Jeg blir deprimert igjen ! Hvorfor er jeg frisk så kort tid??

[UtakknemligDiva]

Hva er sannsynligheten for at han føler det samme? Jeg er bare livredd for at det eneste som betydde noe var et ligg. Men han har addet meg i kontaktlistene så jeg er jo «nærmere». Men nå venter jeg liksom bare på at han skal skrive noe da.. så lurer jeg på når er neste gang vi møtes og om jeg i det hele tatt kommer til å få ligget.. 

I går møtte jeg en venn. En jeg var forelsket i for noen år siden. Føler ingenting nå og han driver å planlegger familielivet med dama si. Jeg føler jo på greiene.. jeg har ikke erfaringene mens alle andre på min alder blir voksne. 

[Glitter]

90tallsbarn skrev (39 minutter siden):

Hva er sannsynligheten for at han føler det samme? Jeg er bare livredd for at det eneste som betydde noe var et ligg. Men han har addet meg i kontaktlistene så jeg er jo «nærmere». Men nå venter jeg liksom bare på at han skal skrive noe da.. så lurer jeg på når er neste gang vi møtes og om jeg i det hele tatt kommer til å få ligget.. 

I går møtte jeg en venn. En jeg var forelsket i for noen år siden. Føler ingenting nå og han driver å planlegger familielivet med dama si. Jeg føler jo på greiene.. jeg har ikke erfaringene mens alle andre på min alder blir voksne. 

Du kan jo selv skrive til han. Kanskje han nå venter på bekreftelse på at du er interessert i han slik han er i deg?

[UtakknemligDiva]

Glitter skrev (2 timer siden):

Du kan jo selv skrive til han. Kanskje han nå venter på bekreftelse på at du er interessert i han slik han er i deg?

Jeg vet jo ikke om han er da. Kanskje han bare merket at jeg likte han og tenkte å benytte sjansen 😢 så sitter jeg igjen og var ikke mer enn et ligg. Jaja, slik er jo livet for oss alle, vi må ta sjanser.. men det skjedde så brått. 
Og jeg er patetisk nok til å vente på at han tar kontakt. 😕 

ikke rart jeg er deprimert slik jeg nekter meg å kose meg ofte. Men jeg er bare redd for å bety ingenting, liksom 😕 

[UtakknemligDiva]

Og jeg tør ikke gå inn i et slik behag. For det blir så vondt når det blir slutt. Og så vondt om jeg på en måte bare blir sittende og analysere hva det er..

[UtakknemligDiva]

Var dette alt liksom? Jeg har vært gjennom akkurat dette før. Du har en ny ting i livet som gjør deg glad, men så skal livet gå litt forskjellige veier igjen (jeg må jo gjøre det jeg vil og har ikke imot å ikke være med noen hele tiden), og man lurer på om dette var alt. Men det har alltid kommet et par sjanser til. Jeg tok dem aldri. Jeg lurer bare på når evt neste blir.. jeg har trykk i hodet. Jeg gikk ut fra hjemme, men vet ikke hva jeg skal finne på. Veldig ensom. Det er som om jeg ikke er frisk. Jeg er tung i hodet, ikke kroppen. Følelse av at jeg ikke har noen. Jeg føler meg som låst fast i noe på en måte. Det er et mønster jeg ikke kommer meg ut av og det er det her. Jeg forblir liksom alene. Alle dager er like. Jeg er liksom ikke i virkeligheten, jeg er inni min egen boble og jeg kommer meg liksom aldri ut til de andre. 

 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (Akkurat nå):

Var dette alt liksom? Jeg har vært gjennom akkurat dette før. Du har en ny ting i livet som gjør deg glad, men så skal livet gå litt forskjellige veier igjen (jeg må jo gjøre det jeg vil og har ikke imot å ikke være med noen hele tiden), og man lurer på om dette var alt. Men det har alltid kommet et par sjanser til. Jeg tok dem aldri. Jeg lurer bare på når evt neste blir.. jeg har trykk i hodet. Jeg gikk ut fra hjemme, men vet ikke hva jeg skal finne på. Veldig ensom. Det er som om jeg ikke er frisk. Jeg er tung i hodet, ikke kroppen. Følelse av at jeg ikke har noen. Jeg føler meg som låst fast i noe på en måte. Det er et mønster jeg ikke kommer meg ut av og det er det her. Jeg forblir liksom alene. Alle dager er like. Jeg er liksom ikke i virkeligheten, jeg er inni min egen boble og jeg kommer meg liksom aldri ut til de andre. 

 

Å leve i en boble er slik livet beskrives av mange med asperger.

Anonymkode: 15559...8cf

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Å leve i en boble er slik livet beskrives av mange med asperger.

