Historien om meg eier jeg vel selv?

[AnonymBruker]

Går det an å få slettet sin sykejournal fra Helsenorge og fra DPS sine journalsystem? 

Jeg har vært flere år i psykiatrien og hatt så mange behandlere, og har nok en samlet journal på sikkert et par kilo om det hadde blitt veid i papirform. Nå er jeg frisk og ferdig med behandling, så nå vil jeg ha de dokumentene slettet. Hvordan går jeg frem? Hvem kontakter jeg? Om det absolutt må stå noe om meg i et arkiv så holder det lenge med tidligere diagnoser. Alt det andre fra enkelttimer og samtaler vil jeg ha slettet. 

Anonymkode: aadf0...9e1

[kupton]

Ja, du kan få din journal slettet. Jeg er ikke helt sikker på det datatekniske, men jeg antar at Helsenorge "leser" fra journalen på DPS, slik at når journalen på DPS slettes, er det også tomt i Helsenorge.

Det er en omstendelig prosess, men den går omtrent slik: Du retter en skriftlig anmodning om sletting til leder DPS. Du blir så kalt inn til en samtale der du blir gjort oppmerksom på hva dette betyr for deg. Så må du undertegne et papir der du bekrefter at du har fått opplysninger om konsekvensene og at du godtar disse. Konsekvensene er i hovedsak to. 1. Du risikerer å få dårligere helsehjelp ved senere behov når behandlere ikke har journalen å støtte seg på. Dette gjelder særlig ved akutte tilfeller. 2. Du frasier deg retten til å klage på behandling som du har fått i den tiden som omfattes av journalslettingen.

Du kan selv bestemme om det er noe du vil beholde i journalen. Det anbefales spesielt at det som står under "Kritiske opplysninger" ikke blir slettet. Dette er slikt som blodtype og allergier. Det er også smart å la medisiner du bruker i dag stå i journalen. Kanskje også navn på nærmeste pårørende.

[Eva Sofie]

kupton skrev (4 timer siden):

Ja, du kan få din journal slettet. Jeg er ikke helt sikker på det datatekniske, men jeg antar at Helsenorge "leser" fra journalen på DPS, slik at når journalen på DPS slettes, er det også tomt i Helsenorge.

Det er en omstendelig prosess, men den går omtrent slik: Du retter en skriftlig anmodning om sletting til leder DPS. Du blir så kalt inn til en samtale der du blir gjort oppmerksom på hva dette betyr for deg. Så må du undertegne et papir der du bekrefter at du har fått opplysninger om konsekvensene og at du godtar disse.

Det er fornuftig at en handling med så store konsekvenser for fremtidig behandling/helsehjelp er en omstendelig prosess, først og fremst for pasientens del, men også for helsetjenestens del som ønsker å yte en best mulig helsetjeneste. At det ikke bare er å trykke på en Delete-knapp inne på Helsenorge - og dermed er den borte.

kupton skrev (4 timer siden):

Du kan selv bestemme om det er noe du vil beholde i journalen. Det anbefales spesielt at det som står under "Kritiske opplysninger" ikke blir slettet. Dette er slikt som blodtype og allergier. Det er også smart å la medisiner du bruker i dag stå i journalen. Kanskje også navn på nærmeste pårørende.

Jeg er ikke TS, men det er mulig h*n tenkte i hovedsak på psykiatrisk journal og ikke i like stor grad den somatiske? Jeg tror jeg selv kunne komme til å tenke slik om det var gått tilstrekkelig mange nok år og jeg følte meg godt ferdig med psykiatrisk behandling (i denne omgang...)  Men som pasient bør man ha i hodet at selv om en har kommet seg godt og vært stabil f.eks. over 6 år og ikke gått i behandling, kan det skje ting i livet som setter en tilbake og som gjør at en vil ha godt av hjelp igjen.

Men, vedr. blodtype, er det ikke slik at før hvert operativt/kirurgisk inngrep tas det prøve av blodtypen din, uavhengig av om det står i journalen eller ikke?

[AnonymBruker]

Det verste er at dersom man dør eller tar selvmord så vil foreldrene sine få rett til å lese din psykiatriske journal. Pga dette så kan jeg rett og slett ikke ta selvmord. 

Anonymkode: b7443...762

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det verste er at dersom man dør eller tar selvmord så vil foreldrene sine få rett til å lese din psykiatriske journal. Pga dette så kan jeg rett og slett ikke ta selvmord. 

Anonymkode: b7443...762

Da er du vel ikke så suicidal i utgangspunktet. Mennesker som virkelig vil dø bryr seg ikke om folk kan lese journalene deres etter at de er borte.

Anonymkode: 46353...16b

[Glitter]

Eva Sofie skrev (41 minutter siden):

 

Men, vedr. blodtype, er det ikke slik at før hvert operativt/kirurgisk inngrep tas det prøve av blodtypen din, uavhengig av om det står i journalen eller ikke?

Det ble ikke gjort av meg for en uke siden i hvert fall, men tror det har vært gjort en del av de andre gangene. Eller faktisk, på dagkirurgi har de ikke gjort det, mens når jeg har blitt innlagt akutt/fått oppmøte for operasjon dagen etter pga oppstått skade så har de tatt blodprøver.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Da er du vel ikke så suicidal i utgangspunktet. Mennesker som virkelig vil dø bryr seg ikke om folk kan lese journalene deres etter at de er borte.

Anonymkode: 46353...16b

Når man har en journal på over 1000 sider så er det ikke noe særlig om foreldre skal lese alt det syke man har gjort og sagt. 

Anonymkode: b7443...762

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når man har en journal på over 1000 sider så er det ikke noe særlig om foreldre skal lese alt det syke man har gjort og sagt. 

Anonymkode: b7443...762

Poenget er at hadde du virkelig ville dø så hadde du ikke brydd deg om ting familien hadde funnet ut etter din død, for da hadde du ikke eksistert og fått med deg hva de hadde ment om det. De døde kan ikke tenke eller føle, og det ville derfor ikke hatt noen betydning for deg. 

Anonymkode: 46353...16b

[kupton]

Jeg synes poenget er at en kan få journalført at ingen skal kunne få utlevert journalen etter ens død. 

[Eva Sofie]

kupton skrev (16 timer siden):

Jeg synes poenget er at en kan få journalført at ingen skal kunne få utlevert journalen etter ens død. 

Og det ordet trumfer all annen begjæring fra pårørende om de så påklager det videre til fylkeslegen m.m.?

Jeg kan forstå anonym bruker 762. Jeg har valgt å skjule en hel del av min virkelighet og jeg tror ikke det ville gagne noen at de får vite sannheten om hvordan jeg har hatt det opp igjennom. De leste dagboken min da jeg var innlagt første gang og fikk sjokk fordi det var ikke den Eva Sofie de så utad og var blitt kjent med.