Flashbacks i et døgn nå

[AnonymBruker]

Etter at avhør med politiet satte det igang igjen. Våkner til og med på natt av det. 
Fungerer utmerket på jobb. Fungerer dårlig resten av tiden. 
Hjelp 😣

Anonymkode: e2a77...1a3

[Eva Sofie]

Mulig du tar deg så kraftig sammen for å klare å fungere på jobb, og når du kommer hjem går det ikke... Slik har jeg hatt det noen perioder på jobb og det er slitsomt. Å skulle ikle seg en masse masker og smil for å skjule virkeligheten.

Har du fått kontakt med din tidligere terapeut?

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Mulig du tar deg så kraftig sammen for å klare å fungere på jobb, og når du kommer hjem går det ikke... Slik har jeg hatt det noen perioder på jobb og det er slitsomt. Å skulle ikle seg en masse masker og smil for å skjule virkeligheten.

Har du fått kontakt med din tidligere terapeut?

Jeg synes det er bra å komme seg på jobb og få røsket hodet sitt ut av det vanskelige. Har veldig godt av det. Men ja, det må jo få tyte ut noen ganger, så da blir det noen perioder hjemme som er jævlige. Og denne uken har vært ganske fæl. Sa nei til ekstra jobb i helgen, for jeg må ta vare på meg selv og roe ned og hvile også. Det er en balansegang dette. 

Jeg hadde både en veldig fin og en veldig fæl dag på jobb i går. Skjedde mye positivt på jobb for både meg og de jeg jobber med. Men kvalmen jeg slet med fra før eskalerte til at jeg var nær å spontant kaste opp da jeg fikk sms fra advokat med en viktig beskjed. 

Fikk kontakt med tidligere terapeut. Men hun jobber ikke lenger. 

Anonymkode: e2a77...1a3

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg synes det er bra å komme seg på jobb og få røsket hodet sitt ut av det vanskelige. Har veldig godt av det. Men ja, det må jo få tyte ut noen ganger, så da blir det noen perioder hjemme som er jævlige. Og denne uken har vært ganske fæl. Sa nei til ekstra jobb i helgen, for jeg må ta vare på meg selv og roe ned og hvile også. Det er en balansegang dette. 

Anonymkode: e2a77...1a3

Det å gå på jobb selv om du har det uutholdelig vanskelig støtter jeg deg fullt og helt i - det å opprettholde en mest mulig normal hverdag for å forsøke å gi seg selv en pause eller avledning fra sitt indre mareritt som finner sted, har jeg selv også god erfaring med - men vi er jo ulike og alle må jo se hva som fungerer best for seg og bli respektert for det. Men også krisepsykologer sier jo at det å komme raskt tilbake til en normal hverdag etter en traumatisk hendelse er svært viktig for hvordan man håndterer situasjonen og livet videre (f.eks. den forferdelig tragiske hendelsen på NAV i Bergen for en ukes tid siden). Jeg synes du har en god evne til selvivaretakelse. Det å takke nei til ekstra jobb i helgen er et godt eksempel på det. Noen traumepasienter tror jeg lett kan finne på å tenke at man er egoistisk når man gjør slike hensyn til seg selv (vrangforestillingstanke - om noe heter det...)  , men gjør du ikke slike hensyn, blir du kanskje ikke i stand til å følge opp din ordinære jobb. Jeg ser for meg at du kanskje arbeider med mennesker, enten det er innen helse eller service, siden du ble spurt om å arbeide i helgen, og da er det spesielt viktig at du føler deg i stand til å jobbe de timene du skal jobbe og ikke blir overbelastet. Det er ingen tjent med, aller minst du selv. Jeg håper du også får fylt den fritiden du har med noe positivt og at du prøver å gjøre noe som er godt for deg. At det ikke blir vondt og vanskelig å være hjemme...

