Er redd depresjonen er på vei tilbake. Hvordan unngå?

[AnonymBruker]

Jeg merker det på at det er tungt å stå opp igjen. Har den siste tiden stått opp senest 10, men helst 8-9. I dag stod jeg opp 11.30!! Kunne nok lett sovet lenger, men da hadde jeg bare blitt verre så jeg brøt opp. Jeg merker at ting ikke er like motiverende slik generelt. Jeg mister liksom interessen. Jeg eksisterer bare og føler det er en stor avstand mellom meg og verden. Som om jeg er stengt og låst inni ei grå boble. 
Jeg prøver å tenke det jeg har tenkt mens jeg var frisk, at depresjonen tar nåtiden fra deg. Den er ikke sann, den er bare inni meg og ødelegger livet mitt. 
Jeg minner meg på det. At egentlig har jeg mye å være glad for, og at det er en naturlig forklaring på problemene. 
Men ikke alt kan kontrolleres av meg, noen ganger må en bare ta livet for hva det er. 
Saken nå er at jeg er arbeidsledig. Jeg går rundt og eksisterer, og føler ikke at jeg fortjener de godene jeg unner meg. Jeg kan ikke sitte hjemme. Derfor reiser jeg på kafe eller gjør noe annet ute blandt folk. Men jeg føler at dette er luksus og ikke noe jeg kan unne meg. 
 

Anonymkode: fe30a...96e

[kupton]

Hvor mange tidligere depresjoner har du hatt? Har du brukt AD? Bruker du det nå?

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 time siden):

Hvor mange tidligere depresjoner har du hatt? Har du brukt AD? Bruker du det nå?

10 som jeg kommer på. Vet ikke hvordan man regner slik da og de varierer i intensitet og hvor langvarig. 
Men de første var stort sett om vinteren. Jeg var aldri uthvilt og mye kald. 
Har ikke vært spesielt sliten de siste gangene, men mer dårlig humør. Aldri brukt ad.

Anonymkode: fe30a...96e

[AnonymBruker]

Den kroppslige energien er det ikke noe å si på, men i hodet har det vært litt tungt nå i det siste. 
Dagen i dag har vært ensom. Det er som om ingen vil ha meg, eller trenger meg. Jeg er veldig til overs. Jeg føler meg veldig forlatt og ensom. Jeg vet at egentlig er det tanker, men likevel så er det så overbevisende. 
Og så er jeg ikke noe glad i ettermiddagen fordi da er det snart slutt på dagen.

Anonymkode: fe30a...96e

[Duken]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Den kroppslige energien er det ikke noe å si på, men i hodet har det vært litt tungt nå i det siste. 
Dagen i dag har vært ensom. Det er som om ingen vil ha meg, eller trenger meg. Jeg er veldig til overs. Jeg føler meg veldig forlatt og ensom. Jeg vet at egentlig er det tanker, men likevel så er det så overbevisende. 
Og så er jeg ikke noe glad i ettermiddagen fordi da er det snart slutt på dagen.

Anonymkode: fe30a...96e

Får du noe psykolog/samtaleterapi?

[AnonymBruker]

Duken skrev (11 minutter siden):

Får du noe psykolog/samtaleterapi?

ja. skal dit igjen på onsdag. Men jeg føler meg så trygg når jeg er hos de at problemene på en måte blir glemt, men ejg går inn på siden her feks da og leser over. Når jeg sitter der så tror jeg ikke at problemene kommer tilbake, men de gjør det når jeg er helt alene. En konstant følelse av å være feil og uønsket. Motivasjonen er borte og jeg har ingen fremtid. 
Alt jeg gjør blir en slags trøst. Jeg går ut bare for å være blandt folk. Jeg takler ikke å sitte hjemme, da blir alt mye verre og verste er tiden før jeg skal legge meg for  da er det bare meg under dynen. 

Vi skal ta blodprøve på meg og jeg skal få psykiater. 
Dessverre har jeg funnet ut at all form for såkalt psykisk helsehjelp er oppskrytt, fordi du sitter der i bare 45 minutter og snakker. Og noen ganger er det som om jobben deres bare er å lyve og si det vi vil høre. Kanskje de negative tankene faktisk er den harde realiteten, men vi skal komme oss tilbake til den rosa bobla igjen. 
 

