Hvordan skjevdele midler i ekteskap (beregningsmodell)

[Kayia]

morsan skrev (1 time siden):

Trådstarter sier de har gjort enorme oppgraderinger og utbedringer sammen. Verdistigning som skyldes dette skal da likedeles. 

Dette høres rimelig ut ja. Det virket urimelig at paret skulle skjevdele ala det som ble skissert i TS’ åpningsinnlegg. I såfall sa min rettferdighetssans at (eks)kona kom svært dårlig ut av anvendelse av egne lånte kroner. De bør skjevdele takstverdi ved overdragelse og deretter likebehandle dagens markedsverdi da? 

Endret 23. oktober 2021 av Kayia

[Kayia]

morsan skrev (14 minutter siden):

Forsøker meg på et regneeksempel ut fra tenkte tall, og med alle mulige forbehold! 

Opprinnelig verdi 4 mill. Hans skjevdelingsandel var 75 %, altså 3 mill, hennes 1 mill (25 %). 

Verdi på boligen i dag er 10 millioner. Hva skyldes så endringen?

Generell markedsendring for området siden de fikk eiendommen settes til 25 %. Av opprinnelig verdi på 4 mill betyr det en verdistigning på 1 million, hvor han da kan skjevdele 75 % og hun 25 %. 

Påkostninger ved egeninnsats, lønnsmidler, felles gjeld og senere markedsendring på dette utgjør resten av verdiøkningen på 5 mill. 

Felles gjeld: 3 mill. 

Jeg er usikker på rekkefølgen for når gjelden tas inn i regnestykket, men kanskje slik: 

Av de 10 mill tar han forlodds ut 3 mill opprinnelig verdi + 0,75 mill i verdiøkning, hun tar ut forlodds 1 mill + 0,25 mill. 

De resterende 5 mill skal likedeles etter fratrekk av gjeld på 3 mill, altså 1 mill per ektefelle. 

Hans nettoverdi blir da 4,75 og hennes 2,25 mill. De har 1,5 hver i gjeld. 

Dersom skjevdeling skjer når gjelda er nedbetalt, og verdiøkning er det samme, ville han fått 6,25 og hun 3,75. 

Denne leste jeg først nå og får ikke endret forrige innlegg 😊 men dette virker rimelig. 

[morsan]

Kayia skrev (50 minutter siden):

Dette høres rimelig ut ja. Det virket urimelig at paret skulle skjevdele ala det som ble skissert i TS’ åpningsinnlegg. I såfall sa min rettferdighetssans at (eks)kona kom svært dårlig ut av anvendelse av egne lånte kroner.

Ja, helt klart urimelig om hun hadde fått så dårlig uttelling på lånte kroner, som du sier, så bra at regelverket ut fra den siterte artikkelen tar hensyn til det.
 

Viktig også å merke seg at det ikke bare er felles innsats og låneopptak som tells som felles her, men også lønn under ekteskapet. Dersom den ene ektefellen tjener mer og derfor også bruker mer på bolig etc, skal den delen også likedeles: 

«Men dersom den er finansiert med fellesmidler vil verdistigningen måtte likedeles. Lønn under ekteskapet regnes som fellesmidler.»

[Kayia]

morsan skrev (52 minutter siden):

Ja, helt klart urimelig om hun hadde fått så dårlig uttelling på lånte kroner, som du sier, så bra at regelverket ut fra den siterte artikkelen tar hensyn til det.
 

Viktig også å merke seg at det ikke bare er felles innsats og låneopptak som tells som felles her, men også lønn under ekteskapet. Dersom den ene ektefellen tjener mer og derfor også bruker mer på bolig etc, skal den delen også likedeles: 

«Men dersom den er finansiert med fellesmidler vil verdistigningen måtte likedeles. Lønn under ekteskapet regnes som fellesmidler.»

Viktig presisering i lovverket for mange kvinner dette. Det klassiske i skremmende mange forhold er jo at menn har betalt på hus og kjøpt båt og bil, mens kvinner har kjøpt mat og klær/utstyr til barna. Og fått beskjed om at «det er min bil/båt/hytte/firma» når forholdet er over. Sikkert vanligere før, men tror det skjer altfor ofte nå også ettersom det tross alt sitter mange eksmenn med store hus i «åsen» mens ekskvinner sitter i en toroms lenger ned i «dalen» fremdeles… 

[morsan]

Kayia skrev (4 minutter siden):

Viktig presisering i lovverket for mange kvinner dette. Det klassiske i skremmende mange forhold er jo at menn har betalt på hus og kjøpt båt og bil, mens kvinner har kjøpt mat og klær/utstyr til barna. Og fått beskjed om at «det er min bil/båt/hytte/firma» når forholdet er over. Sikkert vanligere før, men tror det skjer altfor ofte nå også ettersom det tross alt sitter mange eksmenn med store hus i «åsen» mens ekskvinner sitter i en toroms lenger ned i «dalen» fremdeles… 

Dette problemet med at han typisk betaler for hus mens hun kjøper mat etc, og så sitter hun igjen med fint lite ved brudd, har først og fremst vært et problem i samboerforhold. Før i tida kalte man det for «papirløse ekteskap», men hvis det er noe som virkelig er papirløst, så er det ekteskapet. En liten vigselsattest og vips så har man et komplett lovverk som gjelder for en, mens samboere må lage sine egne avtaler. 

Men det kan godt hende at flere gifte kvinner også kommer dårligere ut av et skifte ved skilsmissen enn de kunne gjort etter loven, fordi de begge tror han feilaktig har krav på (mer) skjevdeling enn hva faktisk loven gir han. Det er jo lov å avtale en annen fordeling. 
 

Det finnes sikkert også tilfeller der den parten med lavest inntekt gjennom mange år har sitter igjen med lite fordi det ble opprettet særeie  også for midler opparbeidet i løpet av ekteskapet.