Jeg vil ikke ha barn

[Ekstra]

Lillemus skrev (5 timer siden):

Det var koselig å hente i barnehagen og på sfo. ❤️ "XX du e heinta!" ropte alle de andre ungene når de så meg ved porten.  På vei hjem gikk vi ofte innom butikken og forbi et lite bakeri og da var alltid spørsmålet:"Mamma, kan vi kjøpe smultringer?" De fikk ofte to hver og jada - de fikk spise dem før middagen til og med! Sikkert ikke innafor, men selv i dag (21 og 23 år gamle) minnes de akkurat dette med stor glede som et fint og godt barndomsminne og da tenker jeg at det absolutt var verdt det.  

Deler ikke helt ditt minne, var ganske mye stress forbundet med å levere barn og rekke jobb og møter, og samme greia på ettermiddagen, bli ferdig på jobb i hastverk og rekke å hente; to ulike barnehager hadde vi også. Selv om vi var to.

[Gjest Grevlingen 37]

Jeg fikk nå barn og angrer selvfølgelig ikke på det nå. Men kan skrive under på at det var tøft da de var små og at det også er tøft nå. Tett i alder som de er så har det vært mye krangling, spetakkel og faenskap dem imellom. Har to gutter på 14 og 16 og nå har han på 16 begynt å utfordre meg som far på helt andre måter. Nå er det meg han skal krangle med. Pengemas med mer. 

[Savannah]

Ekstra skrev (53 minutter siden):

Deler ikke helt ditt minne, var ganske mye stress forbundet med å levere barn og rekke jobb og møter, og samme greia på ettermiddagen, bli ferdig på jobb i hastverk og rekke å hente; to ulike barnehager hadde vi også. Selv om vi var to.

Det har alltid vært mye stress forbundet med levering, henting, foreldremøter osv.  Hvis jeg hadde blitt intervjuet i den perioden hadde jeg sikkert hatt andre svar enn i dag.  Jeg fikk to barn og hadde enormt tøffe svangerskap.  Likevel kom det en periode hvor jeg tenkte mye på å få en til.  Så ble jeg skilt da jeg var tidlig i førtiårene og hadde nok med de to ungdommene mine.  Jeg tenker oftere og oftere på det nå at jeg skulle gjerne ha fått flere barn og jeg er midt i sekstiårene.  Jeg ønsker meg flere barnebarn, men det er ikke min bestemmelse.

Min mor var glad i går da hun fortalte meg at hun skulle få flere oldebarn.  Hun sitter og strikker små plagg nå som hun har gjort for alle sine oldebarn og barnebarn før det.  Jeg jublet av glede også, men det var skår i gleden at min bror, bestefaren, er død.  Jeg fikk tårer i øynene da jeg tenkte på at han aldri får oppleve gleden og lykken over barnebarnet.

[Nicklusheletida]

laban skrev (2 timer siden):

Og du svarer nå, når du tenker tilbake på de hyggelige stundene du fortsatt husker. Ikke midt i hverdagsstresset med helt små barn slik de i undersøkelsen har gjort. 

Jeg har skrevet til mange utslitte mødre som har klaget her på DOL at "jeg lover deg at en gang kommer du til å tenke på dette som den koselige tiden da barna var små". 

Jeg mener ikke å nedvurdere eller mistro opplevelsen din fra den gangen eller antyde at du ikke var lykkelig. Men det hjelper nok for de aller fleste å få denne tiden litt på avstand 😉

Jeg hadde mange dager jeg var helt utslitt og det har jeg slett ikke glemt . Jeg husker at jeg til og med hadde et innlegg her inne som het tidsklemma eller noe sånt noe, hvor jeg den gangen drømte om å bo i ei hytte i skogen helt alene for meg selv i et helt år, ha ha 😃

Og jeg husker at x-mannen pendlet og var borte 14 dager i slengen, hvor jeg stresset fra jobb og løp for å hente den minste i barnehage, stresset hjem og hev i oss noe mat for så å sette oss i bilen for å kjøre til den andre kanten av byen midt i rushtrafikken til en fritidsaktivitet sønnen var med på og hvor vi stresset hjem igjen for å sørge for at han fikk gjort leksene før leggetid osv osv osv. Det var veldig mye slik, VELDIG ofte ja .  For ikke å snakke om alle gangene jeg grublet på hvordan jeg skulle klare å dele meg opp i 2 eller 3 . Å nei du, jeg har slett ikke glemt alt dette 😃 Og når jeg tenker tilbake. For en energi jeg hadde ! Ikke for å skryte, men det er vanskelig å forstå for meg nå at jeg kunne ha så mye energi. Men det er vel bare slik, at må man, så må man.

