Det sekundet jeg våkner

[cilie]

Fra en innpakket, polstret, trygg og god tilværelse, og til virkeligheten dundrer inn i oppvåkningen. «Det er slik det var, ja.» Det er så grelt fortærende som det kan få blitt. Når du bare vil gråte og sovne igjen, pakke inn alle livets brutaliteter i søvnen, for du vil ikke våkne og erkjenne og leve livet som venter. For det fins ikke en millimeter av ork, energi, håp eller «drive» til å gjøre det. 

[påskelilje]

Klem fra meg ❤

[Stormwind]

Det er leit at det skal være sånn da. 

[AnonymBruker]

cilie skrev (1 time siden):

Fra en innpakket, polstret, trygg og god tilværelse, og til virkeligheten dundrer inn i oppvåkningen. «Det er slik det var, ja.» Det er så grelt fortærende som det kan få blitt. Når du bare vil gråte og sovne igjen, pakke inn alle livets brutaliteter i søvnen, for du vil ikke våkne og erkjenne og leve livet som venter. For det fins ikke en millimeter av ork, energi, håp eller «drive» til å gjøre det. 

Har det skjedd noe spesielt? Høres veldig vondt ut❤

Anonymkode: bb41b...ca0

[Glitter]

Det er tungt å ha det slik. Håper det blir bedre for deg.

[stjernestøv]

Klem til deg ❤️ Håper det blir bedre snart. 

[emilie321]

Ikke godt å ha det sånn. Håper du blir bedre utover dagen ❤

[ISW]

Nå suller du deg veldig inn i negativiteten.

Du er frisk. Du har en jobb og arbeidsevne, selv om jobben er dritt iblant. Du har alle muligheter til å få et bedre liv framover. Du kan ikke gjøre noe med alderen din, men du kan tenke over hvordan du skal gjøre det beste ut av livet ditt framover i stedet for å tenke over alle feil du har gjort i fortiden. 

Jeg vet bedre enn de fleste hvordan det er å bråvåkne og at virkeligheten innhenter deg. Men jeg vet også at det finnes praktiske løsninger på det meste. Finn en privat lege og få hjelp med søvnen på permanent basis. Gå på jobb og tenk på at du faktisk utgjør en forskjell og at du faktisk tjener dine egne penger. Tenk over at du har god helse, du har ingen alvorlig sykdom. Rydd opp privat og gå videre med livet ditt. Tren iblant og fokuser på et fornuftig kosthold og kos deg innimellom.

Dette går bra  

[cilie]

ISW skrev (16 timer siden):

Nå suller du deg veldig inn i negativiteten.

Du er frisk. Du har en jobb og arbeidsevne, selv om jobben er dritt iblant. Du har alle muligheter til å få et bedre liv framover. Du kan ikke gjøre noe med alderen din, men du kan tenke over hvordan du skal gjøre det beste ut av livet ditt framover i stedet for å tenke over alle feil du har gjort i fortiden. 

Jeg vet bedre enn de fleste hvordan det er å bråvåkne og at virkeligheten innhenter deg. Men jeg vet også at det finnes praktiske løsninger på det meste. Finn en privat lege og få hjelp med søvnen på permanent basis. Gå på jobb og tenk på at du faktisk utgjør en forskjell og at du faktisk tjener dine egne penger. Tenk over at du har god helse, du har ingen alvorlig sykdom. Rydd opp privat og gå videre med livet ditt. Tren iblant og fokuser på et fornuftig kosthold og kos deg innimellom.

Dette går bra  

Ja, tilsynelatende kan det oppsummeres slik ( og takk for at du prøver) Men hva når det virkelig ikke er så «enkelt»?

Dette e r slik jeg har det, og det eksisterer ingen «se framover-løsning» her. Ei heller «snakk med noen» eller «kjemisk hjelp» av noe slag, da det er en så uoverkommelig, utmattende, fortærende miks av mange «ytre» faktorer som spiller inn. Og som du vet; jeg har prøvd ganske mye. 

Og en realistisk erkjennelse er at jeg egentlig heller ikke har arbeidsevne. Hvem har det som har det slik jeg beskriver?

Jeg klarer ingenting, når sant skal sies, av de tingene som må til. Alt går rett ad undas. Jeg blir slått i bakken av utmattelse med en alltid verkende kropp og vil bare sove - som selvfølgelig også er et j stort problem.