Anonymkode: 15559...8cf

Ja men jeg vil ikke leve i bobla. Hva feiler dritt hjernen? Det er vel derfor jeg har en følelse av at jeg ikke kommer til å bli så mange år eldre. Jeg skal jo være slik. Hadde jeg vært frisk hadde jeg sikkert hatt en flørt med han fyren. 
Men ikke faen om jeg tør starte noe for jeg kommer alltid til å analysere hvorfor han gjør/sier, hvorfor han ikke, hva han mener osv... 

mens normale folk nok bare leker og har det gøy. Som barn

[UtakknemligDiva]

Gratulerer liksom. Gratulerer med denne hurra-diagnosen som man er født med og aldri blir borte. Ikke finnes det medisiner heller. Er nok derfor jeg alltid har syntes alt ved meg har vært så kjedelig for jeg har alltid følt at jeg tiltrakk meg det jeg ikke vil ha. Jeg er ikke slik jeg vil, jeg oppfattes ikke slik jeg vil. Og svaret er som oftest det negative. Og jeg er redd han fyren skal merke det på meg og. Kanskje rømmer fort fordi han føler ansvar for følelsene mine? At «hun der kan jeg ikke drive med for hvis hun får følelser så kommer hun til å ta selvmord om jeg avviser henne». 

[UtakknemligDiva]

Jeg har funnet forklaringen på mye da. Grunnen til at jeg har følt meg som et bytte ofte er fordi jeg er usikker på hvem som er mine venner. Ikke rart mine (Ex)venninner har hatt mye lettere for å bli kjent med folk når de har så mange fra før. De er ikke like redde for de har flere til å støtte seg. 

[UtakknemligDiva]

Jeg sitter alene ute nå. Orker ikke sitte hjemme hele dagen. Blir jo litt dyrt å gå ut hver dag (drikker ikke alko altså) men jeg blir så trist av å bare sitte hjemme. Trist trist. Driver å rydder og vasker, men tar litt og litt. Så lite som mulig, for om det blir fullført blir jeg helt tom. 
Det er som om ingen bryr seg om meg. Er det slik at når jeg ikke er i synet, så er jeg glemt? Det er som om jeg ikke eksisterer.. er jeg ikke mer enn et ligg? Jeg var ute med en venn i går, men i dag er han ute med andre. Han har dame (hun vet om meg og jeg har hilst på). Han har større nettverk, han er snart ferdig utdannet. Jeg er så alene. Jeg har ikke mentalt overskudd til mye av det andre mener man skal. Jeg vet grunnen. Jeg har ikke tryggheten, tilhørighetsfølelsen. Da blir ting som jobb også tyngende selv om jeg også vil ha det. Det er bedre å føle at en deltar, enn å være helt passiv. Jeg har så trykk i hodet at en brynet hever seg. Det har hevet seg veldig de 3 siste dagene. Jeg tar ekstra magnesium (det kan være tegn på mangel) og jeg ble tilbudt blodprøve neste uke hos dps. 

Men jeg er litt lei meg over det jeg nylig ble så glad for. Jeg føler jeg blir forelsket fordi det er en straff mot meg. Ikke fordi det skal være fint. 
 

Jeg tar ikke kontakt nå isåfall. Jeg føler at energiene mine er veldig svake. Det er stengt. Jeg kommer ikke ut til andre. Hva er det mening at en skal gjøre på? Hva gjør vanlige folk en fredag kveld? Fest? Grill med venner? Hjemme med familien? Ute med venner? Folk er så flinke til å finne på ting. Jeg tviler på at det vanlige er å gå alene rundt isåfall... 

[UtakknemligDiva]

Glitter skrev (5 timer siden):

Du kan jo selv skrive til han. Kanskje han nå venter på bekreftelse på at du er interessert i han slik han er i deg?

Hvis jeg sender snap til han så kommer jeg bare til å bli lei meg om han ikke skriver noe tilbake. Om han ikke åpner. Og får jeg svar og så står det ikke det jeg ønsker så begynner jeg bare å analysere.

[UtakknemligDiva]

Da var vi her igjen ja. Jeg var ikke glad i hele går og ikke blitt det enda. Jeg er ute bare for å komme meg ut. Jeg hører ikke til noe sted. Jeg er helt alene og jeg skammer meg over meg og over følelsene mine. 
Jeg klarer ikke å la være å mobbe meg selv fordi jeg liker han fyren heller. Patetisk kvinnemenneske. Ikke verdt et ligg en gang. Jeg sier tross alt nei, fordi jeg er redd for at han skal angre

[UtakknemligDiva]

Det er redusert!! 🥳 nå setter medisinen virkning. Men det kommer en redsel med denne avslappende følelsen. Redselen for at det ikke skal virke en dag. Og for at jeg skal få svi senere for «juks».