Gravid uke 11, han ønske abort

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn fra før hvor siste barnet er felles med min mann. Mine to eldste bor hos oss fast. Uplanlagt gravid med nr fire. Sliter stort med å ta abort. Er nå i uke 11 og har bare tiden og veien igjen. Etter diskusjon i dag hvor jeg sa at jeg ønsker å beholde, ser jeg at abort er eneste løsning. Han er helt i baklås på å beholde og mener dette ruinerer livet og knekker ekteskapet. Jeg kjenner det omvendt: å ta abort kjenner ekteskapet. Nå ser jeg at jeg uansett ikke kan beholde barnet da jeg ikke har kapital og lønn alene til å forsørge fire barn om ekteskapet ryker slik han mener ved et siste barn. Bør altså ta abort for å kunne stå på egne ben. Mannen aborterer fosteret for å bevare ekteskapet mens jeg tror jeg aborterer ut hele ekteskapet med fosteret ved å ta abort. Har vondt for å se hvordan jeg skal kunne få til å elske ham etter dette. Å ta sjansen på å beholde og håpe det «går seg til» for hans del er vel å spille russisk rullert all den tid jeg ikke har anledning til å være alenemor til fire. Måtte bare skrive det ut et sted. 

Anonymkode: e0a8d...713

[Glitter]

Uff. Vet ikke hva jeg skal si. 

Min eks ønsket også abort og jeg lot meg presse så langt at jeg stod med pillen i hånda, men jeg greide ikke å ta abort. Det resulterte jo i vår eldste sønn og det førte ikke til bruddet mellom oss. Han angrer selvsagt ikke på det i dag. 

Skjønner situasjonen er annerledes siden det er snakk om barn nr. Fire og den økonomiske situasjonen og alt. 

Ville bare si at i vår situasjon så gikk det seg jo til. 

Lykke til. ❤

Endret 1. februar 2022 av Glitter

[laban]

Det er en helt fortvilet situasjon, og du har dårlig tid.

Det er vel ikke økonomien han er mest redd for, det er først ved barnehagestart at nr. 4 koster mer enn barnetrygden når dere har barn fra før, hvis dere benytter bruktmarkedet til det dere eventuelt mangler. Så det er lenge til. Det er slik at han ikke orker  påkjenningen ved en ny småbarnsperiode? Det er stygt at han ikke tar mer av ansvaret, så jeg forstår at du er i tvil om forholdet vil tåle at du gjør som han vil. 

Du blir nesten nødt til å tenke over hvilke muligheter du har som alenemor, enten det blir for tre eller fire barn. Det er jo ikke garantert at forholdet holder selv om du ikke får dette barnet. Da må du vurdere om du orker å leve med en situasjon der du har tatt abort, men likevel blir alene. Det er mange spørsmål som reiser seg: Eier dere boligen sammen, har du utdannelse / jobb, bidrar faren til de to eldste med det han skal, kan dere bo et sted der boligprisene er lavere hvis du blir alene, osv.?

Du må snarest snakke med noen utenforstående som kan hjelpe deg å sortere både tankene og tallene. Du må kanskje ringe fastlegen aller først, siden tiden er så knapp.  Amathea har gratis chat og telefon, de kan kanskje gi råd om hvor du kan få rask hjelp og veiledning der du bor.  

[AnonymBruker]

Tusen takk dere.

 

Jeg bruker dagen i dag på å glo i veggen og tenke og så ringer jeg sykehuset i morgen og forklarer at det haster. 
 

Jeg kan ikke med viten og vilje sette ett barn til til kloden og vite at risikoen for å bli alene er stor. Ikke bare risikoen for at han drar men også for at jeg selv ikke orker å bo med ham og ønsker å skilles. Dermed ser jeg det som ekstremt smertefullt og en uheldig situasjon, men at abort er noe jeg bare må samle meg til å gjennomføre enn hvor ekkelt det er å vite hvordan et foster ser ut på dette stadiet mm. Ser det som riktigere at jeg som voksen blir stående med smerten og må tåle å ha et arr i sjelen, enn at mine barn på noen måte blir skadelidende. 
 

ts

Anonymkode: e0a8d...713

[Grendel]

Jeg tenker at problemet kan reduseres til følgende spørsmål:

Ønsker du å bære frem barnet som alenemor?