Gå til innhold

Hva hadde du funnet på nå?


90tallsbarn

Anbefalte innlegg

90tallsbarn

Er hjemme og har spist litt. Hører på musikk men vil ikke bli sittende. Men det er ikke mer igjen å gjøre. Siste dag med billett, så deretter blir det ikke reising på en god stund. Vurderer en tur ut av byen, men vet ikke om det er verdt det.... er litt lei av Oslo, vært liksom over alt flere ganger. 
Hva finner du på når du er hjemme og det ikke er noe å gjøre? Tankekjøret får bare matet seg innenfor huset, så bedre å komme seg ut er det ikke? 
Bare bli hjemme eller ta en tur et nytt sted?

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Glitter

I bedre og mer produktive perioder så strikker jeg litt. Er langt i fra flink, jeg har virkelig tungt for det, men det er nå et tidsfordriv og i fjor så fikk mange tovede tøfler til jul. :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
90tallsbarn skrev (18 minutter siden):

Er hjemme og har spist litt. Hører på musikk men vil ikke bli sittende. Men det er ikke mer igjen å gjøre. Siste dag med billett, så deretter blir det ikke reising på en god stund. Vurderer en tur ut av byen, men vet ikke om det er verdt det.... er litt lei av Oslo, vært liksom over alt flere ganger. 
Hva finner du på når du er hjemme og det ikke er noe å gjøre? Tankekjøret får bare matet seg innenfor huset, så bedre å komme seg ut er det ikke? 
Bare bli hjemme eller ta en tur et nytt sted?

Lest en bok.

Anonymkode: 6715e...4ab

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Lest en bok.

Anonymkode: 6715e...4ab

Hjelp. Det der har jef alsri klart å like.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nicklusheletida
90tallsbarn skrev (52 minutter siden):

Er hjemme og har spist litt. Hører på musikk men vil ikke bli sittende. Men det er ikke mer igjen å gjøre. Siste dag med billett, så deretter blir det ikke reising på en god stund. Vurderer en tur ut av byen, men vet ikke om det er verdt det.... er litt lei av Oslo, vært liksom over alt flere ganger. 
Hva finner du på når du er hjemme og det ikke er noe å gjøre? Tankekjøret får bare matet seg innenfor huset, så bedre å komme seg ut er det ikke? 
Bare bli hjemme eller ta en tur et nytt sted?

Om jeg var i din situasjon ville jeg enten :

1. Satt meg ned for å finne ut hva jeg vil studere .

eller 

2. Sendt ut søknader som fan på jobber rundt omkring , registrert meg på alle mulige vikarbyråer som finnes i Oslo, samtidig ringt dem og mast om å få komme inn til intervju. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
Nicklusheletida skrev (3 minutter siden):

Om jeg var i din situasjon ville jeg enten :

1. Satt meg ned for å finne ut hva jeg vil studere .

eller 

2. Sendt ut søknader som fan på jobber rundt omkring , registrert meg på alle mulige vikarbyråer som finnes i Oslo, samtidig ringt dem og mast om å få komme inn til intervju. 

Er studier det absolutt eneste i verden? Sitte ved pulten og bare lese? Jada, dette er ikke uaktuelt. Men jeg må bare vite at jeg er klar. 
 

Til ditt 2.forslag. Dette har jeg gjort. Og jeg sender fremdeles søknader. Jeg er registrert i ekstremt mange. Den tiden der en ringer og maser om å få komme på intervju er over. Arbeidsgiverne er dritt lei folk som kommer på plassen eller ringer. Som om de er så mye mer spesiell enn andre. Jeg har oppsøkt steder nylig der jeg hadde søkt, og møtte sjefen. Men hørte ikke noe igjen for det. 
Og så leser jeg om alle andre som søker, og at det er enda med pga pandemien som mistet jobben og blir demotivert fordi det virker så usannsynlig å komme gjennom, men kommer ingen vei med å tenke slik heller så jeg søker jo. Men kjenner innerst inne at jeg vil en ting, men aspergersen gjorde det vanskelig, og det er så irriterende. Jeg føler at aspergersen har har ødelagt alt jeg vil i livet så jeg må heller bare ta ting jeg ikke har så lyst og da føler meg mer som en utplasseringselev enn samfunnsyter. Men det er ei med Asperger jeg vet har klart seg bra med det jeg også ønsker så det er visst ikke diagnosen i seg selv da... men det er denne greia som jeg sliter med hele tiden og som jeg har slitt med, jeg føler det er en vegg jeg ikke helt kommer gjennom. Jeg ser på livet og klarer sjelden å delta selv. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Nicklusheletida
90tallsbarn skrev (25 minutter siden):

