Gå til innhold

Savner de ansatte på psykiatrisk


Anbefalte innlegg

Jeg likte at de alltid brydde seg om meg og ga meg omsorg. Jeg likte når de stelte sårene mine fra selvskading og når legen sydde meg. Jeg likte samholdet med de andre pasientene og jeg fikk mange nye venner derfra også. Nå vil jeg inn igjen. 

Anonymkode: 6e9f7...d42

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/462214-savner-de-ansatte-p%C3%A5-psykiatrisk/
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg likte at de alltid brydde seg om meg og ga meg omsorg. Jeg likte når de stelte sårene mine fra selvskading og når legen sydde meg. Jeg likte samholdet med de andre pasientene og jeg fikk mange nye venner derfra også. Nå vil jeg inn igjen. 

Anonymkode: 6e9f7...d42

Du er den samme som "savner" fengsel også? 

Anonymkode: c59cf...6b9

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er nok et troll.

Anonymkode: 02dff...703

Kan nok være et troll, men det er jo en reell problemstilling. Etter de svært mange innleggelsene jeg har hatt så har jeg fått et svært vennskapelig forhold til enkelte ansatte. Det er trist at jeg ikke kan møte dem utenom innleggelser. Jeg lurer jo på hvordan de har det, hvordan det går med utfordringer som de har etc. 

Jeg savner ofte det å være innlagt. 

Fru2020 skrev (9 minutter siden):

Kan nok være et troll, men det er jo en reell problemstilling. Etter de svært mange innleggelsene jeg har hatt så har jeg fått et svært vennskapelig forhold til enkelte ansatte. Det er trist at jeg ikke kan møte dem utenom innleggelser. Jeg lurer jo på hvordan de har det, hvordan det går med utfordringer som de har etc. 

Jeg savner ofte det å være innlagt. 

Da har du et problem.

Anonymkode: 02dff...703

Annonse

Fru2020 skrev (28 minutter siden):

Kan nok være et troll, men det er jo en reell problemstilling. Etter de svært mange innleggelsene jeg har hatt så har jeg fått et svært vennskapelig forhold til enkelte ansatte. Det er trist at jeg ikke kan møte dem utenom innleggelser. Jeg lurer jo på hvordan de har det, hvordan det går med utfordringer som de har etc. 

Jeg savner ofte det å være innlagt. 

Skader du deg med vilje og kommer med selvmordstrusler i den hensikt å bli innlagt da sånn at du skal bli ivaretatt og få omsorg? 

Anonymkode: c59cf...6b9

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Da har du et problem.

Anonymkode: 02dff...703

Mulig det

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Skader du deg med vilje og kommer med selvmordstrusler i den hensikt å bli innlagt da sånn at du skal bli ivaretatt og få omsorg? 

Anonymkode: c59cf...6b9

Nei, det gjør jeg ikke.

Av og til skulle jeg ønske at jeg var innlagt alltid så slapp jeg å forholde meg til verden og alle vanskene jeg har. Men det er jo selvfølgelig ikke det jeg egentlig vil. Det jeg egentlig vil er jo å håndtere hverdagen hjemme.

Fru2020 skrev (1 time siden):

Mulig det

Nei, det gjør jeg ikke.

Av og til skulle jeg ønske at jeg var innlagt alltid så slapp jeg å forholde meg til verden og alle vanskene jeg har. Men det er jo selvfølgelig ikke det jeg egentlig vil. Det jeg egentlig vil er jo å håndtere hverdagen hjemme.

Da er det det du må jobbe mot da. Og ikke stadig sabotere for deg selv med stadig selvdestruktiv adferd. Du kan velge å slutte med det og i stedet velge livet. 

Anonymkode: c59cf...6b9

Fru2020 skrev (10 timer siden):

Kan nok være et troll, men det er jo en reell problemstilling. Etter de svært mange innleggelsene jeg har hatt så har jeg fått et svært vennskapelig forhold til enkelte ansatte. Det er trist at jeg ikke kan møte dem utenom innleggelser. Jeg lurer jo på hvordan de har det, hvordan det går med utfordringer som de har etc. 

Jeg savner ofte det å være innlagt. 

Var selv mye innlagt i mange år (og nei, jeg selvskadet ikke da) og hadde da de samme folkene rundt meg hver gang. Han som hadde hovedansvaret for meg, savner jeg faktisk ennå. I de årene jeg var mye innlagt, så hadde jeg også kontakt med vedkommende utenom innleggelsene.  Kunne både ringe og komme innom sykehuset for en prat. Han var en fin mentor og enorm god støttespiller. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Da er det det du må jobbe mot da. Og ikke stadig sabotere for deg selv med stadig selvdestruktiv adferd. Du kan velge å slutte med det og i stedet velge livet. 

Anonymkode: c59cf...6b9

Jeg jobber mot det alt jeg kan. Har kommet mye lenger det siste året, men jeg snubler og faller innimellom.

emilie321 skrev (54 minutter siden):

Var selv mye innlagt i mange år (og nei, jeg selvskadet ikke da) og hadde da de samme folkene rundt meg hver gang. Han som hadde hovedansvaret for meg, savner jeg faktisk ennå. I de årene jeg var mye innlagt, så hadde jeg også kontakt med vedkommende utenom innleggelsene.  Kunne både ringe og komme innom sykehuset for en prat. Han var en fin mentor og enorm god støttespiller. 

Det er de to på teamet mitt jeg også savner når jeg ikke er innlagt. Han ene pleier å ringe meg med jevne mellomrom bare for å høre hvordan det går. Det er koselig. Jeg skulle også gjerne hatt samtaler med behandleren min utenom innleggelsene. Jeg går med syvmilsstøvler når jeg snakker med han.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...