Når man får jobb et sted man kjenner en psykepleier og rollene blir snudd om

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (På 5.9.2021 den 6.14):

Jeg tror at din kommende kollega er utrolig glad for at du er en av de som har kommet seg opp og frem - det er jo hennes største ønske med å jobbe i helsevesenet. Å kunne hjelpe folk dit en dag at de ikke har like stort behov for hjelpen og enda større er gleden om du, som tidligere pasient, selv kan være med å hjelpe andre igjen.

Nei, hev ditt flotte hode og vær rak i ryggen og gjør jobben din med verdighet enten hun er til stede eller ikke - for du vet selv hva du kan og ikke. Du har ingenting å skamme deg over. Ikke overfor tidligere pleiere og ikke overfor deg selv.

Jeg er selv i den posisjonen i blant at jeg får de jeg tidligere har hatt på kurs som kollegaer, når de selv har kommet dit at de mestrer livet sitt og er i stand til å gi til andre. Jeg synes det er en gave å se hver eneste gang. Flott å vite at den personen faktisk nå føler at han eller hun har det så godt med seg selv at vedkommende føler seg klar til å gi av seg selv til andre. Jeg har i blant blitt takket for den hjelpen som vedkommende fikk eller at det hjalp vedkommende å se et eller annet jeg gjorde som fikk vedkommende til å innse at det var mulig også for h*n på tross av sin funksjonsnedsettelse, men som oftest glir vi inn som to likeverdige kollegaer og bare sier "hei, så flott å se deg i korpset!". Personlig foretrekker jeg det siste  

Gratulerer så mye og lykke til med ny jobb!  Vær stolt over den veien du har gått opp som gjør at du står der du står i dag. Det har kostet - det vet du best av alle, men mange av oss her på DOL vet det med deg.

Takk for ditt svar! Jeg har tenkt litt. Tror jeg først og fremst blir så satt ut og synes det er kleint fordi hun har glodd så innmari noen ganger. Det har ikke hittil gjort meg så mye å møte andre hjelpere i nye roller. Og kanskje det er fordi hun jobbet på lukka akuttavdeling som liksom er det stedet man er i sin absolutt verste tilstand. Og det var litt ubehagelig å bli påminnet. Men herregud, det har gått mange år. Jeg får bare la det passere. Kanskje er det glemt etter en uke eller to i ny jobb. 

Anonymkode: 0c288...d02

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for ditt svar! Jeg har tenkt litt. Tror jeg først og fremst blir så satt ut og synes det er kleint fordi hun har glodd så innmari noen ganger. Det har ikke hittil gjort meg så mye å møte andre hjelpere i nye roller. Og kanskje det er fordi hun jobbet på lukka akuttavdeling som liksom er det stedet man er i sin absolutt verste tilstand. Og det var litt ubehagelig å bli påminnet. Men herregud, det har gått mange år. Jeg får bare la det passere. Kanskje er det glemt etter en uke eller to i ny jobb. 

Anonymkode: 0c288...d02

Det kan jo være mange årsaker til at hun ser på deg. Som en har vært inne på, kan det være at hun lurer på hvor hun har deg fra, men pga. taushetsplikten er hun forhindret fra å spørre. Som en hjelper er du en for pasienten, men pasienten er en av mange for din del. Det er også en mulighet for at du føler hun ser på deg mer enn det hun reelt gjør. At når du er svært bevisst det, merker du det også svært godt.

Jeg er sikker på at etter et en uke eller to vil det gå seg til og du tenker knapt over det. Kanskje du vil finne ut at hun er en super kollega?

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (17 minutter siden):

Det kan jo være mange årsaker til at hun ser på deg. Som en har vært inne på, kan det være at hun lurer på hvor hun har deg fra, men pga. taushetsplikten er hun forhindret fra å spørre. Som en hjelper er du en for pasienten, men pasienten er en av mange for din del. Det er også en mulighet for at du føler hun ser på deg mer enn det hun reelt gjør. At når du er svært bevisst det, merker du det også svært godt.

Jeg er sikker på at etter et en uke eller to vil det gå seg til og du tenker knapt over det. Kanskje du vil finne ut at hun er en super kollega?

Som sagt, så er jeg helt sikker på hvor hun kjenner meg igjen fra. Var ikke bare innom et par dager, for å si det sånn.  

Anonymkode: 0c288...d02

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Som sagt, så er jeg helt sikker på hvor hun kjenner meg igjen fra. Var ikke bare innom et par dager, for å si det sånn.  

Anonymkode: 0c288...d02

Om det er slik at hun virkelig stirrer på deg, kan du selvsagt vurdere å stirre tilbake og se hvem som først viker unna...  Eller spørre om det er noe hun ser på som du kanskje burde rette på? Men selv ville jeg ha vurdert om det var verdt mitt fremtidig kollegaforhold... Ikke vektleg det blikket hennes så mye verdi. Konsentrer deg heller om din egen jobb og ikke den kollegaen. Du og ditt er viktigere enn henne.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (45 minutter siden):

Om det er slik at hun virkelig stirrer på deg, kan du selvsagt vurdere å stirre tilbake og se hvem som først viker unna...  Eller spørre om det er noe hun ser på som du kanskje burde rette på? Men selv ville jeg ha vurdert om det var verdt mitt fremtidig kollegaforhold... Ikke vektleg det blikket hennes så mye verdi. Konsentrer deg heller om din egen jobb og ikke den kollegaen. Du og ditt er viktigere enn henne.

Hahaha! Hadde vært litt moro, men kanskje ikke så smart. 🤣 

Anonymkode: 0c288...d02

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hahaha! Hadde vært litt moro, men kanskje ikke så smart. 🤣 

Anonymkode: 0c288...d02

Nei, det var ikke så alvorlig ment heller, men man kan jo more seg litt med tanken  

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (27 minutter siden):

Nei, det var ikke så alvorlig ment heller, men man kan jo more seg litt med tanken  

Ja, det får bli med tanken. 😁

Anonymkode: 0c288...d02