pasienter. De vil bare ikke få det på seg at de unnlot å hjelpe en som for 130. gang møtte opp på legevakta med selvmordstrusler. I tilfelle vedkommende skulle gjøre alvor av det denne gangen. Det hadde tatt seg ut ellers. Store medieoppslag, ripe i lakken og kanskje jobbmessig fallitt. 

Anonymkode: 3b300...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Ofte foretrekker faktisk spesialisthelsetjenesten de som er middels og lett syke fordi de kan det være håp om at de kommer ut i arbeid. De som er alvorlig syke klarer ofte ikke det, f. Eks de er psykotiske og forvirrede. Klarer ikke møte opp eller snakker usammenhengende. De får hjelp i kommunen isteden siden de uansett aldri vil komme i jobb. 

 

Anonymkode: 4b78b...714

Det stemmer ikke vet om mange som  har vært og er svært syke som har fått behandling i spesialisthelsetjenesten i 15 år eller mer.Av disse har alle en psykose diagnose. 

Anonymkode: 6b20e...e17

[Fru2020]

Jeg er en av dem som får god oppfølging av DPS. Jeg får stadig høre at jeg har ressurser som de tror jeg kan finne tilbake til og at jeg viser fremgang. Det tror jeg er en av grunnen til at jeg får hjelp.

Jeg er også kronisk suicidal, så jeg tenker at mange av dere mener at jeg ikke fortjener hjelp. Dere om det. Men det er en av grunnene til at jeg får hjelp på sengepost. Når de suicidale tankene kommer er det er symptom på at jeg har det svært vanskelig og da får jeg ofte et kort stabiliseringsopphold.

Dps har jo en prioriteringveileder som sier hvem som skal få hjelp og hvem som må få hjelp en annen plass. 

Det er trist at ikke alle får den hjelpen de føler behov for. En lett depresjon føles veldig vanskelig ut for den som har den. Samtidig kan man ikke ta imot alle i spesialisthelsetjenesten. Noen må få hjelpen sin av fastlegen eller forskjellige kommunale tilbud. 

Jeg mener at en av de første tingene en skulle gjort var å doble antallet psykologer med driftsavtaler slik at en kunne avlaste DPS og akuttpsykiatrien.