Hvor detaljerte er dere om traumer i terapien?

[AnonymBruker]

Føler meg presset til å gå i detalj om traumene noe som retrsumatiserer meg og jeg får hukommelsestap. Er ikke blitt bedre ettrr to år heller, så føler presset på å fortelle. Hva med dere, hvor mye fokuserer dere på hva som skjedde ift hvordan dere er i dag og nåtid.

Anonymkode: 209d0...566

[MiaMaia]

Jeg var ikke så veldig detaljert da jeg snakket om traumene mine men så var det heller ikke traumebehandling jeg var til behandling for. Jeg ble dårligere psykisk av det lille jeg fortalte men tenker at om jeg en gang kommer dit at jeg virkelig skal få hjelp med å bearbeide traumene må jeg også være dønn ærlig og detaljert. Så får heller helsevesenet ta i mot det nervevraket som jeg vil bli. Er sv den oppfatningen at det må til for å få bearbeidet det. 

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Føler meg presset til å gå i detalj om traumene noe som retrsumatiserer meg og jeg får hukommelsestap. Er ikke blitt bedre ettrr to år heller, så føler presset på å fortelle. Hva med dere, hvor mye fokuserer dere på hva som skjedde ift hvordan dere er i dag og nåtid.

Anonymkode: 209d0...566

Dette høres ikke ok ut. Jeg synes du skal stopp opp og ta en samtale med din behandler om dette. Det er en myte at man må snu og vende på hver minste traumatiske centimeter av sin historie for å få en litt mer ok hverdag. 

[Eva Sofie]

Jeg sier ikke så mye om traumene, fordi jeg ikke får det til og det er for skamfullt, men vi kan ofte snakke om følelsene rundt det og hva følelsen og minnene gjør med meg. Hva jeg ev. følte og tenkte da om jeg har en  erindring av det og hva jeg tenker om det i dag. Om ikke, forsøker vi å se på det med først barns øyne og tanker og deretter voksne øyne og tanker. Jeg tror den primære hensikten er å skulle ta bort mye skyld og skam og at jeg selv skal få det til med tid og stunder. Vi er på god vei.

Psykologen vet i grove trekk hva jeg har vært utsatt for og ut ifra mine reaksjoner vet han også hva det handler om. Som han sier: "Jeg er ikke født i går..."  Men jeg har gått til samme psykolog i mer enn 5 år, så vi kjenner hverandre godt.

Jeg tror at om du tvinger deg selv til å ta frem minnene du ikke er klar for, kan det føre til at du blir dårligere av det (det motsatte av hva som er ønsket i terapien). Støtter @XbellaX om at du burde snakke med terapeuten din. Det er ikke flaut e.l. Jeg selv opplever at min terapeut setter pris på at jeg inntar en aktiv rolle i egen terapi. Det betyr at du engasjerer deg i det du bruker tiden din på en gang i uken og ønsker selv å være med på å påvirke den.

[AnonymBruker]

Behandleren min er opptatt av at vi ikke presser meg til å fortelle mer enn jeg klarer. Han gir meg uendelig med tålmodighet og rom. Det gjør at det føles trygt og jeg prøver å si litt mer hver gang. Om du opplever deg presset til å gå i detaljer ville jeg snakket med behandleren din om det. Hva er målet med å ville ha dialog med det detaljnivået? Hva tenker behandler du skal gjøre når du blir dårligere av det? Forsøk å ha en åpen dialog og fortell hvordan det påvirker deg. Kanskje behandleren din ikke er klar over det?

Anonymkode: 08985...1e0