Det eneste jeg har lyst til er å reise langt, langt bort. Lenge. Og være en del av et «rehab-regime». Men som mannen i gata har jeg jo ikke mulighet til det. 

[frosken]

cilie skrev (3 timer siden):

Ja, tilsynelatende kan det oppsummeres slik ( og takk for at du prøver) Men hva når det virkelig ikke er så «enkelt»?

Dette e r slik jeg har det, og det eksisterer ingen «se framover-løsning» her. Ei heller «snakk med noen» eller «kjemisk hjelp» av noe slag, da det er en så uoverkommelig, utmattende, fortærende miks av mange «ytre» faktorer som spiller inn. Og som du vet; jeg har prøvd ganske mye. 

Og en realistisk erkjennelse er at jeg egentlig heller ikke har arbeidsevne. Hvem har det som har det slik jeg beskriver?

Jeg klarer ingenting, når sant skal sies, av de tingene som må til. Alt går rett ad undas. Jeg blir slått i bakken av utmattelse med en alltid verkende kropp og vil bare sove - som selvfølgelig også er et j stort problem.

Det eneste jeg har lyst til er å reise langt, langt bort. Lenge. Og være en del av et «rehab-regime». Men som mannen i gata har jeg jo ikke mulighet til det. 

Selvfølgelig har du arbeidsevne. Derimot har du redusert evne til å gjøre noe med de forhold i livet som du oppfatter som vanskelige. 

Hvorfor er det uaktuelt for deg at fastlegen henviser til DPS eller en avtalespesialist?

[cilie]

frosken skrev (31 minutter siden):

Selvfølgelig har du arbeidsevne. Derimot har du redusert evne til å gjøre noe med de forhold i livet som du oppfatter som vanskelige. 

Hvorfor er det uaktuelt for deg at fastlegen henviser til DPS eller en avtalespesialist?

Jeg har fått mye hjelp for ikke lenge siden, bla et sted du foreslo. Veldig bra sted, og jeg har en verktøy-kasse tung som et tonn. Det fikk imidlertid noen tunge konsekvenser for min arbeidssituasjon.

Jeg ser ikke helt hva å begynne et nytt sted skal tilføre som ikke allerede er tilført. Jeg er ganske trett på å snakke om meg selv.

Jeg vet ikke hva som skjer, men det er som jeg overhodet ikke takler stress mer, i tillegg til at jeg våkner med smerter/kulde/spreng i blodårene(?) i begge armer hver dag. Kombinert med hodepine og kvalme. Og når hodet da «slår seg på», går lyset helt av.

Jeg er så (langvarig)utmattet fysisk og psykisk at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Og jeg har akkurat hatt ferie. 

[frosken]

cilie skrev (33 minutter siden):

Jeg har fått mye hjelp for ikke lenge siden, bla et sted du foreslo. Veldig bra sted, og jeg har en verktøy-kasse tung som et tonn. Det fikk imidlertid noen tunge konsekvenser for min arbeidssituasjon.

Jeg ser ikke helt hva å begynne et nytt sted skal tilføre som ikke allerede er tilført. Jeg er ganske trett på å snakke om meg selv.

Jeg vet ikke hva som skjer, men det er som jeg overhodet ikke takler stress mer, i tillegg til at jeg våkner med smerter/kulde/spreng i blodårene(?) i begge armer hver dag. Kombinert med hodepine og kvalme. Og når hodet da «slår seg på», går lyset helt av.

Jeg er så (langvarig)utmattet fysisk og psykisk at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Og jeg har akkurat hatt ferie. 

Godt å høre at verktøykassa er på plass:-)

Det finnes noe som kan minne litt om det du sier du skulle ønske deg, nemlig rehabiliteringssentrene. Det kan være vanskelig å få plass (må ha bestemte diagnoser/tilstander, søknaden skal godkjennes osv), men et 4 ukers opplegg kan for mange gi et løft. Se f.eks. hva dette stedet skriver om opplegget sitt: https://rehabilitering.no/  Mulig at du trenger å utredes noe bedre somatisk for å få plass. 

Det høres ut som om du er ferdigsnakket akkurat nå, og da kan en mer konkret/praktisk livsstilsregulering kunne fungere. 

