Å ønske jeg ikke var mor...

[AnonymBruker]

Jeg var nylig innlagt og uttalte da ordene som jeg ikke ville si. Av og til når jeg har det vanskelig skulle jeg ønske jeg ikke var mor for da kunne jeg ta livet mitt med god samvittighet. 

Det er en vonde følelse og jeg for veldig foreløpig samvittighet. Jeg kjempet lenge for å bli mor og jeg er uendelig glad i henne, men av og til skulle jeg ønske at hun ikke var her.

Er det noen andre som har kjent på slike forbudte følelser? Noen som kan komme med noen gode ord?

Anonymkode: ef47d...86d

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet ditt? 

Anonymkode: b3ff1...43a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvor gammelt er barnet ditt? 

Anonymkode: b3ff1...43a

Hun er elleve.

Anonymkode: ef47d...86d

[ISW]

Jeg synes innlegget ditt er veldig trist. Ikke for at du skal ha dårlig samvittighet, men for at det er barnet ditt alene som gjør at du ikke tar livet ditt. Er dette noe som har skjedd nylig eller har du hatt det vanskelig lenge? 

[Glitter]

Det kan på en måte føles som en byrde å ha barn i en slik situasjon. Jeg sliter med dårlig samvittighet, tanker om å ikke klare å leve opp til det ansvaret, og periodevis så er det ungene som holder meg igjen. Noen ganger har ikke det vært nok det heller. Og det ligger en stor skam i det også.

Jeg kan vel bare si at jeg kjenner meg igjen. Det er vondt, men du er ikke alene om det. Det er nok flere enn man dessverre skulle tro. 

[Stormwind]

Har du noen relasjoner å støtte deg på? Ofte er familie og venner gode å ha når det kommer til å gi råd om det å ha barn. De kan hjelpe deg å bearbeide de følelser du har omkring dette.  

[AnonymBruker]

ISW skrev (12 timer siden):

Jeg synes innlegget ditt er veldig trist. Ikke for at du skal ha dårlig samvittighet, men for at det er barnet ditt alene som gjør at du ikke tar livet ditt. Er dette noe som har skjedd nylig eller har du hatt det vanskelig lenge? 

Jeg har hatt utfordringer knyttet til suicidalitet i flere år nå. Akkurat nå er det bare hun som holder meg tilbake.

Glitter skrev (10 timer siden):

Det kan på en måte føles som en byrde å ha barn i en slik situasjon. Jeg sliter med dårlig samvittighet, tanker om å ikke klare å leve opp til det ansvaret, og periodevis så er det ungene som holder meg igjen. Noen ganger har ikke det vært nok det heller. Og det ligger en stor skam i det også.

Jeg kan vel bare si at jeg kjenner meg igjen. Det er vondt, men du er ikke alene om det. Det er nok flere enn man dessverre skulle tro. 

Takk for det. Det er godt å vite at jeg ikke er alene, men trist at du også kan kjenne på de følelsene. 

Jeg har også hatt episoder der datteren min ikke har vært nok til å holde meg tilbake. Heldigvis har jeg ikke lykkes de gangene.

Stormwind skrev (6 minutter siden):

Har du noen relasjoner å støtte deg på? Ofte er familie og venner gode å ha når det kommer til å gi råd om det å ha barn. De kan hjelpe deg å bearbeide de følelser du har omkring dette.  

Jeg har noen gode relasjoner rundt meg, men kjenner at jeg ikke tør si noe til dem. Det føles så fælt ut å si høyt.

Anonymkode: ef47d...86d

[Glitter]

Det er jo på en måte godt å vite at en ikke er alene, selv om man ikke unner andre å ha det sånn. Men i det minste kan man vite at det er ikke så unormalt som man kanskje har gått rundt og trodd.