Vær så snill Kupton eller andre! Hva er dette her?

[UtakknemligDiva]

Jeg får ikke fred noe sted fra tankene. Men hvorfor kommer de når de ikke er nyttige til noe? Skal liste opp noe.
Jeg har funnet ut at å spise nok er veldig viktig så jeg må bare drite litt i økonomi mtp dette. Mange plager blir borte om jeg får nok mat og dessverre så trenger jeg helt ekstremt mye mat.
Dette er noe av det tankene sier, og som gir meg en usynlig smerte i magen pga uro. 
 

- At du bruker medisin er juks og vil straffe seg. Den lykken du kjenner når pillene virker straffer seg. 
Her begynner jeg altså å bli sint på kroppen for at den ikke har nok dopamin og fordi den ikke har nok lykkefølelse. Men jeg har jo egentlig veldig mye å være takknemmelig for så jeg får dårlig samvittighet i mine gode perioder. 

- Du tiltrekker deg bare menn som ser ei dame som er lett å manipulere. Bra du ligger unna fristelsene. 
Altså, jeg kan jo være forelsket bare jeg ikke lar meg friste. jeg bør ha med noen til å velge mann for meg, men så føler jeg meg ubrukelig som ikke kan velge noe selv.

- Personligheten din er satt. Det er ikke vits å prøve å bli dominerende og utadvendt. Altså mister jeg motivasjonen for jeg er jo slik jeg er uansett og uansett hva jeg prøver så føler jeg det er et skuespill som vil utmatte meg.

- Jo bedre jeg har det nå, jo verre vil jeg få det i ettertid. All lykke må også ned. Så jeg føler liksom det er en bra ting å være nedfor, for da kan det jo bare gå opp sant? 

- Du kan ikke spise kjøtt. Dyret måtte lid for deg. Plutselig må jeg spise vegansk. Men da begynner jeg å se på hvor maten kommer fra, og det blir jo ikke bedre av at vi importerer fra andre siden av kloden heller? Og så spiser vennene mine kjøtt og jeg synes ikke de er grusomme for det.

- Du er narkoman fordi du bruker piller med amfetamin. 

- Du har spiseforstyrrelser fordi du er så tynn. Men du er flink og miljøvennelig da. biler og fly ville vært lettere om folk var som deg.

- Du skal ikke ha kjæreste når du ikke skal bygge noe liv med noen. Slutt å vær i fantasiverden.

- Du er født som en tenker og alle tanker du prøver å få vekk vil komme tilbake. Alt du undertrykker kommer tlbake! Altså jeg er lei av ticksene mine og tankene mine, men noen ganger har jeg liksom fred, men så føler jeg at jeg blir straffet for det så egentlig er det jo positivt at jeg har ticks og tanker for da kommer  det ikke tilbake senere. 

[UtakknemligDiva]

Nå har jeg trent og skal mer. Jeg ble plutselig så sulten at jeg ikke viste ordet av meg. 
Har time i morgen men jeg har likevel behov for å skrive. Jeg føler så på denne veggen mellom meg og moroa/venner/folk. Dere mener jeg syter mye, men jeg sitter ikke slik blandt folk og jeg er lei meg pga det med fyren. Men jeg føler meg ikke verdig. Jeg føler meg for patetisk og jeg lar være å ligge med andre fordi jeg har sympati med dem. Jeg føler at det er for de det er flaut!!! 

Altså dere mener jeg syter, er det slik at livet mitt er som de fleste andres bare at de takler det bedre? Eller har dere noen forståelse for at det er veldig deprimerende å føle at det er en vegg mellom seg og alt annet? Som en slags dimensjon. Av og til føler jeg tilhørighet, men det faller alltid tilbake til fengselet. 
Jeg ser ned på meg selv. Jeg føler at andre ser ned på meg. Uansett hva jeg gjør. 
Og når det kommer til kjærester/menn. Jeg klarer ikke å glede meg over det fordi jeg er redd at en mann vil ta all energien min om vi blir sammen. At han skal styre alt. At jeg må ha noe å falle tilbake til. Og slik er alt en ond sirkel. Jeg kan ikke finne kjæreste så lenge jeg ikke har det andre på plass. Men så treigt som alt går med meg så kan jeg da ikke få før jeg er voksen. Er også lei av alle voksne rundt meg som synes jeg er så fornuftig som holder meg singel. Jeg er så fornuftig for alt kommer til sin tid likevel og jeg må nyte å være ung osv... jeg merker at de på en måte skal beskytte meg. 
 

Så kjedelig det er å være fornuftig. 
 

