Å reagere dårlig på medisiner?

[AnonymBruker]

Glitter skrev (56 minutter siden):

Husker ikke om jeg skrev like gal, for jeg var galere da ja, men jeg har reagert veldig spesielt flere ganger i det siste og det minner meg om for 4 år siden. Og følelsen av at jeg ikke er i kroppen min. 

Var det ikke du som gikk til angrep og knuste en bil da du var rusa? Da vil jeg si at du KAN bli farlig om forholdene ligger til rette for det.

Anonymkode: da977...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Så du vil ikke gå på zyprexa kun pga vektøkningen? Da kan du vel ikke ha så store problemer likevel da.. 

Anonymkode: 00631...967

Det er tydeligvis verre å være noen kilo tyngre enn å være gal, utagerende og måtte legges inn konstant. 

 

Anonymkode: da977...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Var det ikke du som gikk til angrep og knuste en bil da du var rusa? Da vil jeg si at du KAN bli farlig om forholdene ligger til rette for det.

Anonymkode: da977...d7e

Hun sier ikke at hun KAN bli farlig heller. Hun sier at hun ER det. Det må taes på alvor. Samfunnet må beskyttes fra slike farlige personer. 

Anonymkode: 941e8...304

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Var det ikke du som gikk til angrep og knuste en bil da du var rusa? Da vil jeg si at du KAN bli farlig om forholdene ligger til rette for det.

Anonymkode: da977...d7e

Jeg sparket til støtfangeren til en bil fikk jeg høre. Fikk knapt en ripe. Litt forskjell det og på å gå til angrep og knuse en bil. 

Men ja, det jeg gjorde i 2017 var verre enn å knuse en bil. Jeg kan bli farlig ja, det har jeg skjønt. Men ingen som ikke har sett meg slik, kan fatte og forstå at jeg kan være en tikkende bombe. Også er det jo ting rundt meg, eller medisiner etc. Som får meg inn i denne syke ustabile tilstanden. Politiet vet det da, men de vet også at jeg er ganske grei. Så de prøver nå alltid å snakke til meg, men de ser raskt når det ikke går inn hos meg. 

Jeg er veldig glad dette ikke er noe jeg tar med inn i relasjonene mine. Bedre å ødelegge seg selv enn andre. Så lenge jeg ikke blir en ennå verre person enn jeg alt er, og krysser grenser jeg overhodet ikke tror jeg kan krysse. Men det har jo skjedd før det da. 

Vet ikke hvordan jeg har gått fra å være den jeg var til sånn her. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er tydeligvis verre å være noen kilo tyngre enn å være gal, utagerende og måtte legges inn konstant. 

 

Anonymkode: da977...d7e

Du får mene hva du vil.

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun sier ikke at hun KAN bli farlig heller. Hun sier at hun ER det. Det må taes på alvor. Samfunnet må beskyttes fra slike farlige personer. 

Anonymkode: 941e8...304

Tror de hadde låst meg inne hvis de mente jeg kom til å drepe noen. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Vet ikke hvordan jeg har gått fra å være den jeg var til sånn her. 

Det er rusen sin skyld. Du må slutte med rus. Men hjerneskaden har nok dessverre allerede skjedd. 

Anonymkode: 941e8...304

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Tror de hadde låst meg inne hvis de mente jeg kom til å drepe noen. 

De låser deg jo inne støtt og stadig. 

Anonymkode: 941e8...304

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er rusen sin skyld. Du må slutte med rus. Men hjerneskaden har nok dessverre allerede skjedd. 

Anonymkode: 941e8...304

Nei det skjedde jo før jeg begynte å ruse meg. Og jeg har ikke ruset meg i årevis. Har hatt ca ett år til sammen i aktiv rus siden slutten av 2017. Men rusen forsterker det jo så klart.

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De låser deg jo inne støtt og stadig. 

Anonymkode: 941e8...304

Ikke fordi de tror jeg er farlig mot andre. Men de tar meg ikke alltid seriøst når jeg sier at nå mister jeg kontroll. Altså jeg får jo innleggelse når jeg trenger/må, men jeg tror de kun ser deler av det fæle og deler av det fine i meg. Jeg er en svært snill og omsorgsfull person mot mine venner, dyr og slikt, men jeg er jo fullstendig gal i tankene mine noen ganger. Følger jo ikke de tankene som regel da, men det har jo skjedd. 

Jeg har så mye selvhat for tiden at jeg blir nok ikke provosert om noen prøver å snakke ned til meg. Er helt enig jeg.

Endret 28. august 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Nei det skjedde jo før jeg begynte å ruse meg. Og jeg har ikke ruset meg i årevis. Har hatt ca ett år til sammen i aktiv rus siden slutten av 2017. Men rusen forsterker det jo så klart.

