Når kan jeg forvente bedring av Zoloft?

[Epletreet]

Jeg har PTSD, og har siste halvannet året (etter seponering av efexor) fått økende angst. Ting som normalt var helt OK - gå på butikken, kjøpesenter, bursdager. Økende katastrofetanker og redsel siden i vår grunnet retraumatisering. 

Jeg er ikke deprimert, men plages av angsten, lite søvn, atypisk anoreksia. 

Startet for 3 uker siden med Zoloft, men føler meg hverken mer oppløftende eller tiltakende nedfor. Føles litt som...jevnt nedstemt? Sliten rett og slett. Bare mentalt sliten. Kan ligge på sofaen, høre på musikk, og plutselig har det gått 3 timer og musikken er ferdig. Jeg har ikke sovet for jeg har registrert musikken, men tiden bare forsvant. 

Det jeg derimot merker er enormt svimmel, både når jeg ligger/sitter og når jeg har reist meg opp. Det har 3 ganger svartnet for meg mens jeg gikk og jeg gikk i bakken. Når jeg kom til meg selv (var ikke bevisthetstap, kort besvimelse) hadde jeg rykninger i ett ben og arm på samme side. 

Blir svimmel og kvalm om jeg sitter i bil som rygger. Sånn skikkelig båt-kvalm. 

Jeg er hinsides trøtt og må hvile flere ganger om dagen. Får dog ikke sove på dagtid (heldigvis!) Men sover hele natta gjennom (nå uten mareritt heldigvis, så noe hjelper jo?)

Den atypiske anoreksien går på oppfattet av mat, frykt for å legge på meg, selvbilde. Jeg er ikke lenger restriktiv på mat, og har en KMI på 25 nå, så er stabil. Får i meg (mindre enn normalt) mat, og tar vitaminer i form av folat, D-vitamin, B12injeksjon, omega3 (alle anbefalt av lege og ernæringsfysiolog). 

Men jeg er utålmodig! Når kan jeg forvente at angsten, som vi tror er en generell angst, skal lette? Jeg klarer ikke for alt i verden å mobilisere meg til å komme meg på butikken alene. Det er aldri et problem sammen med noen, men alene kommer jeg meg ikke ut. 

Katastrofetankene, når kan jeg forvente at noe begynner å lette?

Jeg har en blanding av traumeterapi, kognitiv og psykodynamisk terapi. Ukentlig, så har både medikamentell behandling og samtaler. 

[ISW]

Hvis du hadde effekt av Efexor sist skjønner jeg ikke helt hvorfor du ble satt på Zoloft nå? Men nok om det.

Det er veldig individuelt når man får effekt mot angst. For min egen del tok det nærmere 8 uker for full effekt. Men noen responderer nok raskere. Det vanligste er vel 3-6 uker på riktig dose.

Ville fått tatt en legesjekk med blodtrykksmåling og EKG for svimmelheten og nærbesvimelsene, for sikkerhets skyld. En sjelden gang kan SSRI påvirke hjerte og sirkulasjon. 

[Epletreet]

ISW skrev (23 timer siden):

Hvis du hadde effekt av Efexor sist skjønner jeg ikke helt hvorfor du ble satt på Zoloft nå? Men nok om det.

Det er veldig individuelt når man får effekt mot angst. For min egen del tok det nærmere 8 uker for full effekt. Men noen responderer nok raskere. Det vanligste er vel 3-6 uker på riktig dose.

Ville fått tatt en legesjekk med blodtrykksmåling og EKG for svimmelheten og nærbesvimelsene, for sikkerhets skyld. En sjelden gang kan SSRI påvirke hjerte og sirkulasjon. 

Jeg har brukt efexor siden 2016, i utgangspunktet for kronisk hodepine og migrene, men så opplevde vi en opptur i humøret. Etterhvert avtok effekten og fastlegen økte og økte dosen til jeg sto på 375 mg. 

Et år senere, ca januar 2020, hadde jeg gått ganske lenge uten å føle hverken bedring eller forverring og vi ble enige om å trappe ned. 

Var ferdig nedtrappet i mai, men hadde i flere uker hatt skikkelige seponeringsplager, som elektriske støt i hjernen, diare, hjertebank, hodepine. 

Vi trodde den økende angsten var pga en stor og alvorlig jobbkonflikt (varsler, media, HR), og en kombinasjon av corona-tiltakene. 

Etterhvert ble jeg henvist til psykiater for oppstart av adhd-medisiner, men underveis fant vi jo mye supressed-trauma. Jeg brakte selv medisiner på banen, men ønsket ikke Efexor igjen da opptrappingen var jævlig, en periode følte jeg hverken bedring eller forverring og ønsket ikke å måtte øke dose hele tiden. 

Valget ble da zoloft, også fordi den hadde lavest forekomst av vektøkning. 

