Jeg synes dagen er slutt med en gang og sliter med søvn igjen

[UtakknemligDiva]

Jeg kjenner ikke at det har vært mangel på søvn selv om jeg sov 3 timer i natt. Jeg hater når klokka blir 18 for da føler jeg ikke det er noe igjen av dagen egentlig. Så skal jeg legge meg og gleder meg bare til å stå opp. Ble lei meg i dag fordi jeg ikke klarte å stå opp så tidlig som jeg hadde tenkt, 6, men klarte i det minste 9.30. 
Føler ikke jeg har rukket så mye i dag. Jeg føler dagene er slutt med en eneste gang egentlig, og hvorfor er det slik? Jeg føler alt vi gjør i livet er å sove 😕 Jeg har urolig søvn igjen nå og det er nok fordi jeg får mye angst og ikke har det noe bra. Jeg hører ikke til noe sted og føler denne forbannelsen som er over meg. Forbannelsen om at jeg skal være alene. Har fått en forklaring på hva som skjedde med venninna mi og det er ikke hennes skyld. Men det er liksom slik uansett hvem jeg har kontakt med. Ikke hører jeg så mye jeg vil fra han mannen heller, men noe.. 
Det er tydelig at det blir litt fest her jeg bor i kveld, så jeg føler jo på dette med å være alene. Liksom ingen som tar kontakt og ingen jeg har fast kontakt med. Moren min skal ringe i kveld, men jeg savner virkelig litt mer det å kunne ha det gøy, ha noe å se frem til. Og jobbene jeg søker, det er jo halvveis glede. Det er jo bare for å få følelsen av å være til nytte, men jobb er jobb, ingen bryr seg om deg sånn egentlig. Jeg føler på at jeg ikke tar noe høyere også, at jeg liksom bare må sikte lavt fordi jeg er den jeg er.