Er studier det absolutt eneste i verden? Sitte ved pulten og bare lese? Jada, dette er ikke uaktuelt. Men jeg må bare vite at jeg er klar. 
 

Til ditt 2.forslag. Dette har jeg gjort. Og jeg sender fremdeles søknader. Jeg er registrert i ekstremt mange. Den tiden der en ringer og maser om å få komme på intervju er over. Arbeidsgiverne er dritt lei folk som kommer på plassen eller ringer. Som om de er så mye mer spesiell enn andre. Jeg har oppsøkt steder nylig der jeg hadde søkt, og møtte sjefen. Men hørte ikke noe igjen for det. 
Og så leser jeg om alle andre som søker, og at det er enda med pga pandemien som mistet jobben og blir demotivert fordi det virker så usannsynlig å komme gjennom, men kommer ingen vei med å tenke slik heller så jeg søker jo. Men kjenner innerst inne at jeg vil en ting, men aspergersen gjorde det vanskelig, og det er så irriterende. Jeg føler at aspergersen har har ødelagt alt jeg vil i livet så jeg må heller bare ta ting jeg ikke har så lyst og da føler meg mer som en utplasseringselev enn samfunnsyter. Men det er ei med Asperger jeg vet har klart seg bra med det jeg også ønsker så det er visst ikke diagnosen i seg selv da... men det er denne greia som jeg sliter med hele tiden og som jeg har slitt med, jeg føler det er en vegg jeg ikke helt kommer gjennom. Jeg ser på livet og klarer sjelden å delta selv. 

Jeg mente ikke at du bare skulle møte opp uten å si i fra på forhånd. Da jeg registrerte meg, ringte jeg etterpå og spurte om jeg kunne få komme og ta en prat. Til slutt førte dette til fast jobb etter en periode hvor jeg først var forskjellige steder. Jeg har ikke det samme inntrykket som deg. Mitt inntrykk er at vikarbyråer har lettest for å kontakte de som er litt "på" . Det har ikke noe med å tro at en er spesiell å gjøre. Det har bare med å vise at : Her er jeg og jeg vil jobbe. Det er lett å ringe til de vikarene de vet at de får et JA med en gang. 

Det virker som det også kan være vanskelig å få tak i folk som vil jobbe. Yngstedatteren min som er i militæret ringer til Kaffebrenneriet før hver permisjon og skaffer seg vakter. I går ble hun spurt om ville ta enda flere vakter. Det hadde hun sagt nei til fordi hun ville også ha litt fri mens hun var hjemme. Det er mange studenter som bare vil ta noen vakter når det passer dem. Denne sjefen vil egentlig ha noen til å ta en 70-100 prosent stilling, men har ikke funnet noen. Kanskje du skal prøve Kaffebrenberiet ?

Jeg synes du skal glemme å tenke på diagnosen du har. Du selv gjør den til en hindring og da blir den en hindring. 

