Tips til hvilke spørsmål å stille når man skal bli kjent med noen?

[AnonymBruker]

Hvilke tips har du til hvilke spørsmål å stille når man skal bli kjent med noen? Jeg føler ofte samtaler stopper litt opp og dør ut fordi jeg ikke vet helt hvilke spørsmål jeg skal stille videre. 

Spørsmålene jeg bruker stille er:

- Hva heter du? (eller typ "Hei, jeg heter Anne")
- Hvor bor du?
- Hvor gammel er du? 
- Hvilke hobbyer har du?

Anonymkode: 50cae...40a

[Fru2020]

 

Jobber du?

Har du barn?

Hvor gikk du på skole?

 

Spørsmålene dine er fine. Det er oppfølgingen til disse som bygger samtalen. Når de har svart på spørsmålet hva jobber du med? Så kan du spørre hva innebærer den jobben? Trives du? Har du jobbet der lenge? Og så er det din tur til å fortelle. 

 

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvilke tips har du til hvilke spørsmål å stille når man skal bli kjent med noen? Jeg føler ofte samtaler stopper litt opp og dør ut fordi jeg ikke vet helt hvilke spørsmål jeg skal stille videre. 

Spørsmålene jeg bruker stille er:

- Hva heter du? (eller typ "Hei, jeg heter Anne")
- Hvor bor du?
- Hvor gammel er du? 
- Hvilke hobbyer har du?

Anonymkode: 50cae...40a

Et godt tips er også å følge opp svarene du får med nye spørsmål knyttet til det de svarer, ellers kan det fort bli litt intervju-aktig. Hva man liker å lese eller se av film/serier/TV kan også være gode temaer.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 time siden):

 

Jobber du?

Har du barn?

Hvor gikk du på skole?

 

Spørsmålene dine er fine. Det er oppfølgingen til disse som bygger samtalen. Når de har svart på spørsmålet hva jobber du med? Så kan du spørre hva innebærer den jobben? Trives du? Har du jobbet der lenge? Og så er det din tur til å fortelle. 

 

Disse spørsmålene er av hovedgrunnene til at jeg kvier meg for sosiale sammenhenger. Jeg har dessverre ikke jobb, er uføretrygdet og kjenner på et stort og sårt savn over det å ikke kunne få barn. Spørsmålene til trådstarter er mer nøytrale og er lettere å svare på for dem som ikke har «partiboka» i orden.

Anonymkode: 6ac74...138

[AnonymBruker]

I sosiale sammenhenger der jeg ikke  å være søker jeg meg alltid til de som elsker å snakke om seg selv ,mange mennesker gjør det . Så lar jeg de snakke, med noen enkle oppfølging spørsmål fra meg innimellom.  Så teller jeg minutter og sekunder til jeg kan gå hjem.  Denne metoden kan også brukes til å skaffe nye venner. Pass på at spørsmålene dine ikke blir som et avhør hos politiet, det liker ingen.

Anonymkode: f1085...458

[AnonymBruker]

Ønsker å være skulle det stå

Anonymkode: f1085...458

[AnonymBruker]

Jeg driver ikke og målrettet stiller spørsmål til folk. Det kommer av seg selv naturlig når en bare først begynner å prate med noen. Hadde sommerjobb som maler en gang sammen med en annen gutt. Vi begynte å prate om arbeidet vi holdt på med, og så kom det naturlig etter hvert alt det andre. Det er 4 pr siden og vi er kompiser i dag. 

Anonymkode: dee85...e6c

[hattifnattus]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Disse spørsmålene er av hovedgrunnene til at jeg kvier meg for sosiale sammenhenger. Jeg har dessverre ikke jobb, er uføretrygdet og kjenner på et stort og sårt savn over det å ikke kunne få barn. Spørsmålene til trådstarter er mer nøytrale og er lettere å svare på for dem som ikke har «partiboka» i orden.

Anonymkode: 6ac74...138

Jeg er også i samme situasjon som deg og unngår derfor sosiale sammenhenger som pesten, men jeg lar de spørre meg først så da kan jeg si «nei jeg jobber ikke» også kjapt spørre dem tilbake om de er i jobb, noe de vanligvis er. Da spør jeg bare videre om de trives, hvor lenge de har jobbet der for å distrahere dem vekk fra at jeg ikke jobber og forhåpentligvis slipper at de graver i hvorfor jeg ikke jobber.

spør de om barn og graver videre i hvorfor jeg ikke har barn så er jeg bare ærlig. Sykdom gjør at det er totalt uansvarlig for meg å bære frem barn. 

men er helt enig i at nøytrale spørsmål er bedre. Hobbyer er jo noe stort sett alle har, pg er jo mye morsommere å høre på hva folk  liker å gjøre på fritiden. Kanskje man til og med har noe til felles

Endret 7. august 2021 av hattifnattus

[Lillemus]

hattifnattus skrev (18 minutter siden):

spør de om barn og graver videre i hvorfor jeg ikke har barn så er jeg bare ærlig. Sykdom gjør at det er totalt uansvarlig for meg å bære frem barn. 

