Driven blir helt borte, jeg føler forbannelser eksisterer på ordentlig og jeg ser ingen mening i ting jeg så det i. alt er kjedelig

[UtakknemligDiva]

Det er kjipt at driven forsvinner. Jeg har i dag prøvd å manne meg opp til å søke noen jobber jeg har lyst på og et par jeg tenker er bedre enn å gå hjemme og kan klare veldig bra. Men jeg gjorde det ikke. Jeg ser ikke vitsen. Jeg er bare en av veldig mange som søker og forsvinner i nei-bunken eller blir borte i mengden. 
For vi er ekstremt mange, og jeg er bare en i mengden. Det er bare for meg selv, min mor og søsken min eksistens er viktig for. Ingen andre. Så hvorfor skal jeg skaffe jobb? det var lettere å være motivert da jeg var tidlig i 20-årene for da var det fremdeles lov å ha drømmer. Nå som jeg er såkalt voksen, føler jeg bare på at jeg ikke klarte det samfunnet forventer. Jeg klarte det ikke. Jeg ligger etter og jeg vil forbli etter. Med mindre jeg har flaks. 
Det er det å egentlig være så betydningsløs som gjør alt demotiverende. Hva skal kloden og samfunnet med meg? Alle mine styrker er slike ting samfunnet sykeliggjør. Og livet handler ikke om å ha det gøy, men å overleve. Det var når jeg var barn det var gøy, men så dreier bare alt seg om å bli sosialt akseptert, fylle samfunnets kjedelige krav og så dø. 
Nå må jeg ut. Har ikke vært utenfor døra i dag, bare latt vinduet stå åpent. Har ikke hatt noe å gå ut for. Har avtale med ei venninne, men har en følelse av at hun trekker seg slik alle jeg avtaler noe med gjør. Vi får se.. 

Jeg lever vel egentlig ganske isolert. Jeg har folk fysisk rundt meg, men jeg er stengt inne i min egen verden. 
 

Og dette med forbannelse. Jeg tror faktisk på det. Det føles som jeg er forhekset på en måte. Forbannelsen min er at jeg bare skal være ensom og ikke nå inn i mitt eget liv. Jeg føler meg som en tilskuer i eget liv. Jeg skal bare ikke ha nære venner eller oppnå noe. 

Endret 9. september 2021 av 90tallsbarn

[Glitter]

Dette er typisk depresjon. Så vidt jeg husker har du forsøkt Wellbutrin? Hva med å forsøke SSRI, Brintellix eller noe annet? Og igjen, jeg tror virkelig en lav dose antipsykotika kan hjelpe deg med tankekjør og slikt. 

Hva har det å si om du putter noe i kroppen din, dersom det gjør at du får det bedre? La oss si, helt helt hypotetisk sett, for dette vet jeg ikke noe om, at antidepressiva og antipsykotika gjør at du dør 5 år tidligere (igjen hypotetisk, for jeg forstår ikke din redsel for medisiner), er ikke det et ganske greit offer for å kunne ha det bedre de årene du faktisk lever? Hvis det ikke er det som er årsaken, hva er den? 

Dersom riktig medisin kan fungere for deg, vil det ikke være mye bedre? Jeg ser ikke på medisiner som å putte noe falskt inn i kroppen. Jeg ser på det som at de tilfører noe naturlig/retter opp i noe unaturlig. 

Jeg får nok ikke lov til å prøve noen ny antidepressiva igjen fordi jeg reagerer veldig på både det og andre medisiner, men det har vært utprøvd i det minste. Men truxal, som er et antipsykotika fungerer faktisk på meg. Hvem vet om jeg trenger den i framtiden, men akkurat nå så gjør jeg det. Har gått på den i fire år tror jeg, og har ingen planer om å slutte. Den blokkerer ett eller annet hos meg og det ser jeg som positivt.

[ISW]

Du får gjøre som meg. Drikk kaffe, bit tennene sammen og gjør dagens gjøremål og tenk minst mulig. Sånn har i alle fall lathansen meg kommet meg gjennom 20 timer overtid denne uka. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (5 minutter siden):

Du får gjøre som meg. Drikk kaffe, bit tennene sammen og gjør dagens gjøremål og tenk minst mulig. Sånn har i alle fall lathansen meg kommet meg gjennom 20 timer overtid denne uka. 

Får du overtidsbetalt for å sitte på DOL også? 

