Gå til innhold

Når man får jobb et sted man kjenner en psykepleier og rollene blir snudd om


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hjelp! Jeg har fått tilbud jobb samme sted som en psyk. sykepleier jeg kjenner fra en periode for 15-20 år siden, da jeg var på lukka akuttavdeling. Jeg har et helt nøytralt, og hadde aldri nært forhold til henne, men jeg kjenner det er skikkelig vanskelig og kleint. Kan likevel ikke si nei til denne jobbsjansen bare pga henne. 

Hvordan skal jeg forholde meg til dette? 

Anonymkode: 0c288...d02

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan likevel ikke si nei til denne jobbsjansen bare pga henne. 

Hvordan skal jeg forholde meg til dette? 

Gratulerer med ny jobb😊👍

Mitt råd er at du minner deg om at hun nok gjør det samme som du selv helt sikkert vil gjøre overfor de som nå blir dine pasienter, dvs husker at livet innimellom kan butte og heie på de som greier seg gjennom tøffe tak og kommer godt ut på sikt♥️ IKKE skam deg, vær tvert om VELDIG stolt, din erfaring har gitt deg innsikt som er få forunt💪
 

Endret av Kayia
Skrevet
Kayia skrev (Akkurat nå):

Gratulerer med ny jobb😊👍

Mitt råd er at du minner deg om at hun gjør det samme som du selv helt sikkert vil gjøre overfor de som nå blir dine pasienter, dvs husker at livet innimellom kan butte og heie på de som greier seg gjennom tøffe tak og kommer godt ut på sikt♥️ IKKE skam deg, vær tvert om VELDIG stolt💪
 

Takk! Jeg bare lurer på om jeg skal ta en prat med henne på tomannshånd. Vet ikke helt hva jeg skal si, men kanskje det kan være bra å lufte uansett. Hun vet jeg jobber på naboavdelingen nå, og glor som f noen ganger uten at hun kan si noe som helst når hun møter på meg. Og jeg blir seriøst ganske satt ut. 😬😅

Anonymkode: 0c288...d02

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk! Jeg bare lurer på om jeg skal ta en prat med henne på tomannshånd. Vet ikke helt hva jeg skal si, men kanskje det kan være bra å lufte uansett. Hun vet jeg jobber på naboavdelingen nå, og glor som f noen ganger uten at hun kan si noe som helst når hun møter på meg. Og jeg blir seriøst ganske satt ut. 😬😅

Anonymkode: 0c288...d02

Det kan jo hende at hun rett og slett lurer på hvor i all verden hun har deg fra. :) 

Skrevet
Lillemus skrev (3 minutter siden):

Det kan jo hende at hun rett og slett lurer på hvor i all verden hun har deg fra. :) 

Jeg er helt sikker på at hun kjenner meg igjen. 

Anonymkode: 0c288...d02

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk! Jeg bare lurer på om jeg skal ta en prat med henne på tomannshånd. Vet ikke helt hva jeg skal si, men kanskje det kan være bra å lufte uansett. Hun vet jeg jobber på naboavdelingen nå, og glor som f noen ganger uten at hun kan si noe som helst når hun møter på meg. Og jeg blir seriøst ganske satt ut. 😬😅

Anonymkode: 0c288...d02

Jeg ville ikke gjort det om dette ikke var noe jeg grublet MYE på (typ patologisk) og brukte Mye energi på (eller kjente at vekket skamfølelse i meg).

Jeg ville derimot avventet og satt en dato (minst et halvår) fram i tid, der jeg skulle satt fot i bakken og vurdert mitt behov pånytt. Hvorfor ville jeg gjort det? Jo fordi jeg ville gi meg selv en sjanse til å være hun som «greide det», og ikke hun som «må fronte og presentere seg gjennom det som skjedde før». Mitt råd er «ei din egen historie», og forvalt dette godt slik at det kommer deg til gode.  

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er helt sikker på at hun kjenner meg igjen. 

Anonymkode: 0c288...d02

Hvorfor har det betydning? Kommer du selv til å «oute» de du kjenner igjen framover? 