Anonymkode: fe30a...96e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

ja. skal dit igjen på onsdag. Men jeg føler meg så trygg når jeg er hos de at problemene på en måte blir glemt, men ejg går inn på siden her feks da og leser over. Når jeg sitter der så tror jeg ikke at problemene kommer tilbake, men de gjør det når jeg er helt alene. En konstant følelse av å være feil og uønsket. Motivasjonen er borte og jeg har ingen fremtid. 
Alt jeg gjør blir en slags trøst. Jeg går ut bare for å være blandt folk. Jeg takler ikke å sitte hjemme, da blir alt mye verre og verste er tiden før jeg skal legge meg for  da er det bare meg under dynen. 

Vi skal ta blodprøve på meg og jeg skal få psykiater. 
Dessverre har jeg funnet ut at all form for såkalt psykisk helsehjelp er oppskrytt, fordi du sitter der i bare 45 minutter og snakker. Og noen ganger er det som om jobben deres bare er å lyve og si det vi vil høre. Kanskje de negative tankene faktisk er den harde realiteten, men vi skal komme oss tilbake til den rosa bobla igjen. 
 

Anonymkode: fe30a...96e

Ok, der avslørte du at du hvem du er. Igjen. Hvor mye skal du gnåle om hvor fælt du har det? Du starter 5 til 10 tråder hver dag om det samme. Blir du ikke lei? Du er lei av så mye annet, hvorfor blir du ikke lei av å starte tråder? 

Anonymkode: b3c96...965

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ok, der avslørte du at du hvem du er. Igjen. Hvor mye skal du gnåle om hvor fælt du har det? Du starter 5 til 10 tråder hver dag om det samme. Blir du ikke lei? Du er lei av så mye annet, hvorfor blir du ikke lei av å starte tråder? 

Anonymkode: b3c96...965

blir ikke du lei av å gå inn i alle tråder og liksom vise hvor flink du er til å kjenne igjen folk? 
fordi det er kontakt med folk gjennom her. jeg har ikke så mange å kommunisere med til daglig. Jeg er lei av alle tankene jo og jeg er lei av diagnosen, og et sted må jeg jo få det ut.

Anonymkode: fe30a...96e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

blir ikke du lei av å gå inn i alle tråder og liksom vise hvor flink du er til å kjenne igjen folk? 
fordi det er kontakt med folk gjennom her. jeg har ikke så mange å kommunisere med til daglig. Jeg er lei av alle tankene jo og jeg er lei av diagnosen, og et sted må jeg jo få det ut.

Anonymkode: fe30a...96e

Nei, jeg blir ikke lei av det. Jeg synes at akkurat for deg skulle det vært påbud om å alltid bruke nicket ditt. 

Anonymkode: b3c96...965

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg blir ikke lei av det. Jeg synes at akkurat for deg skulle det vært påbud om å alltid bruke nicket ditt. 

Anonymkode: b3c96...965

men får ikke svar om jeg poster under nick, men slike som deg forfølger jo en over alt. jeg hadde egentlig på følelsen av det, at det bare ble et ubrukelig svar hvor noen skal imponere med gode de er å kjenne igjen anonyme. jeg bryr meg ikke. 

Anonymkode: fe30a...96e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

men får ikke svar om jeg poster under nick, men slike som deg forfølger jo en over alt. jeg hadde egentlig på følelsen av det, at det bare ble et ubrukelig svar hvor noen skal imponere med gode de er å kjenne igjen anonyme. jeg bryr meg ikke. 

Anonymkode: fe30a...96e

Hvis ikke du bryr deg så kan du jo like gjerne skrive med nick hele tiden. Sånn at jeg får en sjanse til å styre unna trådene dine. 

Anonymkode: b3c96...965

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis ikke du bryr deg så kan du jo like gjerne skrive med nick hele tiden. Sånn at jeg får en sjanse til å styre unna trådene dine. 

Anonymkode: b3c96...965

du vil ikke styre unna, for da hadde du ikke giddet å svart. hvorfor gidde å svare på slik og ikke bare komme deg ut? 
Det plager meg veldig å tenke på hva jeg egentlig burde gjort nå. Nemlig å studere et eller annet, men jeg klarer ikke å ha hodet akkurat der jeg "bør". Dessuten er det så mye jeg kunne klart uten å lese for det, men samfunnet krever at vi tar en eksamen og det er ikke slik at riktig svar er nok, du skal måtte forklare ting veldig teoretisk også. 
Jeg synes det er talentløst at jeg ikke klarer å finne måter å gjøre ting på. Det eneste riktige vi kan gjøre er å lese. 

Anonymkode: fe30a...96e