Anonymkode: 85573...020

[AnonymBruker]

ISW skrev (6 minutter siden):

Du får gjøre som meg. Drikk kaffe, bit tennene sammen og gjør dagens gjøremål og tenk minst mulig. Sånn har i alle fall lathansen meg kommet meg gjennom 20 timer overtid denne uka. 

Er det verdt det? Ikke bedre å få seg en mindre krevende jobb?

Anonymkode: 04fd2...2f9

[ISW]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Får du overtidsbetalt for å sitte på DOL også? 

Anonymkode: 85573...020

Får ikke overtidsbetalt.

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Får du overtidsbetalt for å sitte på DOL også? 

Anonymkode: 85573...020

Det er derfor jeg har så mye penger. DOL betaler enkelte av oss.

[ISW]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det verdt det? Ikke bedre å få seg en mindre krevende jobb?

Anonymkode: 04fd2...2f9

Det er i perioder. Men lærer meg å sette mer pris på fritiden min når det er sånn. I morgen skal jeg i alle fall ha et glass vin eller to  

[UtakknemligDiva]

ISW skrev (1 time siden):

Du får gjøre som meg. Drikk kaffe, bit tennene sammen og gjør dagens gjøremål og tenk minst mulig. Sånn har i alle fall lathansen meg kommet meg gjennom 20 timer overtid denne uka. 

Drikker kaffe, men mindre enn før. Da er miljøet litt spart og kroppen får mindre koffein. Bite tennene sammen? Tja. Jeg har bitt tenna sammen mye jeg. Hvordan tror du det er å ha Asperger og hele tiden prøve på nytt men feiler gang på gang? Holdt ut i en drittjobb og stilte på alle fridagene mine, møtte på jobb med feber også. 
Nå er jeg nå ledig og biter tenna sammen for å komme meg gjennom tomme dager.

[UtakknemligDiva]

Glitter skrev (1 time siden):

Dette er typisk depresjon. Så vidt jeg husker har du forsøkt Wellbutrin? Hva med å forsøke SSRI, Brintellix eller noe annet? Og igjen, jeg tror virkelig en lav dose antipsykotika kan hjelpe deg med tankekjør og slikt. 
 

De siste legene jeg har hatt har sagt at de ikke tror slik medisin vil hjelpe på min type depresjon. Jeg er ikke deprimert slik sett, jeg står opp og når jeg legger meg gleder jeg meg til ny dag nye muligheter, men blir liksom så skuffet fordi jeg ender opp i samme sporet. Sitter bare og skroller på telefonen. Ser etter jobber, ser etter om bruktmarkedet har noe jeg kan trenge til vinteren, innom nettbutikker og ser om de har noe fint. 
Jeg er deprimert på grunn av ensomhet. Jeg hører ikke til i noe miljø. Mamma tar avstand fordi det ofte bare ender negativt og hun er likevel ikke den jeg trenger nå. 
Ikke hører jeg fra broren min selv om vi nesten er naboer fordi det eneste han bryr seg om er å sitte i mørket og stirre i PC skjermen, sove og jobbe for å tjene til sin dyre husleie. 
I dag har jeg hørt fra min tante (fikk bilde på snap) og ei venninne som skulle møte meg men som jeg enda ikke har hørt fra. 

Ellers er mobilen min helt helt stille. De øverste i min SMS-innboks nå er helthjem, tights, nav, og kiwipluss og Tveita senter som driver med sine rabattkoder.

Glitter skrev (1 time siden):

Hva har det å si om du putter noe i kroppen din, dersom det gjør at du får det bedre? La oss si, helt helt hypotetisk sett, for dette vet jeg ikke noe om, at antidepressiva og antipsykotika gjør at du dør 5 år tidligere (igjen hypotetisk, for jeg forstår ikke din redsel for medisiner), er ikke det et ganske greit offer for å kunne ha det bedre de årene du faktisk lever? Hvis det ikke er det som er årsaken, hva er den? 
 

Er ikke redd for medisiner, men det var sprøyten. Men ja, er litt redd medisiner som jeg ikke vet hva jeg skal kjenne etter. Amfetamin har jeg lest så mye om i livet at jeg var ikke redd da jeg tok adhd medisin. Er ikke redd for å forkorte livet, fordi jeg ser ikke vitsen i å bli gammel likevel. 

