Noen som har erfaring med å ikke bruke medisiner når man har bipolar 2?

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med å ikke bruke medisiner når man har bipolar 2? Fungerte det/ Fungerte det ikke? Hva er viktig å tenke over? Er så ufattelig lei av å ta medisiner. Er det mulig å få et bra liv uten? 

Anonymkode: 33232...550

[aa-k-j]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Noen som har erfaring med å ikke bruke medisiner når man har bipolar 2? Fungerte det/ Fungerte det ikke? Hva er viktig å tenke over? Er så ufattelig lei av å ta medisiner. Er det mulig å få et bra liv uten? 

Anonymkode: 33232...550

Jeg fikk diagnosen ganske seint så levde jo med den uten medisiner lenge. Jo det fungerte til en viss grad. Jeg blir utrolig sliten av oppturene så valgte selv medisiner og oppturene er blitt svakere og mer kortvarige. Siden du bruker medisiner er det best å ta det opp med behandler da den vet mer om hvordan det kan gå. 

[Gjest]

Har bipolar 1, men vil tro det samme skjer ved bipolar 2 uten medisiner: Man blir ustabil. 

Det finnes sikkert dem det går bra for, men jeg er ikke blant dem. 

[AnonymBruker]

aa-k-j skrev (1 time siden):

Jeg fikk diagnosen ganske seint så levde jo med den uten medisiner lenge. Jo det fungerte til en viss grad. Jeg blir utrolig sliten av oppturene så valgte selv medisiner og oppturene er blitt svakere og mer kortvarige. Siden du bruker medisiner er det best å ta det opp med behandler da den vet mer om hvordan det kan gå. 

Ja, skal ta det opp med behandler. Tenkte bare det var fint å høre andre pasienters erfaringer.

Anonymkode: 33232...550

[AnonymBruker]

Anbru skrev (37 minutter siden):

Har bipolar 1, men vil tro det samme skjer ved bipolar 2 uten medisiner: Man blir ustabil. 

Det finnes sikkert dem det går bra for, men jeg er ikke blant dem. 

Det er nok et godt poeng at man blir ustabil, men kanskje en del av det kan reguleres med gode rutiner? Som nok søvn, trening osv. Eller hva tenker du?

Anonymkode: 33232...550

[emilie321]

Anbru skrev (44 minutter siden):

Har bipolar 1, men vil tro det samme skjer ved bipolar 2 uten medisiner: Man blir ustabil. 

Det finnes sikkert dem det går bra for, men jeg er ikke blant dem. 

Har også bipolar 1 og uten medisiner så blir jeg raskt dårlig, svært dårlig. 

Jeg er også lei alle medisinene innimellom, men mellom to onder, så velger jeg den minst ille av de to. Og det er å ta medisiner.  Nå må jeg bruke medisiner for andre ting også, så det blir litt mye synes jeg.  

[Gjest]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er nok et godt poeng at man blir ustabil, men kanskje en del av det kan reguleres med gode rutiner? Som nok søvn, trening osv. Eller hva tenker du?

Anonymkode: 33232...550

Det kan nok gå for noen. Men min erfaring er at ting lett kan skli ut da. Sykdommen lever jo mer sitt eget liv uten medisiner, og når du f.eks blir oppstemt, hvordan skal du da "regulere" søvnen kun ved "gode rutiner"? Er man oppstemt og ikke har behov for særlig søvn, hjelper det ikke med gode rutiner aldri så mye.. Derimot er gode rutiner lettere å overholde om en er medisinert. 

[Gjest]

emilie321 skrev (1 minutt siden):

Har også bipolar 1 og uten medisiner så blir jeg raskt dårlig, svært dårlig. 

Jeg er også lei alle medisinene innimellom, men mellom to onder, så velger jeg den minst ille av de to. Og det er å ta medisiner.  Nå må jeg bruke medisiner for andre ting også, så det blir litt mye synes jeg.  

Vet du, jeg blir så drittlei medisiner noen ganger at du aner ikke! 😅 Innimellom kan jeg til og med finne på slutte med dem. All erfaring tilsier at jeg da blir raskt dårlig, men det er visst en vanskelig lekse å lære seg... 

[emilie321]

Anbru skrev (Akkurat nå):

Vet du, jeg blir så drittlei medisiner noen ganger at du aner ikke! 😅 Innimellom kan jeg til og med finne på slutte med dem. All erfaring tilsier at jeg da blir raskt dårlig, men det er visst en vanskelig lekse å lære seg... 

Den siste gangen jeg sluttet med medisiner, så ble jeg skikkelig dårlig. Men da var det også mange store belastninger i livet mitt som nok gjorde alt verre. Håper jeg har lært nå, for dit jeg da var, vil jeg absolutt ikke oppleve igjen. 

[Gjest]

emilie321 skrev (1 minutt siden):

Den siste gangen jeg sluttet med medisiner, så ble jeg skikkelig dårlig. Men da var det også mange store belastninger i livet mitt som nok gjorde alt verre. Håper jeg har lært nå, for dit jeg da var, vil jeg absolutt ikke oppleve igjen. 

Nei, har man opplevd å være skikkelig syk vil man ikke tilbake dit. En av mine største skrekker er å få nye episoder, så jeg passer på å ta medisinene mine. Jeg er stabil og fin med medisiner, men noen ganger skjer det en eller annen logisk brist hos meg som er sånn: "siden jeg er så frisk og fin nå, så trenger jeg ikke medisinene lenger". Så glemmer jeg liksom at grunnen til at jeg er så frisk og fin nettopp er medisinene. Helt merkelig. Det er vel kanskje en kombinasjon av å føle seg veldig frisk og denne "drittleiheten" ift medisiner. Ikke vet jeg. Kanskje er jeg litt oppstemt også når jeg får dette for meg. 

[AnonymBruker]

Anbru skrev (15 timer siden):

Det kan nok gå for noen. Men min erfaring er at ting lett kan skli ut da. Sykdommen lever jo mer sitt eget liv uten medisiner, og når du f.eks blir oppstemt, hvordan skal du da "regulere" søvnen kun ved "gode rutiner"? Er man oppstemt og ikke har behov for særlig søvn, hjelper det ikke med gode rutiner aldri så mye.. Derimot er gode rutiner lettere å overholde om en er medisinert. 

Du har ett godt poeng. Ser ut til at de aller, aller fleste synes det er en dårlig ide å slutte, så spørs om jeg bare må la det ligge. I alle fall om behandler også synes det. 

Anonymkode: 33232...550

[Drømmeautomat]

Tror hver og en bare må finne ut av det selv. Da jeg fikk diagnosen ønska jeg å forsøke uten medisiner først og i stedet bruke lysterapi forebyggende mot depresjon. Jeg gjorde det etter boka, men ble dessverre deprimert allikevel.

Men det er helt sikkert noen med bipolar 2 som klarer seg uten medisiner gjennom livsstilsendringer. Jeg regner med du er kjent med hva man skal og ikke skal gjøre forebyggende.

[FjellOgDalar]

Jeg er også møkka lei av medisiner, og har flere ganger grepet meg i å leke med tanken på å trappe de ned nå som jeg har vært så stabil etter ECT. 

Det frister meg veldig lite å bli så dårlig som jeg har vært både før diagnose, og deretter underbehandlet mtp. depresjon. Dessuten mente psykiateren min at det var en dårlig ide å trappe ned, fordi medisinene er viktig for å vedlikeholde den gode effekten av ECT.