Det er seigpining å ikke ha venner

[UtakknemligDiva]

Særlig vondt er det om helgene. Hører og ser folk er ute og har det gøy. Ser det på sosiale medier. Jeg er helt alene hjemme som ute. Har tatt kontakt med forskjellige i området, men alle svarer at de skal bort en stund men at de skal si ifra når de er tilbake, noe de såklart ikke gjør. Så forsøker jeg en gang til litt senere med samme personen og så er svaret det samme. De har planer men skal si fra når de er tilbake, og dette tar jeg som et nei. 
Forsøker så med en annen og jeg får et svar så jeg skjønner at det er null interesse av å treffe meg. De skriver at de jobber til klokken xx og det er det.. ikke noe forslag om annen dato så da tar jeg bare hintet. Ingen er pliktig til å møte meg. Men jeg før bare så følelsen av å ikke høre til. Jeg beholder ikke vennskap. Dette er folk jeg var mye sammen med før, men folk skrifter miljø. Jeg står liksom så igjen hele tiden. 
Så jeg sliter skikkelig med å kose meg i eget selskap også. Jeg tenker det er skikkelig autistisk å like å gjøre det jeg gjør så da klarer jeg ikke lenger siden jeg vet at det kan skyldes diagnosen. Jeg er tross alt feil, så jeg må forandre meg men så straffer jeg meg nærmest for at jeg tråkket først med høyre fot fordi hadde jeg vært frisk hadde jeg tråkket med venstre først.. for å illustrere. 
 

[AnonymBruker]

Kan kjenne meg igjen. Jeg også har en tendens til å bli behandlet som et andrevalg og det sårer. Da foretrekker jeg heller å være alene enn å vite at man alltid er folk sitt siste valg når det gjelder å finne på noe. Tror mange psykisk syke sliter med å få venner da det ikke er mange som er interessert i å være sammen med deg. Det går som en ond sirkel.

Anonymkode: 4b190...eed

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Kan kjenne meg igjen. Jeg også har en tendens til å bli behandlet som et andrevalg og det sårer. Da foretrekker jeg heller å være alene enn å vite at man alltid er folk sitt siste valg når det gjelder å finne på noe. Tror mange psykisk syke sliter med å få venner da det ikke er mange som er interessert i å være sammen med deg. Det går som en ond sirkel.

Anonymkode: 4b190...eed

Ok. Var i et helt annet humør når jeg laget denne. Jeg vet hvorfor jeg er andrevalg/sistevalg. Det er fordi de jeg kontakter har nettverk fra før og jeg er innflytter i et område jeg ikke er fra. De er fra området og har folk fra før. 
Ellers er det andre som også sliter, jeg vet det fordi vi har vært åpne til hverandre om det, og så er vi veldig forskjellige på mange områder. Vi deler liksom ikke så mange interesser. Jeg har jo ei som jeg har åpnet meg veldig til og hun til meg, men det er det vi deler, vi har hatt det fint sammen men etter vi mistet jobbene våre og byttet miljø har vi glidd fra hverandre. Vi er forskjellige på de fleste områder utenom jobben vi hadde og problemene vi delte. Hun henger med helt andre type folk også, slike jeg kan kjede meg litt for mye med. Traff ei annen venninne av henne da og hun var veldig morsom men hun ble litt for mye igjen 😛 

Men nå er mitt fokus mest på han fyren. Har merket at når jeg får slike ting i livet og kanskje får noe på g så får jeg en tiltrekningskraft. Men så lenge ikke han heller kontakter meg særlig så er jeg jo litt lei meg... men det tar fokus vekk fra mye av det andre vonde.