Glitter skrev (1 time siden):

Dersom riktig medisin kan fungere for deg, vil det ikke være mye bedre? Jeg ser ikke på medisiner som å putte noe falskt inn i kroppen. Jeg ser på det som at de tilfører noe naturlig/retter opp i noe unaturlig. 
 

psykologen mener at slike medisiner ikke er det jeg trenger. Dette er for folk som har så lite lyst at de knapt klarer å stå opp, ikke holder hygiene osv. Jeg klarer begge. Rette opp i noe unaturlig? En teori sier at vi deprimerte faktisk er de realistiske. Dette med at jo gladere jo bedre er kanskje bare tull. At de er naive og lettere dumme fordi de tenker så enkelt. Vi tror at vi er født for å være lykkelige men er vi egentlig det?

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg får nok ikke lov til å prøve noen ny antidepressiva igjen fordi jeg reagerer veldig på både det og andre medisiner, men det har vært utprøvd i det minste. Men truxal, som er et antipsykotika fungerer faktisk på meg. Hvem vet om jeg trenger den i framtiden, men akkurat nå så gjør jeg det. Har gått på den i fire år tror jeg, og har ingen planer om å slutte. Den blokkerer ett eller annet hos meg og det ser jeg som positivt.

 

[UtakknemligDiva]

ISW skrev (1 time siden):

Det er i perioder. Men lærer meg å sette mer pris på fritiden min når det er sånn. I morgen skal jeg i alle fall ha et glass vin eller to  

Ikke alle klarer å glede seg over et glass vin. Ikke et glass gin tonic heller. Det prøvde jeg sist helg, for å ikke være så firkantet. Men det gjør jo ikke ting noe bedre sånn egentlig. Føler jo egentlig enda mer på ensomheten der jeg sitter og drikker for meg selv. Men jeg pleier ikke å drikke for meg selv så ikke tro at jeg utvikler problemer.

Endret 9. september 2021 av 90tallsbarn

[ISW]

90tallsbarn skrev (4 minutter siden):

Ikke alle klarer å glede seg over et glass vin. Ikke et glass gin tonic heller. Det prøvde jeg sist helg, for å ikke være så firkantet. Men det gjør jo ikke ting noe bedre sånn egentlig. Føler jo egentlig enda mer på ensomheten der jeg sitter og drikker for meg selv. Men jeg pleier ikke å drikke for meg selv så ikke tro at jeg utvikler problemer.

Det er sikkert ikke noe problem å drikke en GT alene, men jeg synes definitivt du bør få deg en jobb. Du har altfor god tid til å sitte og filosofere over alt mulig drit som ikke gir gode svar.

[UtakknemligDiva]

Men jeg sitter ute, og forum/dere er de eneste jeg har å skrive/kommunisere med. 
Jeg hadde en følelse i dag av at det ikke blir noe møte med ei venninne, fordi det føltes for godt til å være sant. Jeg kjenner igjen den følelsen når noe er for godt til å være sant og det stemmer hele tiden. Hele dette året når jeg har hatt avtaler om å treffe andre som ikke er broren min eller mamma, har det endt med avlysninger. Og jeg gidder ikke å fortsette å ta kontakt med disse som aldri har tid til meg. 
Ikke hører jeg fra fyren jeg liker heller, vel, siden i går. Men det var jeg som startet da og. Jeg gråter ikke pga han, men er utrolig kjipt om denne muligheten går vekk og. 

[UtakknemligDiva]

ISW skrev (2 minutter siden):

Det er sikkert ikke noe problem å drikke en GT alene, men jeg synes definitivt du bør få deg en jobb. Du har altfor god tid til å sitte og filosofere over alt mulig drit som ikke gir gode svar.

Jeg har hatt jobb og jeg vil ha jobb. Men jobb er ingen kur mot det jeg sliter med. Med bare reduserer det litt. Jeg husker da jeg hadde jobb, livet bestod seg kun av jobb og så hjem. Ensomheten var der. Det er ikke gøy å kun bety noe for jobben, bare være en av mange maur som ingen bryr seg om. Har man noe å komme hjem til går det, men jeg hadde ingenting å komme til på fritiden. 