Jeg føler meg også driti ut og ukul. At jeg ikke pulte i helgen. Men dere har sikkert lyst til å skrive: «gå videre, det er fortid, det gikk skeis, mest sannsnylig er han ikke interessert» og så er livet nok en gang kjedelig. Så nå lurer jeg på hvordan jeg skal bli mer som han. Hvordan jeg skal bli veldig lykkelig her og nå og hvordan jeg skal komme skikkelig i kontakt med veldig mange folk. Men så prøver jeg og så går det på en måte ikke da. 
Så er jeg tilbake til at jeg tenker på han og bare anser meg selv om en person for mye på kloden. 

[Gjest]

Jeg tviler ikke på at du har det strevsomt med livet ditt, men jeg tror rett og slett du må gjøre opp status for deg selv på en litt annen måte. I stedet for å ensidig fokusere på alt du ikke får til, så sett deg heller opp mål som du kan jobbe mot. 

Det er så mange her nå som har prøvd å hjelpe deg med å gi gode råd gjennom lang, lang tid, men det ser dessverre ikke ut som om du kommer noe særlig videre. Et siste forsøk på råd fra meg er at du kanskje burde sette opp en slags liste over ting du vil med livet ditt, og så gjøre det du kan for å nå de målene. Den terapeuten du går til kan helt sikkert hjelpe deg på god vei. 

Og så leste jeg at du mener at du ikke er voksen? Er du ikke rundt 30 år da? Da er du godt voksen i mine øyne i alle fall. Og alle voksne, enten de har diagnose eller ikke, må ta ansvar for livet sitt og forsøke å styre det i positiv retning. Det nytter ikke å sitte på rompa og klage over livet som går forbi. Man må selv ta aktive og gode valg for å få livet sitt mer som man ønsker. Ofte må man utfordre seg selv og angsten sin også for å komme videre. Tørre å ta sjanser blant annet. På veien får man garantert negative erfaringer, men også positive og gode erfaringer som alt i alt får deg til å modnes og komme framover og videre. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (4 timer siden):

- Du kan ikke spise kjøtt. Dyret måtte lid for deg. Plutselig må jeg spise vegansk. Men da begynner jeg å se på hvor maten kommer fra, og det blir jo ikke bedre av at vi importerer fra andre siden av kloden heller? Og så spiser vennene mine kjøtt og jeg synes ikke de er grusomme for det.
 

I går skrev du at du ikke hadde venner!

Anonymkode: 98eb2...312

[UtakknemligDiva]

Anbru skrev (32 minutter siden):

Jeg tviler ikke på at du har det strevsomt med livet ditt, men jeg tror rett og slett du må gjøre opp status for deg selv på en litt annen måte. I stedet for å ensidig fokusere på alt du ikke får til, så sett deg heller opp mål som du kan jobbe mot. 

Det er så mange her nå som har prøvd å hjelpe deg med å gi gode råd gjennom lang, lang tid, men det ser dessverre ikke ut som om du kommer noe særlig videre. Et siste forsøk på råd fra meg er at du kanskje burde sette opp en slags liste over ting du vil med livet ditt, og så gjøre det du kan for å nå de målene. Den terapeuten du går til kan helt sikkert hjelpe deg på god vei. 

Og så leste jeg at du mener at du ikke er voksen? Er du ikke rundt 30 år da? Da er du godt voksen i mine øyne i alle fall. Og alle voksne, enten de har diagnose eller ikke, må ta ansvar for livet sitt og forsøke å styre det i positiv retning. Det nytter ikke å sitte på rompa og klage over livet som går forbi. Man må selv ta aktive og gode valg for å få livet sitt mer som man ønsker. Ofte må man utfordre seg selv og angsten sin også for å komme videre. Tørre å ta sjanser blant annet. På veien får man garantert negative erfaringer, men også positive og gode erfaringer som alt i alt får deg til å modnes og komme framover og videre. 

Nå føler jeg at jeg skal gjør det motsatte av alt jeg har lært. hvorfor tar jeg i det hele tatt hensyn til det jeg har lært? Hvorfor er jeg så forsiktig mens andre ikke er det? Jeg føler meg så driti ut for fyren og. Men jeg er redd for at vi ser på hverandre på forskjellige måter. Han vil kanske bare ligge og jeg er teit og liker han. Men så har jeg lest at de med min diagnose ikke klarer å identifisere følelser så kanskje er det jeg kaller forelsket bare å like noen? Likevel er jeg redd for at han ikke ofrer meg særlig tanker eller bare ser på meg som noe, ja... lett å få? 
 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

I går skrev du at du ikke hadde venner!

Anonymkode: 98eb2...312

Omtrent ikke. For den ene vennen min har dame, straks ferdig utdannet og forbereder nok straks A4 livet. Kontakten er veldig redusert.

Venninna mi driver utdannelse, har er barn, dater og flere venner. Hun bor også langt unna. 
 

Jeg har ei til med 2 barn, mann og full jobb. Alltid jeg som tar initiativ. Tar det ikke ille siden hun er såpass travel. 
 

Jeg har ikke dette stabile trygge nettverket.

Endret 10. august 2021 av 90tallsbarn