Endret 14. august 2021 av frosken

[cilie]

frosken skrev (1 time siden):

Godt å høre at verktøykassa er på plass:-)

Det finnes noe som kan minne litt om det du sier du skulle ønske deg, nemlig rehabiliteringssentrene. Det kan være vanskelig å få plass (må ha bestemte diagnoser/tilstander, søknaden skal godkjennes osv), men et 4 ukers opplegg kan for mange gi et løft. Se f.eks. hva dette stedet skriver om opplegget sitt: https://rehabilitering.no/  Mulig at du trenger å utredes noe bedre somatisk for å få plass. 

Det høres ut som om du er ferdigsnakket akkurat nå, og da kan en mer konkret/praktisk livsstilsregulering kunne fungere. 

Takk for tips! Det på Rauland så helt fantastisk ut. Tett på naturen, hest og grupper liker jeg godt.  

Motforestillingene: Vil hope seg opp med jobb(kan ikke forklare den nærmere, men det vil det), flaut utad(er hun borte nååå igjen), flaut å be legen om henvisning/sykmelding, men kanskje viktigst jeg har noe som må ordnes asap langt nede i Maslows behovspyramide. Her oppsummerer jeg kanskje meg selv: Uansett hva, ser jeg problemer. 

[AnonymBruker]

Synes det virker som om du har en depresjon. Har du prøvd AD? 

Anonymkode: 2dffc...4c8

[AnonymBruker]

cilie skrev (5 minutter siden):

Takk for tips! Det på Rauland så helt fantastisk ut. Tett på naturen, hest og grupper liker jeg godt.  

Motforestillingene: Vil hope seg opp med jobb(kan ikke forklare den nærmere, men det vil det), flaut utad(er hun borte nååå igjen), flaut å be legen om henvisning/sykmelding, men kanskje viktigst jeg har noe som må ordnes asap langt nede i Maslows behovspyramide. Her oppsummerer jeg kanskje meg selv: Uansett hva, ser jeg problemer. 

Slutt med alle unnskyldningene du har for å slippe å ta tak i ubehagelige ting. Nå MÅ du ta tak og gjøre det du må for å få det bedre. Brett opp armene, forklar arbeidsgiver at du er på felgen og at du må være borte en stund for å komme deg på plussiden igjen. Se deg selv utenfra når du er 80 år: er det noe du skulle gjort annerledes?

Anonymkode: 4ed01...09e

[cilie]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Synes det virker som om du har en depresjon. Har du prøvd AD? 

Anonymkode: 2dffc...4c8

For lenge siden, og det hjalp ingenting. Ingen har heller anbefalt det veldig når det er så mye «ytre greier».

[cilie]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Slutt med alle unnskyldningene du har for å slippe å ta tak i ubehagelige ting. Nå MÅ du ta tak og gjøre det du må for å få det bedre. Brett opp armene, forklar arbeidsgiver at du er på felgen og at du må være borte en stund for å komme deg på plussiden igjen. Se deg selv utenfra når du er 80 år: er det noe du skulle gjort annerledes?

Anonymkode: 4ed01...09e

Ja, det er veldig mye som skulle vært annerledes, men det meste er for sent å endre. Det blir å akseptere og gjøre det beste ut av det som er igjen. Jeg ser på det som de beste årene er forbi. 

Det er bestandig mye snakk om, på et generelt plan: Gå i terapi, prøv medisiner, endre ditt og datt, men jeg heller mer og mer mot at noen ganger er personlighet, kombinert med sårbarheter, helse, opplevelser, valg osv osv med på å unektelig gjøre at liv blir «halvtomme» istedenfor «halvfulle.» 

[frosken]

cilie skrev (20 timer siden):

Takk for tips! Det på Rauland så helt fantastisk ut. Tett på naturen, hest og grupper liker jeg godt.  

Motforestillingene: Vil hope seg opp med jobb(kan ikke forklare den nærmere, men det vil det), flaut utad(er hun borte nååå igjen), flaut å be legen om henvisning/sykmelding, men kanskje viktigst jeg har noe som må ordnes asap langt nede i Maslows behovspyramide. Her oppsummerer jeg kanskje meg selv: Uansett hva, ser jeg problemer. 

Håper du får til å ta tak i det du mener må fikses først, - virker som om det er helt nødvendig. 

