Kupton eller andre - trenger deres kloke hoder - angst for angst

[Gjest]

ISW skrev (6 timer siden):

Jeg får iblant litt dårlig samvittighet for dette maset mitt her om angst for angst, når jeg ser autisme, lav funksjon, selvmordsproblematikk og psykoser.

Jeg synes ikke at du skal ha dårlig samvittighet for det. Jeg tenker at her inne er det rom for å ta opp enhver problemstilling. Er det noe som plager en er det fint å kunne få diskutert det med andre, uansett hva det gjelder. Et problem som kan virke smått i noens øyne kan være stort i andres, og omvendt. Dine utfordringer er ikke mindre verdt enn andres! 

[emilie321]

ISW skrev (7 timer siden):

Jeg får iblant litt dårlig samvittighet for dette maset mitt her om angst for angst, når jeg ser autisme, lav funksjon, selvmordsproblematikk og psykoser. Det jeg opplever at legitimerer det litt, er totalpakken av belastninger, med jobb og press og forventninger. Enig med deg om at dette skjer litt i norsk psykiatri, og jeg tenker at det også er viktig at det tas grep før man eventuelt havner utenfor arbeidslivet og får lav funksjonsevne. Det vil jo også gi fellesskapet mer skatteinntekter. 

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for "maset ditt"  Du har en utfordring og den er reel. Det hjelper ikke deg at noen andre har det verre. Du må/bør ta vare på deg selv og det innebærer å jobbe for å få det bedre.  Synes det er fint at du tar grep.

[Duken]

ISW skrev (På 17.9.2021 den 10.52):

Hei.

Jeg vet ikke helt hvem som skal hjelpe meg med dette. Jeg er ferdigbehandlet i metakognitiv terapi og jeg synes jeg har kommet et godt stykke på vei. Jeg kan jobbe tøffe arbeidsdager, jeg lever relativt normalt. Jeg kan være alene, og i sum er livet ganske bra.

Jeg sliter imidlertid med en ting som stjeler mye energi fra meg. I hele denne prosessen har jeg aldri hatt et eneste panikkanfall, altså et skikkelig panikkanfall. Jeg har imidlertid hatt noen få panikktilløp som har gått over av seg selv i løpet av 15-30 sekunder. Det er mange måneder siden sist, og da skjedde det av alle steder hos frisøren. Men det jeg sliter med er at jeg går rundt permanent i en slags alarmberedskap hvor jeg overvåker min egen psykiske helse. Rent konkret så opplever jeg at hvilepulsen konstant er 10 slag forhøyet, hvis det gir mening. Jeg går med en konstant frykt for å få et panikkanfall.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjør dette. Jeg lurer på om jeg har veldig mange katastrofetanker forbundet med å få et panikkanfall. Som at jeg ikke tåler det, som at det vil skje under en reise eller et jobbmøte, at det vil ødelegge livet mitt fullstendig og gjøre at jeg mister livslysten. At jeg kan finne på å skade meg under et panikkanfall, fordi livet blir så jævlig. Selvfølgelig har ingen av disse tingene noen gang skjedd. Jeg har ikke engang hatt et panikkanfall. Og nå bruker jeg jo medisiner mot panikkangst som gjør det enda mindre sannsynlig at jeg vil få det. Sannsynligvis helt unødvendig, for jeg skjønner at det ikke er farlig å få angst. Det er bare slik at følelsene mine og angsten min ikke skjønner det.

Jeg er lei av dette. Jeg er lei av å ødelegge for egne prestasjoner, jeg er lei av å ikke kunne være fullt fokusert i alt jeg gjør. Jeg er lei av å føle at motoren konstant ligger høyere i turtall selv på tomgang. Jeg vet ikke helt hva jeg etterspør med dette, om det er en forsikring rundt at panikk ikke er farlig eller om jeg kan lære meg noen teknikker for å roe ned den delen av hjernen som konstant overvåker egen psykiske helse. Jeg vet bare at jeg har kastet bort nok tid av livet mitt på dette, og for å kunne yte så godt jeg kan på jobben må dette gå over. Jeg har aldri hatt et panikkanfall og jeg aner ikke hvorfor jeg skal gå og konstant være redd for det.

Hva fungerer mot angst for angst?