Spør folk om hvorfor du ikke har barn??? Ikke for det - jeg har også fått kommentaren "Jeg hadde ikke stoppet på 2 barn nei!" og jeg skal love deg at det ble dørgende stille da jeg rolig svarte:"Vel, når 4 av 6 barn i familien i dine barns generasjon er født med livstruende hjertefeil og ett har dødd av det så hadde du kanskje nøyd deg med to..."  Eller som jeg freste til en venninne en gang, hun maste og maste om at jeg måtte se til å få barn:"Hold nå kjeft! For alt du vet kan det hende vi har prøvd i flere år uten å få det til!" Nå hadde vi ikke det, men det trengte jo ikke hun å vite, det ble i alle fall ikke nevnt en eneste gang til.  

[Drømmeautomat]

Hvis du ønsker ordentlig kontakt med noen, spør hvorfor, ikke hva. Det er greit å ha noen faktaorienterte spørsmål innledningsvis i en samtale, men så kan man gå litt dypere. F.eks. "Hva fikk deg til å bli veterinær?" "Hva fikk deg til å flytte til denne byen?" Og så må du jo selv også komme med noen hvorfor angående ting i livet ditt. Da har man en samtale. 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Disse spørsmålene er av hovedgrunnene til at jeg kvier meg for sosiale sammenhenger. Jeg har dessverre ikke jobb, er uføretrygdet og kjenner på et stort og sårt savn over det å ikke kunne få barn. Spørsmålene til trådstarter er mer nøytrale og er lettere å svare på for dem som ikke har «partiboka» i orden.

Anonymkode: 6ac74...138

Jeg synes også spørsmålet om jobb er vanskelig nå som jeg ikke klarer å stå i jobb lenger. Jeg var også ufrivillig barnløs i åtte år, så jeg vet også hvordan det kan oppleves. Likevel så er det tema som veldig mange liker å snakke om derfor spør jeg alltid. 

Men jeg stiller ikke oppfølgingsspørsmål som feks hvorfor er du sykemeldt/ufør eller hvorfor har du ikke barn.

[hattifnattus]

Lillemus skrev (7 timer siden):

Spør folk om hvorfor du ikke har barn??? Ikke for det - jeg har også fått kommentaren "Jeg hadde ikke stoppet på 2 barn nei!" og jeg skal love deg at det ble dørgende stille da jeg rolig svarte:"Vel, når 4 av 6 barn i familien i dine barns generasjon er født med livstruende hjertefeil og ett har dødd av det så hadde du kanskje nøyd deg med to..."  Eller som jeg freste til en venninne en gang, hun maste og maste om at jeg måtte se til å få barn:"Hold nå kjeft! For alt du vet kan det hende vi har prøvd i flere år uten å få det til!" Nå hadde vi ikke det, men det trengte jo ikke hun å vite, det ble i alle fall ikke nevnt en eneste gang til.  

Ja det er enkelte som gjør det. Jeg er i jo i den alderen (29) og ser jo at de jeg gikk på skole med som regel nå har 1-2 unger, så da lurer vel folk på hvorfor jeg på snart 30 ikke har det. 😅

Jeg syns ærlig talt ikke at grunnen til at man er barnløs er noe folk har noe med. Helt greit å spørre om man har barn, men om motparten svarer nei så la det ligge. Det er faktisk ganske sårt for meg at jeg er for syk til å ha barn, og må leve ut livet barnløs.

 

[Lillemus]

hattifnattus skrev (54 minutter siden):

Ja det er enkelte som gjør det. Jeg er i jo i den alderen (29) og ser jo at de jeg gikk på skole med som regel nå har 1-2 unger, så da lurer vel folk på hvorfor jeg på snart 30 ikke har det. 😅

Jeg syns ærlig talt ikke at grunnen til at man er barnløs er noe folk har noe med. Helt greit å spørre om man har barn, men om motparten svarer nei så la det ligge. Det er faktisk ganske sårt for meg at jeg er for syk til å ha barn, og må leve ut livet barnløs.

 

Det er ikke noe noen andre har noe med så det er helt greit å svare f.eks "Det vil jeg ikke snakke om" dersom noen spør hvorfor du ikke har barn. 😊

[Grendel]

Ofte kommer samtalen inn på noe "alle" mene noe om. I det siste kommer man nesten alltid inn på Korona-situasjonen. Alle har noen historier og meninger.

Ellers er det kanskje jobb. "Er det travelt i bransjen?". Ssport "så du Warholm? Økonomi, boligpriser, bosted i Norge (uten å gå rett inn på politikk). Egen hobby eller evt noe barna driver med.

Man finner gjerne en eller annen felles grunn ganske fort. Hvis ikke er det kanskje greit å gå videre.