[ISW]

90tallsbarn skrev (2 minutter siden):

Jeg har hatt jobb og jeg vil ha jobb. Men jobb er ingen kur mot det jeg sliter med. Med bare reduserer det litt. Jeg husker da jeg hadde jobb, livet bestod seg kun av jobb og så hjem. Ensomheten var der. Det er ikke gøy å kun bety noe for jobben, bare være en av mange maur som ingen bryr seg om. Har man noe å komme hjem til går det, men jeg hadde ingenting å komme til på fritiden. 

Jeg vet i alle fall at jeg har det best psykisk når jeg har kombinasjonen av å jobbe mye og lykkes på jobb. Kan være sliten, men skjønner på en måte at jeg skaper verdi.

Kjedsomhet gir grobunn for mye negative tanker.

[UtakknemligDiva]

ISW skrev (8 minutter siden):

Jeg vet i alle fall at jeg har det best psykisk når jeg har kombinasjonen av å jobbe mye og lykkes på jobb. Kan være sliten, men skjønner på en måte at jeg skaper verdi.

Kjedsomhet gir grobunn for mye negative tanker.

Ja der vi en del av det. Å lykkes! Du driver med finans? Du har høyere utdannelse. Folk vil synes det høres fancy ut. Du vil lett tiltrekke deg folk. Alle blir vi slitne av og til. 
 

Det er noe annet å være 30 og jobbe i oppvask, i kassa på Kiwi, kafe. Ikke at alt det der er dritt, men det kreves liksom ikke så mye kunnskap og det er stort sett svært unge folk som jobber der. Dette med alderen er en faktor nå. Derfor var motivasjonen høyere for bare noen år siden, det var «lov» å ha en slik jobb fordi kollegaene var på samme alder. Men disse har skaffet seg utdannelse for lengst eller er i gang med, jeg satset som dem, på en «hovedkarriere» men jeg kom tilbake med tap. 
 

Kjedsomhet ja. Det er også en del av diagnosen min, få interesser byr fort på kjedsomhet. Jeg er direkte sint på hjernen min for at den ikke vekkes av så mye. Og gledene jeg har har blitt veldig ødelagt fordi det er «typisk autisme». Så jeg koser meg ikke lenger med det. 
 

 

Endret 9. september 2021 av 90tallsbarn

[Glitter]

90tallsbarn skrev (26 minutter siden):

De siste legene jeg har hatt har sagt at de ikke tror slik medisin vil hjelpe på min type depresjon. Jeg er ikke deprimert slik sett, jeg står opp og når jeg legger meg gleder jeg meg til ny dag nye muligheter, men blir liksom så skuffet fordi jeg ender opp i samme sporet. Sitter bare og skroller på telefonen. Ser etter jobber, ser etter om bruktmarkedet har noe jeg kan trenge til vinteren, innom nettbutikker og ser om de har noe fint. 
Jeg er deprimert på grunn av ensomhet. Jeg hører ikke til i noe miljø. Mamma tar avstand fordi det ofte bare ender negativt og hun er likevel ikke den jeg trenger nå. 
Ikke hører jeg fra broren min selv om vi nesten er naboer fordi det eneste han bryr seg om er å sitte i mørket og stirre i PC skjermen, sove og jobbe for å tjene til sin dyre husleie. 
I dag har jeg hørt fra min tante (fikk bilde på snap) og ei venninne som skulle møte meg men som jeg enda ikke har hørt fra. 

Ellers er mobilen min helt helt stille. De øverste i min SMS-innboks nå er helthjem, tights, nav, og kiwipluss og Tveita senter som driver med sine rabattkoder.

Er ikke redd for medisiner, men det var sprøyten. Men ja, er litt redd medisiner som jeg ikke vet hva jeg skal kjenne etter. Amfetamin har jeg lest så mye om i livet at jeg var ikke redd da jeg tok adhd medisin. Er ikke redd for å forkorte livet, fordi jeg ser ikke vitsen i å bli gammel likevel. 

psykologen mener at slike medisiner ikke er det jeg trenger. Dette er for folk som har så lite lyst at de knapt klarer å stå opp, ikke holder hygiene osv. Jeg klarer begge. Rette opp i noe unaturlig? En teori sier at vi deprimerte faktisk er de realistiske. Dette med at jo gladere jo bedre er kanskje bare tull. At de er naive og lettere dumme fordi de tenker så enkelt. Vi tror at vi er født for å være lykkelige men er vi egentlig det?