Du er jo ikke dumt og du klarer å lære deg det som kreves. Du må selvfølgelig se hyggelig, smilende ,  blid og være servicevennlig, men det klarer du helt sikkert hvis du virkelig vil. Det vil lykkes til slutt , hvis du bare ikke gir opp. 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn

Takk for fint svar. Søkt Kaffebrenneriet mange ganger, venter svar nå og. Ellers holdt jeg på med en annen søknad nå, men dessverre byr søking på ekstremt mye irritasjon over dette moderne som liksom skal forenkle livet våres sånn. Får opp «systemfeil» eller «feil type» når jeg skal laste opp CV. Jeg har til og med screenshootet cv’n i tilfelle den ikke vil laste opp selve dokumentet. Men også her kom det samme beskjed nå. Alt dette gikk bra før. Og når humøret mitt blir slik bør jeg ta pause, for jeg blir mildt sagt sint, irritert på disse «systemfeilene» hele tiden. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
90tallsbarn skrev (5 timer siden):

Er hjemme og har spist litt. Hører på musikk men vil ikke bli sittende. Men det er ikke mer igjen å gjøre. Siste dag med billett, så deretter blir det ikke reising på en god stund. Vurderer en tur ut av byen, men vet ikke om det er verdt det.... er litt lei av Oslo, vært liksom over alt flere ganger. 
Hva finner du på når du er hjemme og det ikke er noe å gjøre? Tankekjøret får bare matet seg innenfor huset, så bedre å komme seg ut er det ikke? 
Bare bli hjemme eller ta en tur et nytt sted?

Jeg storkoser meg hjemme og har alltid masse forskjellig å pusle med:

- strikke litt på kofta mi mens jeg ser noe på tv

- sy på noen av julegaveprosjektene eller kles-prosjektene jeg har liggende

- pusle med potteplantene

- gå ut og grave ned den bokashibøtta som har stått mer enn lenge nok

- lese en av de 4-5-6 bøkene jeg har liggende som skal leses

- gå en tur

- trene litt

Jeg skjønner ikke voksne mennesker som kjeder seg - for meg har ikke dagen nok timer til alt jeg gjerne skule gjort! :D 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
Lillemus skrev (7 minutter siden):

Jeg storkoser meg hjemme og har alltid masse forskjellig å pusle med:

- strikke litt på kofta mi mens jeg ser noe på tv

- sy på noen av julegaveprosjektene eller kles-prosjektene jeg har liggende

- pusle med potteplantene

- gå ut og grave ned den bokashibøtta som har stått mer enn lenge nok

- lese en av de 4-5-6 bøkene jeg har liggende som skal leses

- gå en tur

- trene litt

Jeg skjønner ikke voksne mennesker som kjeder seg - for meg har ikke dagen nok timer til alt jeg gjerne skule gjort! :D 

Ikke stygt ment men alt det der virker for meg kjedelig. Så bra at du koser, men ingenting av det der er slik jeg gjør. 

Gå tur er greit da. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn

Og søking, ser de på når du har søkt? Dømmer de deg om du har søkt kl 23 på kvelden feks? Eller om natten?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
laban
90tallsbarn skrev (22 minutter siden):

Og søking, ser de på når du har søkt? Dømmer de deg om du har søkt kl 23 på kvelden feks? Eller om natten?

Sånt er ikke avgjørende.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
90tallsbarn skrev (1 time siden):

Ikke stygt ment men alt det der virker for meg kjedelig. Så bra at du koser, men ingenting av det der er slik jeg gjør. 

Gå tur er greit da. 

Heldigvis er vi forskjellige de fleste av oss. :) Begynner å bli gammel jeg vet du!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
90tallsbarn skrev (6 timer siden):

Hjelp. Det der har jef alsri klart å like.

Koselig med hjemmehygge og en god bok.

Anonymkode: 6715e...4ab

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Koselig med hjemmehygge og en god bok.

Anonymkode: 6715e...4ab

Jeg føler meg så ensom om jeg skal sitte hjemme alene! 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
90tallsbarn skrev (2 minutter siden):

Jeg føler meg så ensom om jeg skal sitte hjemme alene! 

Trodde aspergere elsket hjemmets lune hygge.

Anonymkode: 6715e...4ab

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Trodde aspergere elsket hjemmets lune hygge.