På forhånd takk for alle svar  

Eg kjenner meg så enormt igjen, nå har eg gått 2 mnd uten et eneste panikkanfall (har tilløp enda) men det tar ikke over slik det gjorde før. 
Det gikk over til angst for angsten for min del også, det høres veldig lamt ut og si, men for min del så hjalp det meg enormt med å bare akseptere at slik er det, og slik blir det… Dette vet du nok allerede mye om. 
 

For meg personlig så slet eg også mye med katastrofetanker, det stjal all energi. For meg hjalp det å endre tankemåte, eg kan ikke gjør så mye med tankene, de kommer og de går. Men er det noe eg kan gjør med de, så er det hvordan eg selv forholder meg til de.. Når det for meg var på det verste sist vinter sa eg på en måte til meg selv, det som skjer det skjer, bring it on… Høres veldig rart ut og si noe slikt, angsten kom, men den ble aldri slik eg fryktet… Det går alltid over❤️ 
 

Kan eg spør om du trener/mosjonerer? Eg forandret meg enormt etter trening, og etter eg brukte mye av tida mi på å lese bøker. Spesielt om psykologi… 

[Glitter]

ISW skrev (22 timer siden):

Jeg får iblant litt dårlig samvittighet for dette maset mitt her om angst for angst, når jeg ser autisme, lav funksjon, selvmordsproblematikk og psykoser. Det jeg opplever at legitimerer det litt, er totalpakken av belastninger, med jobb og press og forventninger. Enig med deg om at dette skjer litt i norsk psykiatri, og jeg tenker at det også er viktig at det tas grep før man eventuelt havner utenfor arbeidslivet og får lav funksjonsevne. Det vil jo også gi fellesskapet mer skatteinntekter. 

Ingenting å ha dårlig samvittighet for. Man kan ikke sette problemer, diagnoser og opplevd lidelse opp mot hverandre. Du har like mye "rett" til å skrive og søke råd her som alle andre på forumet.

Jeg har ikke så mye å bidra med når det kommer til å håndtere angst, eneste jeg har tenkt på er at du virker overarbeidet og at det i seg selv kanskje bidrar til denne angsten. Men det har du sikkert tenkt på selv også. 

[UtakknemligDiva]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for problemene dine. Jeg har også det selv om jeg har diagnoser. Jeg får dårlig samvittighet når jeg ser folk i rullestol, de som ikke klarer å gå ordentlig, sitter på gata eller har sykdommer som ME/MS og det der.. men de får det ikke bedre av at jeg lar mine problemer vokse. Jeg får det ikke bedre av at du gir f i dine 

[ISW]

Duken skrev (21 timer siden):

Eg kjenner meg så enormt igjen, nå har eg gått 2 mnd uten et eneste panikkanfall (har tilløp enda) men det tar ikke over slik det gjorde før. 
Det gikk over til angst for angsten for min del også, det høres veldig lamt ut og si, men for min del så hjalp det meg enormt med å bare akseptere at slik er det, og slik blir det… Dette vet du nok allerede mye om. 
 

For meg personlig så slet eg også mye med katastrofetanker, det stjal all energi. For meg hjalp det å endre tankemåte, eg kan ikke gjør så mye med tankene, de kommer og de går. Men er det noe eg kan gjør med de, så er det hvordan eg selv forholder meg til de.. Når det for meg var på det verste sist vinter sa eg på en måte til meg selv, det som skjer det skjer, bring it on… Høres veldig rart ut og si noe slikt, angsten kom, men den ble aldri slik eg fryktet… Det går alltid over❤️ 
 

Kan eg spør om du trener/mosjonerer? Eg forandret meg enormt etter trening, og etter eg brukte mye av tida mi på å lese bøker. Spesielt om psykologi… 

Hei,

Takk for svar! For å svare på spørsmålet ditt, jeg går litt turer men det er altfor lite. Burde begynne å trene mer systematisk jeg også. 

Det er bare så ekkelt, for plutselig kommer bare angstfornemmelsen over meg uten at jeg egentlig skjønner hva som utløser det. Jeg kan på en måte ikke identifisere noen tanker som gjør meg redd. Sammen med en slags håpløshetsfølelse som bare kommer. Det er rart..

[cilie]

ISW skrev (37 minutter siden):

Hei,

Takk for svar! For å svare på spørsmålet ditt, jeg går litt turer men det er altfor lite. Burde begynne å trene mer systematisk jeg også. 

Det er bare så ekkelt, for plutselig kommer bare angstfornemmelsen over meg uten at jeg egentlig skjønner hva som utløser det. Jeg kan på en måte ikke identifisere noen tanker som gjør meg redd. Sammen med en slags håpløshetsfølelse som bare kommer. Det er rart..