[AnonymBruker]

cilie skrev (4 timer siden):

Ja, det er veldig mye som skulle vært annerledes, men det meste er for sent å endre. Det blir å akseptere og gjøre det beste ut av det som er igjen. Jeg ser på det som de beste årene er forbi. 

Det er bestandig mye snakk om, på et generelt plan: Gå i terapi, prøv medisiner, endre ditt og datt, men jeg heller mer og mer mot at noen ganger er personlighet, kombinert med sårbarheter, helse, opplevelser, valg osv osv med på å unektelig gjøre at liv blir «halvtomme» istedenfor «halvfulle.» 

Ok. Opp til deg  

Anonymkode: 4ed01...09e

[Gjest]

cilie skrev (8 timer siden):

Ja, det er veldig mye som skulle vært annerledes, men det meste er for sent å endre. Det blir å akseptere og gjøre det beste ut av det som er igjen. Jeg ser på det som de beste årene er forbi. 

Det er bestandig mye snakk om, på et generelt plan: Gå i terapi, prøv medisiner, endre ditt og datt, men jeg heller mer og mer mot at noen ganger er personlighet, kombinert med sårbarheter, helse, opplevelser, valg osv osv med på å unektelig gjøre at liv blir «halvtomme» istedenfor «halvfulle.» 

Det er bra at du vil forsøke å akseptere situasjonen og gjøre det beste ut av det som er igjen. Tror nettopp aksept er en nøkkel. Selv om de beste årene er forbi trenger ikke resten av livet å bli dårlig. Om ikke du får endret på alt, så forsøk i alle fall å få endret det som trengs mest. 

Ja, personlighet og alle de andre faktorene du nevner kan være med å bidra til at livet ikke blir som man ønsker seg. Men jeg synes ikke at det er noe lurt å bruke det som en slags sovepute eller en slags grunn for resignasjon. Jeg synes det er bra at du nevner valg. Tror nemlig ingen kommer utenom det, for veldig mye handler om de valgene man tar. Du kan f.eks velge å tenke at de faktorene du nevnte er årsaken til at du sitter fast i myra og ikke kommer noen vei, typ "Livet er slemt mot meg, så da er det ikke rart at jeg har det fælt", og så resignere. Eller du kan velge å trosse livets brutaliteter, se dem hardt i øynene og bestemme deg for å få overtaket. Bestemme deg for å ta tak og gjøre nødvendige grep for å få det bedre. Og i den sammenheng synes jeg ikke at det er en dum ide å f.eks prøve flere typer medisiner. Det finnes mye der ute som kan hjelpe deg både med søvnvanskene og de depressive tankene. Om du f.eks opplever å bli løftet av AD vil du også kunne oppleve at det finnes mye mer tæl og to i deg enn du kanskje tror nå som du er så nedstemt, og da vil det også bli lettere å ta de nødvendige praktiske grepene. 

Jeg har nok en større "kjærlighet" til medisiner enn det du har, men det er fordi jeg har god erfaring med at det faktisk hjelper. Og jeg tenker at en allerede blytung verktøykasse ikke er fullstendig fyllt uten å også inneholde kjemiske verktøy. 

Jeg vet mye om livets brutaliteter selv, og jeg har også en personlighet som gjerne vil unnvike, men jeg måtte til slutt ta et oppgjør med meg selv og bestemme meg for at en vanskelig livssituasjon (med blant annet alvorlig sykdom hos meg selv og i nær familie) ikke skulle få meg til å bli hengende etter. Det var nok riktig kombo av medisiner som var den direkte årsaken til at jeg kom meg opp og ut av det altoppslukende og fortærende vanskelige, og da ble det også lettere å akseptere ting og jeg fant muligheter til å få et bedre liv. Men i tillegg til medisiner må jeg også selv ta gode valg for å holde meg flytende. Jeg må f.eks stadig utfordre angsten min og gjøre ting jeg er redd for, og jeg må stadig bestemme meg for å fullføre ting jeg har satt meg fore. Det kan gå to skritt fram og ett tilbake, men hovedsaken er at det går framover. Ting er helt klart enklere å klare når jeg er medisinert, derfor vil jeg anbefale deg å prøve ut flere medisiner. 🙂

Endret 15. august 2021 av Gjest