Men jeg var jo for det meste lykkelig, tross slitne dager. Men jeg tror nok at jeg har det i meg, at jeg har stort sett har følt meg heldig og lykkelig med livet mitt, uansett hvilke stadie i livet jeg har vært i, ispedd noen perioder som ikke har vært lykkelige. De periodene varte aldri så lenge, så det er ikke de periodene som huskes best 🙂

Endret 17. mai 2022 av Nicklusheletida
.

[Lillemus]

Ekstra skrev (1 time siden):

Deler ikke helt ditt minne, var ganske mye stress forbundet med å levere barn og rekke jobb og møter, og samme greia på ettermiddagen, bli ferdig på jobb i hastverk og rekke å hente; to ulike barnehager hadde vi også. Selv om vi var to.

Har hatt min andel stressende leveringer og hentinger jeg også ja.  Fra ca. påske - høstferien det året eldstemann begynte på skolen var barnehagen i midlertidige lokaler et par km unna så da var det om morgenen å få opp meg selv og ungene, få i oss frokost og pakke (det meste var da unnagjort kvelden før), så ned med ungene og meg, hente ut sykkel og sykkeltilhenger fra "tørkeboden" i borettslaget, stappe ungene på plass, sykle bort på skolen med eldstemann og få avlevert. Deretter sykle til barnehagen som da lå 1.5-2 km unna med minstemann, få levert og låst sykkelen til gjerdet og kaste seg på en buss til jobb og jeg måtte også bytte buss på veien. På vei hjem var det samme styret i motsatt retning og det var noen dager jeg jobbet så lenge at jeg måtte ha hjelp til å hente eldstemann på sfo ellers ville jeg ikke rekke det. Akkurat den tiden minnes jeg ikke som spesielt morsom nei. Når jeg ikke syklet tok minstemann og jeg bussen og det å få med seg en sliten 4-åring og stor pose med skiftetøy på en smekkfull buss var heller ikke spesielt morsomt.

Men alle de gode minnene overskygger heldigvis slike perioder.

[Nicklusheletida]

Lillemus skrev (40 minutter siden):

Har hatt min andel stressende leveringer og hentinger jeg også ja.  Fra ca. påske - høstferien det året eldstemann begynte på skolen var barnehagen i midlertidige lokaler et par km unna så da var det om morgenen å få opp meg selv og ungene, få i oss frokost og pakke (det meste var da unnagjort kvelden før), så ned med ungene og meg, hente ut sykkel og sykkeltilhenger fra "tørkeboden" i borettslaget, stappe ungene på plass, sykle bort på skolen med eldstemann og få avlevert. Deretter sykle til barnehagen som da lå 1.5-2 km unna med minstemann, få levert og låst sykkelen til gjerdet og kaste seg på en buss til jobb og jeg måtte også bytte buss på veien. På vei hjem var det samme styret i motsatt retning og det var noen dager jeg jobbet så lenge at jeg måtte ha hjelp til å hente eldstemann på sfo ellers ville jeg ikke rekke det. Akkurat den tiden minnes jeg ikke som spesielt morsom nei. Når jeg ikke syklet tok minstemann og jeg bussen og det å få med seg en sliten 4-åring og stor pose med skiftetøy på en smekkfull buss var heller ikke spesielt morsomt.

Men alle de gode minnene overskygger heldigvis slike perioder.

Og heldigvis et det slik at mange av de slitsomme minnene, kan man le av I dag

Jeg husker hun eldste som var ( og er ) den staeste av mine unger. Alle løperundene rundt spisestuebordet på morgenen for å fange henne fordi hun ikke ville ha på de klærne jeg hadde funnet frem. Den ungen skulle bestemme alt selv. Hun hadde også lært i barnehagen at de bestemte over seg selv og dette brukte hun hjemme. Den lille tøtta sa : Dere bestemmer ikke over meg. Jeg bestemmer over meg selv 🤣

Og så husker jeg hvor slitsomt det var å hente henne for hele livet har hun vært ekstremt sosial med stor omgangskrets. Derfor ville jo ikke hun hjem når dagen var over. ,  Hun føyk rundt til alle og spurte : - Kan jeg bli med dere hjem, kan jeg bli med dere hjem ? Dette husker jeg som veldig pinlig og tenkte : Herregud ! De andre må jo tro det er noe veldig galt hjemme hos oss siden den ungen ikke vil hjem. Husker at jeg beklaget meg til en barnehagetante også. Den datteren min er så sta, hva skal jeg gjøre ? Svaret ble sånn : Ja, hun der har bein i nesa, men hun kommer alltid til å klare seg godt her i livet. Det stemte jo det

Og når jeg hentet den yngste : Det var samme ritualet hver dag da jeg hentet henne  Hun løp forran ned bakken  Nederst i bakken gjemte hun seg bak et tre, stakk hodet frem og sa BØ ! Jeg måtte late som jeg skvatt like mye hver eneste dag. Og så glemmer ikke en dag vi satt i bussen på og hun satt og pilte seg i nesa. Jeg hvisket henne forsiktig i øret. - Du må ikke pille deg i nesa.Hun skrek hun ut så hele bussen kunne høre . - JEG VIL PILLE MEG I NESA ! Kjempeflaut der og da. Ler av episoden nå i ettertid

 

Endret 17. mai 2022 av Nicklusheletida
.