Er nå på 50 mg, men jeg retraumatiseres jevnlig pga etterforskning av en sak jeg er fornærmet i. 

Går derfor med konstant ubehag, angstfølelse i magen. "Fylleangst" kjennes det ut som. 

Er dog marerittfri, men er fortsatt helt overveldet av angsten, som var hovedgrunnen til å starte. Det er ingen depresjon. 

Håper jeg Etterhvert begynner å kjenne effekt, for det jeg har ikke lyst at dette skal være nytteløst. Forsøke og så går det ikke, og så må trappe ned. 

[Epletreet]

EKG og blodtrykk er forøvrig helt fint. 

128/76. EKG sett på av kardiolog og, så ingen åpenbar grunn der. 

Har alarm på for å huske å drikke, og prøver å spise mer enn jeg har gjort (mista en del matlyst på Aduvanz). 

[ISW]

Det er jo litt vanskelig å si hva som er hva. Om du på en måte hadde vært enda verre nå hvis du ikke hadde brukt medisiner, når belastningen er såpass stor som den er?

Generelt har jeg (uten at jeg helt vet om jeg har dekning for påstanden) litt begrenset håp når det gjelder effekt av SSRI mot generell angst og andre angstformer hvor man finner en rasjonalitet i angsten, hvis du skjønner hva jeg mener? Som et eksempel; hvis du har flyskrekk fordi du genuint tror at flyet kommer til å falle ned, og du mener du har en helt legitim grunn til å være redd, så er det vanskelig for SSRI å gjøre noe med det. Men selve angstreaksjonen kan jo medisiner ofte gjøre noe med (og disse blir dessverre ofte forverret ved oppstart av SSRI). Men hvis du er redd for å gå på butikken fordi du tror at noen skal gjøre deg noe vondt, så blir det verre. Slike utfordringer fungerer jo samtaleterapi best mot.

Blodtrykket ditt ser jo veldig bra ut og det er fint at kardiolog har sett på ditt EKG. Kompetansen i både EKG-tolkning og psykiatri for den saks skyld kan jo variere litt blant fastleger. Du er ofte prisgitt interessen deres for fagområdet.

[Epletreet]

ISW skrev (7 timer siden):

Det er jo litt vanskelig å si hva som er hva. Om du på en måte hadde vært enda verre nå hvis du ikke hadde brukt medisiner, når belastningen er såpass stor som den er?

Jeg opplever hverken bedring, eller forverring enda. Er vel der den utålmodige delen av meg kommer inn. Hadde nok høye forventninger til at det preparatet som er godkjent for PTSD skylle avhjelpe på den konstante følelsen av utrygghet, vaktsom, skvetten, gi en slags...ro? Det er en konstant følelse av angst, men også situasjoner som utløser angst. Så det er jo flere deler av angsten. Og fullstendig irrasjonell, jeg vet jo egentlig det. Men det er nærmest umulig å overtale meg selv. Har hatt lang trening i å være forsiktig, skeptisk og utrygg. 

Generelt har jeg (uten at jeg helt vet om jeg har dekning for påstanden) litt begrenset håp når det gjelder effekt av SSRI mot generell angst og andre angstformer hvor man finner en rasjonalitet i angsten, hvis du skjønner hva jeg mener? Som et eksempel; hvis du har flyskrekk fordi du genuint tror at flyet kommer til å falle ned, og du mener du har en helt legitim grunn til å være redd, så er det vanskelig for SSRI å gjøre noe med det. Men selve angstreaksjonen kan jo medisiner ofte gjøre noe med (og disse blir dessverre ofte forverret ved oppstart av SSRI). Men hvis du er redd for å gå på butikken fordi du tror at noen skal gjøre deg noe vondt, så blir det verre. Slike utfordringer fungerer jo samtaleterapi best mot.

Ja, det er litt sånn jeg også tenker. Samtidig vet jeg jo innerst inne at angsten min er irrasjonell. Og jeg håper det bare er kronglete oppstart, og at det gir seg snart når jeg stabiliseres godt nok. Men jeg har selv bedt om denne krykken da jeg syns det begynner å bli uholdbart i lengden. 

Har samtidig samtaleterapi ukentlig, så følges godt opp.

Blodtrykket ditt ser jo veldig bra ut og det er fint at kardiolog har sett på ditt EKG. Kompetansen i både EKG-tolkning og psykiatri for den saks skyld kan jo variere litt blant fastleger. Du er ofte prisgitt interessen deres for fagområdet.

Ja, jeg følges godt opp av psykiater, som er behandlende terapeut også. Har en somatisk underliggende sykdom som revmatologer følger opp, og årlig kardiolog. 

Fastlegen følger med, men er snar å henvise til andre spesialister om hun er usikker, så føler jo jeg er godt ivaretatt. 

Det er bare ufattelig slitsomt å ikke vite når, eller om, det blir bedre snart.