Anonymkode: 6715e...4ab

Nei jeg føler meg ensom. Nå har jeg støvsugd rommet og skal legge meg. Ingenting å være våken for lenger nå

Endret av 90tallsbarn
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Trodde aspergere elsket hjemmets lune hygge.

Anonymkode: 6715e...4ab

Da setter du alle i bås. Jeg for eksempel blir veldig raskt sliten av å være sosial, og da jeg bodde med folk (eksen min og rusbehandling) så kjente jeg på behov for tid alene, og feks etter en tur på city nord så visste min eks at jeg ble så utmattet at jeg ikke orket å snakke noe særlig i bilen. Men å bo helt alene tåler jeg likevel dårlig. Kanskje jeg ikke er så selvstendig av meg. Jeg vet egentlig ikke, men alt raste jo da jeg ble alene. Det er faktisk ikke så unormalt, at noen med Asperger klarer å fungere til en viss grad med et støttesystem rundt seg, men ved en livskrise som feks samlivsbrudd så faller en helt sammen. 

Er ikke slik at alle med Asperger ønsker å være en enstøing. Mange er ufrivillig ensom. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
Glitter skrev (1 minutt siden):

Da setter du alle i bås. Jeg for eksempel blir veldig raskt sliten av å være sosial, og da jeg bodde med folk (eksen min og rusbehandling) så kjente jeg på behov for tid alene, og feks etter en tur på city nord så visste min eks at jeg ble så utmattet at jeg ikke orket å snakke noe særlig i bilen. Men å bo helt alene tåler jeg likevel dårlig. Kanskje jeg ikke er så selvstendig av meg. Jeg vet egentlig ikke, men alt raste jo da jeg ble alene. Det er faktisk ikke så unormalt, at noen med Asperger klarer å fungere til en viss grad med et støttesystem rundt seg, men ved en livskrise som feks samlivsbrudd så faller en helt sammen. 

Er ikke slik at alle med Asperger ønsker å være en enstøing. Mange er ufrivillig ensom. 

Jeg er vel det. Jeg kan slå av en prat med gamle kjenninger, men det som gjør meg lei meg er nettopp det, de slår bare av en prat, slik høffelig greie. Og så er det de pinlige spørsmålene som; «hva driver du med for tiden da?» «søker noe jobb og sånn» «så gøy!» svarer de overfladisk. Så går de videre med sine venner og skal faktisk ting som gjør dem lykkelige. Sammen med sine barndomsvenner. Selv vandrer jeg ensom videre. Føler meg på en måte som søppel. 
 

Husker også en gang da jeg hadde flyttet inn i et kollektiv. Det var bestekompisen til en nær bekjent som eide det, det bodde 2 jenter på min alder der. De to ble venner, jeg kjedet meg med dem. Jeg var redd de skulle synes jeg hang på dem så jeg trakk meg litt unna og fant på egne ting. Han jeg bodde med som eide det lurte på om de frøs meg ut. Og jeg sa nei, de gjorde heller ikke det. Men han la merke til at jeg ikke var sammen med dem. Så folk legger merke til at jeg er alene når de ser meg ofte. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Glitter skrev (9 minutter siden):

Da setter du alle i bås. Jeg for eksempel blir veldig raskt sliten av å være sosial, og da jeg bodde med folk (eksen min og rusbehandling) så kjente jeg på behov for tid alene, og feks etter en tur på city nord så visste min eks at jeg ble så utmattet at jeg ikke orket å snakke noe særlig i bilen. Men å bo helt alene tåler jeg likevel dårlig. Kanskje jeg ikke er så selvstendig av meg. Jeg vet egentlig ikke, men alt raste jo da jeg ble alene. Det er faktisk ikke så unormalt, at noen med Asperger klarer å fungere til en viss grad med et støttesystem rundt seg, men ved en livskrise som feks samlivsbrudd så faller en helt sammen. 

Er ikke slik at alle med Asperger ønsker å være en enstøing. Mange er ufrivillig ensom. 

Tenker det er mest kvinner i den gruppen. Klassiske aspergere liker seg best alene.

Anonymkode: 6715e...4ab

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...