Okei, da er det fordi du har en fæl personlighet innerst inne da som kommer frem feks når du ruser deg. Eller så er du vel bare slik uten rus og.  

Anonymkode: 941e8...304

[AnonymBruker]

Glitter skrev (12 minutter siden):

Jeg sparket til støtfangeren til en bil fikk jeg høre. Fikk knapt en ripe. Litt forskjell det og på å gå til angrep og knuse en bil. 

Men ja, det jeg gjorde i 2017 var verre enn å knuse en bil. Jeg kan bli farlig ja, det har jeg skjønt. Men ingen som ikke har sett meg slik, kan fatte og forstå at jeg kan være en tikkende bombe. Også er det jo ting rundt meg, eller medisiner etc. Som får meg inn i denne syke ustabile tilstanden. Politiet vet det da, men de vet også at jeg er ganske grei. Så de prøver nå alltid å snakke til meg, men de ser raskt når det ikke går inn hos meg. 

Jeg er veldig glad dette ikke er noe jeg tar med inn i relasjonene mine. Bedre å ødelegge seg selv enn andre. Så lenge jeg ikke blir en ennå verre person enn jeg alt er, og krysser grenser jeg overhodet ikke tror jeg kan krysse. Men det har jo skjedd før det da. 

Vet ikke hvordan jeg har gått fra å være den jeg var til sånn her. 

 

Ok, da blander jeg brukere for jeg husker det var en her inne som hadde knust en bil med balltre og var redd for straff for 2-3 år siden.

Anonymkode: da977...d7e

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Okei, da er det fordi du har en fæl personlighet innerst inne da som kommer frem feks når du ruser deg. Eller så er du vel bare slik uten rus og.  

Anonymkode: 941e8...304

Er ikke slik uten rus og jeg har alltid hatt en fin personlighet. Men ja det klikket for meg i slutten av 2016 også eskalerte det videre fra der. Drakk alkohol, men ble satt på masse medisiner og da klikket det fullstendig for meg. Min mor sa jeg endret meg fullstendig. Så har jeg hatt roligere perioder, før ett eller annet gjør at jeg mister fotfeste igjen.

Endret 28. august 2021 av Glitter

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ok, da blander jeg brukere for jeg husker det var en her inne som hadde knust en bil med balltre og var redd for straff for 2-3 år siden.

Anonymkode: da977...d7e

Åja. Nei det var ikke meg.

[Glitter]

Uansett var tema her hvorfor jeg er så følsom for medikamenter og rusmidler. Og forsåvidt hvorfor det tar så lang tid å komme til en viss grad av vater i hvert fall, etter at medisiner er seponert? Det er jo noe skikkelig galt med meg. Og å ha blitt satt på to medikamenter jeg ikke tåler i løpet av sånn tre uker har gjort kjemien i hjernen min skakkjørt. Jeg er helt på bærtur.

[Eva Sofie]

Glitter skrev (På 28.8.2021 den 20.36):

Uansett var tema her hvorfor jeg er så følsom for medikamenter og rusmidler. Og forsåvidt hvorfor det tar så lang tid å komme til en viss grad av vater i hvert fall, etter at medisiner er seponert? Det er jo noe skikkelig galt med meg. Og å ha blitt satt på to medikamenter jeg ikke tåler i løpet av sånn tre uker har gjort kjemien i hjernen min skakkjørt. Jeg er helt på bærtur.

Det er jo nå et tilbakevendende tema som diskuteres blant fagfolk. Når en pasient mottar behandling som ikke virker, er det viktig å ikke kommunisere til pasienten at det nødvendigvis er pasienten det er noe galt med. Det kan like gjerne være behandlingen eller terapien som ikke passer/er den riktige for pasienten. Dette har vært altfor lite i fokus i lang, lang tid og har vært til en ufortjent belastning for mange av oss pasienter som føler vi har gått i terapi og påtatt oss skyld som vi ikke har skyld for.

Det kan bli litt lettere om vi sammenligner det psykiatriske med det somatiske. Hvis du tenker deg at dette kunne være en fysisk lidelse. Enten det er høyt blodtrykk, diabetes, epilepsi, stoffskifte eller hva som helst annet. Du får utskrevet en medisin og tar den, men den gjør bare tilstanden din betydelig mer ustabil og forverret. Legger du da skylden på deg selv og sier at "det er min skyld"? Mest trolig ikke om du tar medisinene som foreskrevet og gjør ellers som anbefalt. Det er da oftest medisinen som ikke er riktig nettopp for deg. Om antibiotikakuren ikke tar knekken på bakteriene du har et eller annet sted, er det da din subjektive skyld? Selvsagt ikke. På samme måte er du like lite skyld i hvordan du reagerer på de medisinene du har fått tildelt frem til nå. At du kanskje er et komplisert tilfelle fordi du har flere diagnoser, er du ikke skyld i selv. Det må i så fall flere ansvarliggjøres for samt arvelige komponenter av hva jeg har forstått. La psykiaterene arbeide og ta ansvaret for medisineringen din.

