Plages av at jeg sier så mye dumt som jeg overtenker og klandrer meg selv for i ettertid

[AnonymBruker]

Jeg plages av at jeg sier så mye som jeg overtenker og klandrer meg selv for i ettertid. Ett eksempel er at psykologen spurte om hun kunne spørre broren min om han ville ha en samtale med henne. Så spurte hun om jeg ikke kunne spørre han og jeg bare "Jeg får sikkert ikke svar" og hun spurte om jeg ikke fikk svar om jeg ringte og jeg bare "Nei, han bruker aldri svare" 😅 At det går an å være så teit 🙈 Ett annet eksempel er en gang jeg hørte feil, hører ofte feil og svarer bare helt feil... 

Noen som har råd til hvordan slutte å overtenke og klandre seg selv så veldig? Er veldig plagsomt i lengden, bruker alt for mye tid på dette. 

Anonymkode: 5c118...73f

[Glitter]

Jeg tror de fleste overtenker, men noen er flinkere til å tenke alternative tanker enn andre. Det har jeg lært ved gruppesamtaler som har gått på kognitiv terapi. Men jeg er altså ikke en av de som er flink til å ta seg tid til å tenke alternative tanker. Men når det kommer til helsepersonell har jeg blitt flinkere til å ta det opp, for jeg vet jeg kan overtenke. Men å klare det der og da i situasjonen tror jeg er en kunst. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (11 timer siden):

Jeg tror de fleste overtenker, men noen er flinkere til å tenke alternative tanker enn andre. Det har jeg lært ved gruppesamtaler som har gått på kognitiv terapi. Men jeg er altså ikke en av de som er flink til å ta seg tid til å tenke alternative tanker. Men når det kommer til helsepersonell har jeg blitt flinkere til å ta det opp, for jeg vet jeg kan overtenke. Men å klare det der og da i situasjonen tror jeg er en kunst. 

Hva mener du med alternative tanker? 🙂 Beklager at jeg er litt håpløs som ikke forstår.

Anonymkode: 5c118...73f

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hva mener du med alternative tanker? 🙂 Beklager at jeg er litt håpløs som ikke forstår.

Anonymkode: 5c118...73f

Jeg er ikke @Glitter , men kan si hva jeg legger i alternative tanker i dette tilfellet. Det er vel å se for seg at tankene kan ha andre årsaker eller løsninger enn det man først trodde. Om en føler at butikkmedarbeideren så litt lenge på deg da du handlet varer, kan du få tanker i hodet om at han kanskje tenkte seg noe negativt rundt hva du handlet - jeg gjør lett det. Da er det å tenke: Men det kan jo også skyldes at han lurte på hvor han hadde meg fra en gang tidligere? Eller at det bare var tilfeldig at blikket hang litt lengre ved meg enn vanlig - jeg tror en butikkmedarbeider som skanner tusenvis av varer i løpet av en dag gir f... i hva jeg som kunde handler og det er noe som går ham hus forbi.

Et annet eksempel relatert til terapi eller legekontakt kan være om du har en avtale om at legen eller terapeuten skal høre fra seg, men tiden går og det skjer ikke. Da er det mange som lett får katastrofetanker, som at jeg er ikke verdt noe, han gir f... i meg, mens det da er viktig å koble på det alternativet: Han kan jo ha blitt forhindret av en kollega han måtte hjelpe? Han sitter fast i trafikken... Eller noe akutt har oppstått. Muligheten for at det angår deg personlig er svært liten. Om du fortsatt er overbevist om det, så er det fine med helsepersonell at du har en frihet som pasient til å kunne ta det opp og få dine egne tanker avkreftet.

[Gjest miamerino]

Dette har jeg jobbet mye med. Mitt råd til deg er å lære deg å ignorere disse nedsettende tankene. Du får ikke omgjort det likevel, så hvorfor skal du plage deg selv på den måten?

Hvis du derimot kan lære av det og på den måten unngå nye situasjoner er det noe annet. Men som regel overtenker vi og bekymrer oss unødig 😃 

Ikke kast bort tiden din på dette. Bruk tiden på noe nyttig i stedet. Slutt å plage deg selv  

[Glitter]

Eva Sofie skrev (På 11.9.2021 den 6.44):

Jeg er ikke @Glitter , men kan si hva jeg legger i alternative tanker i dette tilfellet. Det er vel å se for seg at tankene kan ha andre årsaker eller løsninger enn det man først trodde. Om en føler at butikkmedarbeideren så litt lenge på deg da du handlet varer, kan du få tanker i hodet om at han kanskje tenkte seg noe negativt rundt hva du handlet - jeg gjør lett det. Da er det å tenke: Men det kan jo også skyldes at han lurte på hvor han hadde meg fra en gang tidligere? Eller at det bare var tilfeldig at blikket hang litt lengre ved meg enn vanlig - jeg tror en butikkmedarbeider som skanner tusenvis av varer i løpet av en dag gir f... i hva jeg som kunde handler og det er noe som går ham hus forbi.

Et annet eksempel relatert til terapi eller legekontakt kan være om du har en avtale om at legen eller terapeuten skal høre fra seg, men tiden går og det skjer ikke. Da er det mange som lett får katastrofetanker, som at jeg er ikke verdt noe, han gir f... i meg, mens det da er viktig å koble på det alternativet: Han kan jo ha blitt forhindret av en kollega han måtte hjelpe? Han sitter fast i trafikken... Eller noe akutt har oppstått. Muligheten for at det angår deg personlig er svært liten. Om du fortsatt er overbevist om det, så er det fine med helsepersonell at du har en frihet som pasient til å kunne ta det opp og få dine egne tanker avkreftet.

Jeg har visst glemt å svare, men nå gjorde du det for meg så takk for det.

Jeg er ikke så god på dette selv, men det er noe jeg har fått hjelp til i terapi mange ganger, og noen ganger klarer jeg det selv også nå.

Det siste eksemplet har jeg følt på noen ganger selv når jeg har ventet på tlf, men etter et par år så har jeg lært at de få gangene behandler ikke ringer meg opp når hun skulle så handler det ikke om meg, men at hun ikke fikk tid. Men hun vet også at jeg kan få slike tanker fortsatt, så hun pleier nå å si at hun ikke rakk det. Og jeg tror henne på det. Det er jo bare å tenke på hvor mye oftere hun faktisk ringer meg samme dagen.

Endret 12. september 2021 av Glitter