 

Hm. Ja. Nei løsningen er jo ikke alltid medisiner, men skjønner ikke helt logikken til din psykolog. Men jeg har jo ikke kunnskaper om slikt. Det var bare noen ting der som virker litt rart for meg. 

Uansett du har jo så mange ressurser! Ja du sliter med det sosiale og å få napp på jobb samt et noe tankekjør. Men jeg synes også du virker som en veldig grei person jeg. Spesielt nå i det siste har jeg sett mer av deg. Altså jeg synes jeg ser en utvikling hos deg. Du skriver ikke bare masse sint og nedsettende pga en viss diagnose. Bare der har du vist at du KAN utvikle deg. Perioder med tilbakefall er vanlig for de fleste som sliter. Innimellom har du tilbakefall, men selv om du ennå sliter som du gjør, så synes jeg du gjør en god jobb for tiden. 

[UtakknemligDiva]

Og så føler jeg på denne forbannelsen. Den med at jeg skal være alene. Jeg kjenner de lave energiene rundt meg. Jeg kjenner ei slags tung sky som ligger over meg, som hindrer det positive i å komme. Og jeg aner ikke hvorfor det skjer. 
Allerede her er jeg redd for at jeg blir psykotisk, fordi jeg blir overbevist om slik. Jeg er kanskje også isolert nok til å bli syk av det. Jeg sitter alene på rommet eller i stua, de andre er på jobb, hos venner, skole, hos kjæreste eller pendler og jeg vil likevel ikke menge meg siden jeg føler jeg må lyve om situasjonen min. 
Jeg ser som sagt på jobber jeg kan søke, Tise/Finn om det er noe billig jeg kan trenge, butikker og forum. 
Jeg føler ikke at jeg har noen i livet bortsett fra mamma som ikke lenger tør ta kontakt heller fordi hun hører på hvordan jeg har det. Og den jævla broren min som kun sitter hjemme på fritiden. 

Har ikke hørt fra venninna mi en gang. Det var på hennes initiativ vi skulle møtes, og hun oppdaterte meg også i kveld om at det ble senere enn hun planla men nå er der så sent at det neppe blir av, men jeg synes det er rart at jeg ikke hører noe. 
 

 

[UtakknemligDiva]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Hm. Ja. Nei løsningen er jo ikke alltid medisiner, men skjønner ikke helt logikken til din psykolog. Men jeg har jo ikke kunnskaper om slikt. Det var bare noen ting der som virker litt rart for meg. 

Uansett du har jo så mange ressurser! Ja du sliter med det sosiale og å få napp på jobb samt et noe tankekjør. Men jeg synes også du virker som en veldig grei person jeg. Spesielt nå i det siste har jeg sett mer av deg. Altså jeg synes jeg ser en utvikling hos deg. Du skriver ikke bare masse sint og nedsettende pga en viss diagnose. Bare der har du vist at du KAN utvikle deg. Perioder med tilbakefall er vanlig for de fleste som sliter. Innimellom har du tilbakefall, men selv om du ennå sliter som du gjør, så synes jeg du gjør en god jobb for tiden. 

Takk. Men det er som om det bare skjer, ikke fordi jeg gjør en innsats å bli frisk. Allerede her blir jeg engstelig for kanskje det rett og slett er genetisk? Kanskje jeg modnes senere bare? At jeg nå er i en overgangsfase? Der mine jevnalderde var for mange år siden. Det er da ikke bra, for da kommer jeg til å være slik hele livet, at jeg ligger etter. Og det er uinteressant for de fleste. 
 

Også fra ei jeg har hatt kontakt med tidligere sa jeg hadde forbedret meg veldig. Vil ikke si forholdet jeg hadde til henne, men hun vet om problemene mine og har fått merke dem. Men jeg forstår ikke hvordan, for jeg ser det ikke selv. Som om det bare har skjedd på mystisk vis, og da er det ukontrollerbart. 

[UtakknemligDiva]

Har noen forslag til hvordan jeg starter dagen i morgen? Jeg skal dusje og spise, men er det lurt å bare sette i gang med jobbsøk med en gang ? Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke bare gjør det. Men slik har jeg blitt verre på med så mye, jeg tenker bare at jeg skal gjøre ting så gjør jeg det ikke. Grunnen er at jeg ser det som bortkastet. 
 

Og bør jeg søke fra hjemme eller bør jeg komme meg ut? Er flere kafeer rett ved meg som åpner tidlig