Jeg opplever at du har nyttiggjort deg godt av den terapien du har fått og det er godt å se. Men veldig leit at din tidligere terapeut har sluttet. Jeg vet du ikke ønsker å involvere en ny person i alt som har skjedd, og jeg vet ikke om det alltid er nødvendig, for å få hjelp til å snakke om hvordan håndtere hverdagen best her og nå i vanskelighetene du står i. Det er trolig individuelt fra person til person. Men jeg håper du holder døren på gløtt for at det er mulig å oppsøke hjelp fra noen om du skulle trenge det og situasjonen blir for krevende. Hittil synes jeg du mestrer den fint selv om du strever enormt. Du er sterk tross påført urett. Og jeg vet det godt selv - man får lite ut av å snakke med en tilfeldig person som aldri har møtt deg. Det er gode grunner til at jeg selv ikke frivillig har dratt til psykiatrisk legevakt på nesten 10 år... Men i nøden spiser selv Fanden fluer...

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (8 timer siden):

eg synes du har en god evne til selvivaretakelse. Det å takke nei til ekstra jobb i helgen er et godt eksempel på det. Noen traumepasienter tror jeg lett kan finne på å tenke at man er egoistisk når man gjør slike hensyn til seg selv (vrangforestillingstanke - om noe heter det...)  , men gjør du ikke slike hensyn, blir du kanskje ikke i stand til å følge opp din ordinære jobb.

Mitt fokus om dagen er jobb og meg selv. Andre som trenger min hjelp og tilstedeværelse, har enten fått beskjed om at nei, beklager jeg kan ikke forholde meg til dette nå, og så har jeg fortalt hva som skjedde, eller så har jeg valgt å ikke fortelle dem hva som skjer, og så får de heller bare lure på meg eller bli sure. 

Eva Sofie skrev (8 timer siden):

Jeg ser for meg at du kanskje arbeider med mennesker, enten det er innen helse eller service, siden du ble spurt om å arbeide i helgen, og da er det spesielt viktig at du føler deg i stand til å jobbe de timene du skal jobbe og ikke blir overbelastet.

Ja, jeg jobber med mennesker. Jeg skal snart delvis over i en jobb hvor jeg selv en  del av det systemet som skal hjelpe folk som trenger det av forskjellige grunner. Har snakket med leder og blitt enig om at jeg ikke skal ha noen saker som ligner for mye på min egen i en periode nå. Så du skjønner.... 

Jeg hadde verdens beste fastlege. Om jeg fortsatt hadde henne, så ville jeg bedt om jevnlige samtaler med henne. Men så ble jeg bare dyttet over på en annens fastlegeliste. Og det er virkelig ikke det samme. Prøvde DIXI like etter voldtekten skjedde, men syntes ærlig talt det var tynne greier. Mulig jeg var uheldig med personen jeg snakket med. Og nå bor jeg uansett et annet sted i landet. 

I går hadde jeg imidlertid en god samtale med advokaten min. Følte at ting ble litt greiere da. Jeg fikk litt mer oversikt og kontroll på ting. Så nå er jeg egentlig mest sliten, og ikke like  kvalm som jeg var. 

Anonymkode: e2a77...1a3

[AnonymBruker]

Har klart å få i meg mer mat i helgen. Sovet godt to netter på rad og hatt en bra løpeøkt i dag også. Har bestemt meg for at kommende uke blir mye bedre. Skjer ingenting i saken da, så jeg skal bare prøve å samle meg igjen og fokusere på andre ting. Kanskje ta en prat med fastlegen. 

Anonymkode: e2a77...1a3

[AnonymBruker]

Hadde mareritt i natt. Drømte at det kom en mann gjennom en låst dør og drepte meg. 😣

Anonymkode: e2a77...1a3

[AnonymBruker]

Fastlegen er ikke tilgjengelig før torsdag. Jeg har fått stive skuldre og nakke i tillegg, og det er jo å kaste bensin på migrenebålet. Prøver på øvelser, men har ikke funket tilstrekkelig. Burde jeg kontakte fysioterapeut, synes dere? 

Anonymkode: e2a77...1a3