[Lillemus]

Nicklusheletida skrev (2 minutter siden):

Jeg hvisket Hemne forsiktig i øret. - Du må ikke pille deg i nesa.Hun skrek hun ut så hele bussen kunne høre . - JEG VIL PILLE MEG I NESA ! Kjempeflaut der og da. Ler av episoden nå i ettertid

😂 Herlig! Vi var på kino en gang og i det vi skulle hjem fikk jentungen innmari vondt i øret og satt på fanget mitt og hylskrek på bussen, du vet hvor høyt en 3-4-åring kan gråte sant... En dame skulle hjelpe og sa trøstende:"Uff da, lille venn, men snart skal dere jo av bussen!" Jeg bare sukket, "Nei, vi skal nesten til endeholdeplassen..." 😂 Joda, det var en del episoder, det var det, men som du sier - man kan le av det i ettertid.

[Gjest Anonym 2]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2022 den 22.12):

Har lurt litt på det. Men så sa min kloke mor: Ta utgangspunkt i en dag hvor du er ekstremt sliten eller stresset over jobb og andre ting i livet ditt, og tenk om du ville ha orket barnegråt, trass og mas i tillegg da. Eller oppfølging i barnehagen og på skolen. Lekser og fritidsaktiviteter, kjøring. Henting og bringing. Bursdagsselskaper, vennesamlinger og lekedager hjemme hos deg med andres unger som er krevende på hvert sitt vis. 17. Maier med stress og mas. Krav om å ha de samme lekene, klærne og være med på de samme tingene som vennen eller venninden. Og mange flere ting. Nei fytti katta, unger skal jeg aldri ha!! Jeg har nok med full jobb og med meg selv har jeg kommet frem til. 

Anonymkode: 467c3...b27

Rart av moren din, vil hun ikke ha barnebarn? Jeg er så heldig at jeg har fått barnebarn,  livets dessert. Jeg koste meg med barna mine, men jeg var så heldig at jeg hadde anledning til å jobbe deltid. Så vi hadde god tid og slapp stresset med full jobb ved siden av. 

[AnonymBruker]

Hei alle dere som lurer på hvorfor min mor ikke anbefaler meg barn. Det er for mitt eget beste mener hun. Hun vil ikke at jeg skal slite så mye som hun gjorde. Hun hadde det tøft med full jobb og dårlig helse og barn og er redd jeg vil gjøre de samme erfaringene. Jeg synes det er klokt og er noe jeg vil ta med meg. 

Anonymkode: 467c3...b27

[Savannah]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hei alle dere som lurer på hvorfor min mor ikke anbefaler meg barn. Det er for mitt eget beste mener hun. Hun vil ikke at jeg skal slite så mye som hun gjorde. Hun hadde det tøft med full jobb og dårlig helse og barn og er redd jeg vil gjøre de samme erfaringene. Jeg synes det er klokt og er noe jeg vil ta med meg. 

Anonymkode: 467c3...b27

Har du d

[Savannah]

Savannah skrev (Akkurat nå):

Har du d

Har du dårlig helse?

[AnonymBruker]

Savannah skrev (19 minutter siden):

Har du dårlig helse?

Ja, jeg vil si det. 

Anonymkode: 467c3...b27

[Grendel]

AnonymBruker skrev (På 17.5.2022 den 0.38):

Slik er det ikke for de fleste.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/smabarnsforeldre-er-mindre-lykkelig-1.11753114

 

Småbarnsforeldre er mindre lykkelige enn barnløse.

– Barna er viktige for dem, men foreldrene føler mindre livstilfredshet etter at de har fått barn enn de gjorde før, sier lykkeforsker Joar Vittersø hos institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø.

Forskningen viser at tiden foreldre har sammen med egne unger ikke trenger å være av det positive slaget.

– Opplevelsen man har sammen med ungene ligger omtrent på samme nivå som å sitte på bussen til og fra jobben, sier Vittersø til UiT.no

Anonymkode: 3a139...047

På den annen side:

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2008/04/10/foreldre-lever-lengre-enn-barnlose/

Folk uten barn har dårligere helse. Spesielt kvinner.

Barnløse kvinner mellom 45 og 68 har hele 50% høyere dødelighet enn kvinner med barn. Det er en stor forskjell.