Uff, jeg håper du blir kvitt dette igjen❤️Du kan jo stort sett alle «triksene i boka» selv… -Men jeg synes du skal:

1. Være steinhard med å avgrense jobb/fritid og søvn/«døsing»

2. Avklare om du er riktig medisinert. 

3. Øve på å skyve vekk bekymringen/tankene om «å klikke». 

4.  Legg inn mer «natur/rekreasjon» og litt trening. 

Når det er sagt, så vet jeg at jeg ikke klarer å skjønne denne formen for angst. - Men jeg vet at du hadde det annerledes før, og at det siste året har du slitt. Det er trist å se.

Kan hele Korona-sit. ha forsterket plagene dine? Mer tid «alene»- mer tid til å tenke, i tillegg til at du jo har vært bekymret for smitte. Når det nå åpnes for fullt, kan det bli en stor overgang.

Jeg vet du gruer deg til mye jobbrelatert framover. Jeg er ekspert i det selv, men det er bare så uhensiktsmessig (mis)bruk av tid og energi. Aksepter at det er naturlig og nekt deg selv katastrofetankene rundt det. Visualiser og forbered deg - kanskje du kan jobbe med å snu tanken til at dette er spennende og gir god erfaring? 

Hvis ingenting hjelper - så banner jeg i kirken - og sier bruk bittelitt b-prep til å komme deg gjennom «toppene» nå.  

Håper du får svar fra flere som kan og skjønner din form for angst❤️

 

Endret 19. september 2021 av cilie

[Duken]

ISW skrev (12 timer siden):

Hei,

Takk for svar! For å svare på spørsmålet ditt, jeg går litt turer men det er altfor lite. Burde begynne å trene mer systematisk jeg også. 

Det er bare så ekkelt, for plutselig kommer bare angstfornemmelsen over meg uten at jeg egentlig skjønner hva som utløser det. Jeg kan på en måte ikke identifisere noen tanker som gjør meg redd. Sammen med en slags håpløshetsfølelse som bare kommer. Det er rart..

Kan eg spør om hvordan de daglige rutinene dine er? Er det en vesentlig ting, som hjalp for min del. Var det det og stå opp til et fast tidspunkt hver jæ… dag. Og så spise en stor frokost, uavhengig om eg var sulten eller ei.. Dette hjalp meg enormt, eg merker spesielt for angsten min (angst for angsten) at denne ble betydelig mindre når ting som rutiner, søvn og ikke minst mat kom på plass. Hjernen trenger energi, på samme måte som ellers av kroppen. 

[ISW]

Duken skrev (9 timer siden):

Kan eg spør om hvordan de daglige rutinene dine er? Er det en vesentlig ting, som hjalp for min del. Var det det og stå opp til et fast tidspunkt hver jæ… dag. Og så spise en stor frokost, uavhengig om eg var sulten eller ei.. Dette hjalp meg enormt, eg merker spesielt for angsten min (angst for angsten) at denne ble betydelig mindre når ting som rutiner, søvn og ikke minst mat kom på plass. Hjernen trenger energi, på samme måte som ellers av kroppen. 

Jeg pleier å stå opp i 7-tiden og enten jobbe på hjemmekontor eller dra på jobb. Spiser lunch klokken 11. Jobber til 1630-tiden, handler mat, lager middag og har fri etter det, hvis jeg ikke har prosjekter jeg må gjøre på kveldstid. Legger meg ca 22.30 og sovner 23. 

Har egentlig aldri vært spesielt sulten om morgenen og sett på det litt som bortkastede kalorier? 

[UtakknemligDiva]

ISW skrev (11 minutter siden):

Jeg pleier å stå opp i 7-tiden og enten jobbe på hjemmekontor eller dra på jobb. Spiser lunch klokken 11. Jobber til 1630-tiden, handler mat, lager middag og har fri etter det, hvis jeg ikke har prosjekter jeg må gjøre på kveldstid. Legger meg ca 22.30 og sovner 23. 

Har egentlig aldri vært spesielt sulten om morgenen og sett på det litt som bortkastede kalorier? 

Jeg er heller aldri sulten om morgenen, men jeg ble mye bedre når jeg likevel spiste. 
 

[ISW]

90tallsbarn skrev (2 timer siden):

Jeg er heller aldri sulten om morgenen, men jeg ble mye bedre når jeg likevel spiste. 
 