Et annet eksempel: Det finnes ca. 45.000 mennesker med epilepsi i Norge. Ca. 40% av disse kan ikke hjelpes tilstrekkelig med en eller flere medisiner. Det er jo ikke da deres skyld, er det? Var det min skyld all den tid nevrologene testet ut medisintype på medisintype samt ulike kombinasjoner på meg? Og da de endelig fant riktig type sa de "nå var du flink Eva Sofie som responderte slik vi ønsket på disse medisinene". Placeboeffekt spiller en viss rolle, men den behandler ingen sykdom.

[Eva Sofie]

Jeg synes for øvrig du har fått mange ufine kommentarer i denne tråden og jeg lurer på hvor mange som hadde ville sagt det samme til deg om de snakket med deg face to face. Det er ofte en fin kjøreregel at om du ikke ønsker å si noe til en person om du hadde sittet ved siden av det mennesket på en buss eller et tog med nærmeste tilhørere, burde du også ha latt være å skrive det i innlegg i sosiale medier.

[Glitter]

Eva Sofie skrev (4 minutter siden):

Det er jo nå et tilbakevendende tema som diskuteres blant fagfolk. Når en pasient mottar behandling som ikke virker, er det viktig å ikke kommunisere til pasienten at det nødvendigvis er pasienten det er noe galt med. Det kan like gjerne være behandlingen eller terapien som ikke passer/er den riktige for pasienten. Dette har vært altfor lite i fokus i lang, lang tid og har vært til en ufortjent belastning for mange av oss pasienter som føler vi har gått i terapi og påtatt oss skyld som vi ikke har skyld for.

Det kan bli litt lettere om vi sammenligner det psykiatriske med det somatiske. Hvis du tenker deg at dette kunne være en fysisk lidelse. Enten det er høyt blodtrykk, diabetes, epilepsi, stoffskifte eller hva som helst annet. Du får utskrevet en medisin og tar den, men den gjør bare tilstanden din betydelig mer ustabil og forverret. Legger du da skylden på deg selv og sier at "det er min skyld"? Mest trolig ikke om du tar medisinene som foreskrevet og gjør ellers som anbefalt. Det er da oftest medisinen som ikke er riktig nettopp for deg. Om antibiotikakuren ikke tar knekken på bakteriene du har et eller annet sted, er det da din subjektive skyld? Selvsagt ikke. På samme måte er du like lite skyld i hvordan du reagerer på de medisinene du har fått tildelt frem til nå. At du kanskje er et komplisert tilfelle fordi du har flere diagnoser, er du ikke skyld i selv. Det må i så fall flere ansvarliggjøres for samt arvelige komponenter av hva jeg har forstått. La psykiaterene arbeide og ta ansvaret for medisineringen din.

Et annet eksempel: Det finnes ca. 45.000 mennesker med epilepsi i Norge. Ca. 40% av disse kan ikke hjelpes tilstrekkelig med en eller flere medisiner. Det er jo ikke da deres skyld, er det? Var det min skyld all den tid nevrologene testet ut medisintype på medisintype samt ulike kombinasjoner på meg? Og da de endelig fant riktig type sa de "nå var du flink Eva Sofie som responderte slik vi ønsket på disse medisinene". Placeboeffekt spiller en viss rolle, men den behandler ingen sykdom.

Hm, ja det gir jo mye mening det du sier. Jeg kan i hvert fall ikke noe for diagnosene mine og at jeg tåler enkelte medisiner dårlig og blir skikkelig ustabil av de. Men jeg har jo vært helt ustyrtelig i det siste. Kun destruktive greier. Det eakalerte veldig da jeg begynte på de medisinene. Er ikke første gang jeg reagerer slik. Men tingene jeg gjør er jo min feil da. Det vet jeg jo.

Eva Sofie skrev (3 minutter siden):

Jeg synes for øvrig du har fått mange ufine kommentarer i denne tråden og jeg lurer på hvor mange som hadde ville sagt det samme til deg om de snakket med deg face to face. Det er ofte en fin kjøreregel at om du ikke ønsker å si noe til en person om du hadde sittet ved siden av det mennesket på en buss eller et tog med nærmeste tilhørere, burde du også ha latt være å skrive det i innlegg i sosiale medier.

Ja, det er et godt poeng. Jeg har så mye selvhat nå at jeg lot det ikke gå negativt inn på meg. Jeg tenkte jo så mye stygt på egenhånd.