Er ikke dette overraskende? Man får et bilde av at menn uten barn er stakkarer som lever av Cola, mens barnløse kvinner er sterke, selvstendige karrierekvinner som tar vare på seg selv. Man skulle tro at barnløse kvinner levde lengst av alle, men sånn er det altså ikke.

 

[AnonymBruker]

Grendel skrev (31 minutter siden):

Barnløse kvinner mellom 45 og 68 har hele 50% høyere dødelighet enn kvinner med barn. Det er en stor forskjell.

Er ikke dette overraskende?

Ikke overraskende i det heletatt. Hva om den dårlige helsa kom først?

Anonymkode: 467c3...b27

[Grendel]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke overraskende i det heletatt. Hva om den dårlige helsa kom først?

Anonymkode: 467c3...b27

Helsegevinsten er korrigert for utdanningsnivå, så jeg tviler på om dårlig helse fra før er hele forklaringen.

. Det er litt rart om de samme kvinnene som er friske nok til å gjennomføre en høy utdanning skal være for syke å få barn.

- Det virker også rart at en sykdom som dreper deg som 60 åring skal hindre deg i å få barn som 25-åring,

- Veldig rart om folk som er for syke til å få barn oppgir å være lykkeligere enn andre.

 

[Trine]

Grendel skrev (4 timer siden):

Helsegevinsten er korrigert for utdanningsnivå, så jeg tviler på om dårlig helse fra før er hele forklaringen.

. Det er litt rart om de samme kvinnene som er friske nok til å gjennomføre en høy utdanning skal være for syke å få barn.

- Det virker også rart at en sykdom som dreper deg som 60 åring skal hindre deg i å få barn som 25-åring,

- Veldig rart om folk som er for syke til å få barn oppgir å være lykkeligere enn andre.

 

Noen sykdommer debuterer jo tidlig. Psykiske lidelser er vel stort sett heller ikke livsforlengende. Nå vet jeg ikke om det er noen sammenheng mellom barnløshet og psykiske lidelser, men det overrasker meg ikke hvis det er det. Jeg har ikke gransket alle psykiske lidelser, men jeg vet at folk med autisme i snitt lever kortere enn andre. Jeg vil også tro det er flere autister enn normale som er barnløse. Og da kan man jo spørre, var det barnløsheten eller autismen som tok livet av deg?

[Trine]

Dersom du i utgangspunktet ikke har lyst på barn, lytt til moren din. Men dersom du egentlig har lyst på barn, men har blitt skremt bort fra det, så er jeg redd du kommer til å angre. Jeg er frivillig barnløs. Har aldri hatt lyst på barn. Og da er jo saken grei. Men hvis du har lyst på barn, tror jeg du kan tåle mye slit bare på følelsen du får når du ser disse små kopiene av deg selv vokse og utvikle seg. Stort sett deler man jo ansvaret med en til også. Dette er en avgjørelse bare du kan ta. Noe som er stress for en, kan være helt greit eller til og med hyggelig for en annen. Du bør ikke la andre ta denne avgjørelsen for deg.

[AnonymBruker]

Grendel skrev (7 timer siden):

På den annen side:

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2008/04/10/foreldre-lever-lengre-enn-barnlose/

Folk uten barn har dårligere helse. Spesielt kvinner.

Barnløse kvinner mellom 45 og 68 har hele 50% høyere dødelighet enn kvinner med barn. Det er en stor forskjell.

 

 

Skyldes nok dårlig helse og livsstil.

Anonymkode: 3a139...047

[AnonymBruker]

Grendel skrev (6 timer siden):

Helsegevinsten er korrigert for utdanningsnivå, så jeg tviler på om dårlig helse fra før er hele forklaringen.

. Det er litt rart om de samme kvinnene som er friske nok til å gjennomføre en høy utdanning skal være for syke å få barn.

- Det virker også rart at en sykdom som dreper deg som 60 åring skal hindre deg i å få barn som 25-åring,

- Veldig rart om folk som er for syke til å få barn oppgir å være lykkeligere enn andre.

 

Folk dør av to ting, enten sykdom eller brå død. Barnløshet er ingen sykdom og derfor ikke noe man kan dø av. 

Anonymkode: 467c3...b27

[Grendel]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Folk dør av to ting, enten sykdom eller brå død. Barnløshet er ingen sykdom og derfor ikke noe man kan dø av. 

Anonymkode: 467c3...b27

Det kan være at barnløse kvinner har en livsstil med mye konserter og kafebesøk (= øl og brownies). Det kan også være noe fysiologisk med selve fødselen.

Det kan være de er barnløse på grunn av dårlig helse, men hvorfor gjelder det kvinner mer enn menn?

Var det ikke noen som mente at "lavstatusmenn" blir valgt bort fordi kvinner er så fine i kanten og kravstore? Det ser mer ut som om kvinner med dårlig livsstil og/eller diagnoser ender uten barn.