Men du ønsker jo å legge på deg - jeg ønsker å gå ned noen (les: en del) kilo. Føler det er litt dumt å bare spise for å spise. Men jeg kan sikkert spise en frukt eller noe sånt. 

[UtakknemligDiva]

ISW skrev (54 minutter siden):

Men du ønsker jo å legge på deg - jeg ønsker å gå ned noen (les: en del) kilo. Føler det er litt dumt å bare spise for å spise. Men jeg kan sikkert spise en frukt eller noe sånt. 

Nei jeg ønsker å være roligere inni meg. Angsten ble redusert når jeg begynte å spise masse om morgenen. Jeg krever en del fett har jeg funnet ut, har ikke med vekt å gjøre

[Stormwind]

Jeg må si meg enig men andre her , at det har å si om hvor mye man belaster seg selv. Jo større belastning, jo mer sier kroppen ifra. Panikkangst er kroppens alarmsystem.

Endret 20. september 2021 av Stormwind

[Duken]

ISW skrev (4 timer siden):

Jeg pleier å stå opp i 7-tiden og enten jobbe på hjemmekontor eller dra på jobb. Spiser lunch klokken 11. Jobber til 1630-tiden, handler mat, lager middag og har fri etter det, hvis jeg ikke har prosjekter jeg må gjøre på kveldstid. Legger meg ca 22.30 og sovner 23. 

Har egentlig aldri vært spesielt sulten om morgenen og sett på det litt som bortkastede kalorier? 

Eg har bitt meg merke i en kommentar fra en av de fremste psykologene som i dag er tilstede. Du spiser ikke for du er sulten, du spiser for nervesystemet ditt trenger det. Etter en natt uten mat, er du fastende. Hjernen din trenger næring… Selv om du ikke har lyst på mat. Spesiell feit og proteinrik mat. 
 

Min faste frokost er 4 speilegg, og 2 remser med bacon, og biola… Det gjorde at morgenangsten min gikk fra å være 8/10 til 4/10. 

[Duken]

En kan si mye om denne mannen, men psykologi, det kan han. 

 

[cilie]

Duken skrev (1 minutt siden):

Eg har bitt meg merke i en kommentar fra en av de fremste psykologene som i dag er tilstede. Du spiser ikke for du er sulten, du spiser for nervesystemet ditt trenger det. Etter en natt uten mat, er du fastende. Hjernen din trenger næring… Selv om du ikke har lyst på mat. Spesiell feit og proteinrik mat. 
 

Min faste frokost er 4 speilegg, og 2 remser med bacon, og biola… Det gjorde at morgenangsten min gikk fra å være 8/10 til 4/10. 

Jeg føler meg ofte bedre - i hvert fall på hjemmekontor - om jeg drøyer frokosten. 
 

En frukt, tror jeg bare vil gi deg sultsug @ISW 

[Glitter]

Tenker dette med frokost/ikke frokost er individuelt. Jeg fungerer best med å ikke spise før lunsj, men jeg spiser kveldsmat. Og lunsjen er ikke den største heller, men så er middagen litt større enn normalt tror jeg. Men disse tre måltidene gjør at jeg går ned i vekt hvis jeg ikke skeier ut. Noe jeg gjør hele tiden i disse dager.

Uansett jeg har av og til uro og helt lett angst på morgenen, men å spise frokost eller ikke utgjør ingen forskjell for min del da. 

[UtakknemligDiva]

Duken skrev (15 timer siden):

Eg har bitt meg merke i en kommentar fra en av de fremste psykologene som i dag er tilstede. Du spiser ikke for du er sulten, du spiser for nervesystemet ditt trenger det. Etter en natt uten mat, er du fastende. Hjernen din trenger næring… Selv om du ikke har lyst på mat. Spesiell feit og proteinrik mat. 
 

Min faste frokost er 4 speilegg, og 2 remser med bacon, og biola… Det gjorde at morgenangsten min gikk fra å være 8/10 til 4/10. 

Enig. Jeg også elsker speilegg. Den feiteste typen av gresk yoghurt med banan og avokado, den topping du vil+ nøtter.

Eller lage smoothie av banan, mandelmelk, cashewnøtter, litt dadler, peanøttsmør 😁

[AnonymBruker]

Kanskje å prøve å tenke å prøve å ikke lage problemer av noe som ikke er et problem.

Anonymkode: 4fb3e...c06