finnes det folk som aldri er deprimert?

[AnonymBruker]

kupton skrev (58 minutter siden):

Å være lei seg eller ha det tungt pga livspåkjenninger er ikke det samme som å ha sykdommen depresjon.

Kan det være at de som ikke har sykdommen depresjon, som kun har normale livspåkjenninger som bør tåles og takles på en voksen måte, men likevel sitter og klager og blir tungsindig, bare rett og slett må skjerpe seg? Ta seg sammen og slutte og sutre? Det tror jeg. Hvis ikke de klarer det har de en sykdom etter min mening og bør da ha medisinsk behandling. 

Anonymkode: 0dc93...ee7

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 time siden):

Å være lei seg eller ha det tungt pga livspåkjenninger er ikke det samme som å ha sykdommen depresjon.

Lurer på om jeg har depresjon sånn egentlig. Jeg er ikke fysisk sliten, men akkurat de siste 3 dagene har jeg merket fravær av motivasjon. Men jeg tror nok jeg vet svaret. Jeg har ikke noe å gå til. Og at jeg er under nav hjelper ikke så på heller, at jeg jobber gjennom de. Jeg er full av katastrofetanker. 

Anonymkode: f2668...cff

[Stormwind]

Jeg husker at jeg hørte en lege en gang som snakket om "evnen til å ha en depresjon". 

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (5 minutter siden):

Jeg husker at jeg hørte en lege en gang som snakket om "evnen til å ha en depresjon". 

At man gjør seg selv deprimert? Kan kanskje stemme. Jeg vil ikke tilbake dit jeg var når jeg var 16, men da var jeg konstant sliten. Alt var liksom et slit og jeg følte meg utenfor den virkelige verden. 
Men nå har jeg jo egentlig følt meg i den virkelige, men de siste 3 dagene har jeg bare vært litt utenfor. Leste nettopp en artikkel der det stod at vi må tåle å ikke være lykkelig hele tiden. Vi sykeliggjør det så fort vi ikke føler oss på topp, så jeg prøver bare å ta det til meg. Men jeg føler meg rett og slett, vet ikke nå. Utenfor på en måte. Alle andre går videre og folk lever. Jeg går bare rundt for meg selv. Det er vanskelig å finne på hva jeg skal og det er som om jeg ikke har en eneste ide. Er vanskelig å søke jobber også fordi jeg føler man skal være så energisk og spre glede. Da føler jeg at alt er dødfødt. 

Anonymkode: f2668...cff

[Kayia]

kupton skrev (1 time siden):

Å være lei seg eller ha det tungt pga livspåkjenninger er ikke det samme som å ha sykdommen depresjon.

I denne tråden ble det spurt om flere ting enn sykdommen depresjon. 

[Kayia]

Lillemus skrev (2 timer siden):

Vi har tydeligvis litt ulik oppfatning av hva vi kaller å dagdrømme.  Jeg planlegger og ønsker også ting for fremtiden og ting jeg ønsker å gjøre, men når vi snakker om begrepet dagdrømming så er det for meg noe som fjortiser gjør i mye større grad enn voksne, og er adskillig mer rosa og sukkersøtt.

Det du sier her tenker jeg ikke på som dagdrømming, men langtidsplanlegging.

For meg er dagdrømmer løsrevet fra virkeligheten og rasjonale, og drømmene vil ikke nødvendigvis bli realisert - snarere tvert om. Det gjør ingenting, de er jo bare drømmer Da ferien gikk mot slutten foreksempel, kjente jeg sola varme samtidig som jeg dagdrømte at jeg hadde vunnet i lotto og kjøpt meg en deilig liten vingård på landsbygda i Provence. Jeg så helt levende for meg at jeg tuslet rundt på gården, ikke skulle på jobb men bare være der og smake på vin, spise god skinke sammen med jr og venner og bare la humla suse.... Dette betød hverken at jeg gruet meg til å gå på jobb, at jeg er fjortis eller at jeg er psykisk ustabil, men at jeg er skrudd sammen litt annerledes enn deg (og Kupton) med et hode som lar tankene flyte.... På samme måte som jeg gjetter at du/ dere er glade for å ha deres hode, er jeg glad for å ha mitt   

[morsan]

Kayia skrev (9 minutter siden):

Det du sier her tenker jeg ikke på som dagdrømming, men langtidsplanlegging.

For meg er dagdrømmer løsrevet fra virkeligheten og rasjonale, og drømmene vil ikke nødvendigvis bli realisert - snarere tvert om. Det gjør ingenting, de er jo bare drømmer Da ferien gikk mot slutten foreksempel, kjente jeg sola varme samtidig som jeg dagdrømte at jeg hadde vunnet i lotto og kjøpt meg en deilig liten vingård på landsbygda i Provence. Jeg så helt levende for meg at jeg tuslet rundt på gården, ikke skulle på jobb men bare være der og smake på vin, spise god skinke sammen med jr og venner og bare la humla suse.... Dette betød hverken at jeg gruet meg til å gå på jobb, at jeg er fjortis eller at jeg er psykisk ustabil, men at jeg er skrudd sammen litt annerledes enn deg (og Kupton) med et hode som lar tankene flyte.... På samme måte som jeg gjetter at du/ dere er glade for å ha deres hode, er jeg glad for å ha mitt   

Slike dagdrømmerier kan jeg også ha. Det er bare et hyggelig tankespinn eller tidsfordriv, og fullt ut forenlig med å ha en rasjonell og god hverdag. 🙂 

[Kayia]

morsan skrev (24 minutter siden):

Slike dagdrømmerier kan jeg også ha. Det er bare et hyggelig tankespinn eller tidsfordriv, og fullt ut forenlig med å ha en rasjonell og god hverdag. 🙂 

Ikke sant, akkurat sånn tenker jeg om dette også 😊