Skrevet
Kayia skrev (22 minutter siden):

Gratulerer med ny jobb😊👍

Mitt råd er at du minner deg om at hun nok gjør det samme som du selv helt sikkert vil gjøre overfor de som nå blir dine pasienter, dvs husker at livet innimellom kan butte og heie på de som greier seg gjennom tøffe tak og kommer godt ut på sikt♥️ IKKE skam deg, vær tvert om VELDIG stolt, din erfaring har gitt deg innsikt som er få forunt💪
 

Hvordan vet du at ts er sykepleier og skal ha egne pasienter der? 

Anonymkode: a9e5d...058

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan vet du at ts er sykepleier og skal ha egne pasienter der? 

Anonymkode: a9e5d...058

Jeg vet ikke det. Det samme gjelder om h*n er vasker, miljøterapeut, lege eller «fyll-inn».

Skrevet
Kayia skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke det. Det samme gjelder om h*n er vasker, miljøterapeut, lege eller «fyll-inn».

Så nå at hun skrev i overskriften at "rollene var byttet om", så kanskje derfra. :) Men da blir hun sykepleieren pasient da, og den tidligere pasienten (altså ts) sykepleieren. Det er jo å bytte roller i denne sammenhengen. 

Anonymkode: a9e5d...058

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så nå at hun skrev i overskriften at "rollene var byttet om", så kanskje derfra. :) Men da blir hun sykepleieren pasient da, og den tidligere pasienten (altså ts) sykepleieren. Det er jo å bytte roller i denne sammenhengen. 

Anonymkode: a9e5d...058

Mye ledig tid i dag? Syns det var lett å forstå hva h*n mente jeg. Tips: Gå en tur og rist deg av deg 😊♥️

Endret av Kayia
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så nå at hun skrev i overskriften at "rollene var byttet om", så kanskje derfra. :) Men da blir hun sykepleieren pasient da, og den tidligere pasienten (altså ts) sykepleieren. Det er jo å bytte roller i denne sammenhengen. 

Anonymkode: a9e5d...058

Rollene er byttet om på den måten at vi nå er to «likeverdige» kollegaer som skal samarbeide. Ikke pleier/pasient som før. 

Anonymkode: 0c288...d02

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Rollene er byttet om på den måten at vi nå er to «likeverdige» kollegaer som skal samarbeide. Ikke pleier/pasient som før. 

Anonymkode: 0c288...d02

Skjønner :)

Anonymkode: a9e5d...058

Skrevet
Kayia skrev (15 minutter siden):

Hvorfor har det betydning? Kommer du selv til å «oute» de du kjenner igjen framover? 

Nei, så klart ikke. :) 

Kayia skrev (16 minutter siden):

Jeg ville ikke gjort det om dette ikke var noe jeg grublet MYE på (typ patologisk) og brukte Mye energi på (eller kjente at vekket skamfølelse i meg).

Jeg ville derimot avventet og satt en dato (minst et halvår) fram i tid, der jeg skulle satt fot i bakken og vurdert mitt behov pånytt. Hvorfor ville jeg gjort det? Jo fordi jeg ville gi meg selv en sjanse til å være hun som «greide det», og ikke hun som «må fronte og presentere seg gjennom det som skjedde før». Mitt råd er «ei din egen historie», og forvalt dette godt slik at det kommer deg til gode.  

Joa. Men jeg er jo langt forbi disse «greide det-greiene» for mange år siden. Jeg vil bare leve et vanlig liv og gjøre en vanlig jobb. Er litt overrasket over at jeg synes det er så kleint faktisk. Kanskje fordi jeg føler det blir noe usagt her. Selv om det muligens bare er min følelse. Men ellers synes jeg dette er helt sant: 

Kayia skrev (19 minutter siden):

Mitt råd er «ei din egen historie», og forvalt dette godt slik at det kommer deg til gode

Det er vel det at akkurat her lurer jeg på hvordan jeg gjør det på best mulig måte slik at dette her kommer meg til gode. Hvis du skjønner. 🤔

Anonymkode: 0c288...d02

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er vel det at akkurat her lurer jeg på hvordan jeg gjør det på best mulig måte slik at dette her kommer meg til gode. Hvis du skjønner. 🤔

Anonymkode: 0c288...d02

Mitt råd er å ikke gjøre noe. Dette er 15-20 (!) år siden dier du, og mitt råd ville faktisk vært det samme om det var fem. Det eneste du oppnår med å åpne sekken er å formidle at «dette er (viktig for) meg fremdeles» tenker jeg :) Men, det viktigste er jo at du gjør det som er rett for deg. 

Endret av Kayia
Skrevet
Kayia skrev (4 minutter siden):

Mitt råd er å ikke gjøre noe. Dette er 15-20 (!) år siden dier du, og mitt råd ville faktisk vært det samme om det var fem. Det eneste du oppnår med å åpne sekken er å formidle at «dette er (viktig for) meg fremdeles» tenker jeg :) Men, det viktigste er jo at du gjør det som er rett for deg. 

Ja, godt mulig du har rett. Fint å få luftet tankene litt og få innspill utenfra. :) 

Anonymkode: 0c288...d02

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, godt mulig du har rett. Fint å få luftet tankene litt og få innspill utenfra. :) 

Anonymkode: 0c288...d02

Det skjønner jeg. Og igjen, grattis med ny jobb😊

Skrevet

Jeg hadde tatt jobben, og så hadde jeg om anledningen bød seg ved et senere tidspunkt sagt at jeg husker deg fra tiden jeg var innlagt. Jeg er glad for at det er et tilbakelagt stadium i mitt liv. Jeg hadde ikke oppsøkt henne for å snakke med henne. Hadde bare nevnt det om dere ble sittende alene engang og det passet seg.

Det kommer jo veldig fort bli en helt hverdagslig ting å møte henne og dere vil få mange andre ting å snakke om.

Skrevet
Fru2020 skrev (21 minutter siden):

Jeg hadde tatt jobben, og så hadde jeg om anledningen bød seg ved et senere tidspunkt sagt at jeg husker deg fra tiden jeg var innlagt. Jeg er glad for at det er et tilbakelagt stadium i mitt liv. Jeg hadde ikke oppsøkt henne for å snakke med henne. Hadde bare nevnt det om dere ble sittende alene engang og det passet seg.

Det kommer jo veldig fort bli en helt hverdagslig ting å møte henne og dere vil få mange andre ting å snakke om.

Takk 😊

Anonymkode: 0c288...d02

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Rollene er byttet om på den måten at vi nå er to «likeverdige» kollegaer som skal samarbeide. Ikke pleier/pasient som før. 

Anonymkode: 0c288...d02

Jeg tror at din kommende kollega er utrolig glad for at du er en av de som har kommet seg opp og frem - det er jo hennes største ønske med å jobbe i helsevesenet. Å kunne hjelpe folk dit en dag at de ikke har like stort behov for hjelpen og enda større er gleden om du, som tidligere pasient, selv kan være med å hjelpe andre igjen.

Nei, hev ditt flotte hode og vær rak i ryggen og gjør jobben din med verdighet enten hun er til stede eller ikke - for du vet selv hva du kan og ikke. Du har ingenting å skamme deg over. Ikke overfor tidligere pleiere og ikke overfor deg selv.

Jeg er selv i den posisjonen i blant at jeg får de jeg tidligere har hatt på kurs som kollegaer, når de selv har kommet dit at de mestrer livet sitt og er i stand til å gi til andre. Jeg synes det er en gave å se hver eneste gang. Flott å vite at den personen faktisk nå føler at han eller hun har det så godt med seg selv at vedkommende føler seg klar til å gi av seg selv til andre. Jeg har i blant blitt takket for den hjelpen som vedkommende fikk eller at det hjalp vedkommende å se et eller annet jeg gjorde som fikk vedkommende til å innse at det var mulig også for h*n på tross av sin funksjonsnedsettelse, men som oftest glir vi inn som to likeverdige kollegaer og bare sier "hei, så flott å se deg i korpset!". Personlig foretrekker jeg det siste ;) 

Gratulerer så mye og lykke til med ny jobb! :) Vær stolt over den veien du har gått opp som gjør at du står der du står i dag. Det har kostet - det vet du best av alle, men mange av oss her på DOL vet det med deg.

Endret av Eva Sofie

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...