hva gjør man når man trenger å snakke med noen ?

[AnonymBruker]

Føler jeg snart ikke orker å leve mer. Jeg er så lei meg og borte fpr meg selv. Er så mange mennesker som hater meg også, og følerikke aksept ute blant folk, jeg hater meg selv og alle andre hater meg. Har gått rundt med et tomt og trist sinn i mange år, og føler at nå fgår det ikke mer. Blir avvist hos dps dien jeger uføretrygda og har ingen psykolog, skrev meg opp på kommune psykolog men det tar voisst tre måneder før jeg får svar... jeg er alene i livet, har litt kontakt med foreldrene mine, det er det.. ikke noe jobb og ikke noe liv og jeg prøver å skaffe meg et liv men det får jeg ikke til heller. Eneste som holde rmeg oppe er vival...og nå er jeg snart tom, usikker på om jeg kommer til å overleve livet, vet aldri når jeg komme til å ta livet mitt men vet at jeg ikke kommer tilå leve hele livet ut... 

Anonymkode: 48055...9ed

[Glitter]

Hei. Leit å lese hvordan du har det. Kjenner meg igjen i deler av det og ja det kan føles fryktelig vondt, tungt og ensomt ut. 

Det er ikke lett å leve med usikkerhet om man ønsker å leve. Det setter litt kjepper i hjulene for å kunne jobbe med seg selv og eget liv tror jeg. Jeg har vel gått rundt med en lignende greie. At jeg vet ikke om jeg blir å overleve, men inntil jeg ikke gjør det, skal jeg kjempe med alt jeg har. Tanken om å kjempe til siste slutt gjør i hvert fall at jeg ikke gir opp på veien. Hver gang det går skeis reiser jeg meg opp igjen og prøver på nytt. Jeg har prøvd på nytt mange ganger. Kanskje å tenke lignende kan være til hjelp for deg. Jeg vet ikke. 

Synd det skal ta så lang tid. Hva med sykepleier i kommunen? Eller den psykiatriske oppfølgingstjenesten? 

Endret 9. juli 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Hei. Leit å lese hvordan du har det. Kjenner meg igjen i deler av det og ja det kan føles fryktelig vondt, tungt og ensomt ut. 

Det er ikke lett å leve med usikkerhet om man ønsker å leve. Det setter litt kjepper i hjulene for å kunne jobbe med seg selv og eget liv tror jeg. Jeg har vel gått rundt med en lignende greie. At jeg vet ikke om jeg blir å overleve, men inntil jeg ikke gjør det, skal jeg kjempe med alt jeg har. 

Synd det skal ta så lang tid. Hva med sykepleier i kommunen? Eller den psykiatriske oppfølgingstjenesten? 

det er sykepleien i kommunen som tar  3 måneder.. så må jo netsen bare vente, men er ikke sikker på meg selv om jeg kommer til å overleve, er bare så trist og ødelagt og føler at jeg ikke kan reddes...jeg klarer ikke å beskrive hvordan jeg har det her, er en følelse som ikke kan beskrives så lett, men bare følrer jeg har nådd et punkt hvor ting begynner å rakne for meg, og hadde jeg møtt til en psykolog og skulle forklart dette så hadde jeg heller ikkeklart det og de ville sett på meg med et spm tegn og tenkt at du virkerjo helt normal liksom...du har jo ingen problemer, har blitt fortalt dette før., og blir som regel ikke trodd. 

Anonymkode: 48055...9ed

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

det er sykepleien i kommunen som tar  3 måneder.. så må jo netsen bare vente, men er ikke sikker på meg selv om jeg kommer til å overleve, er bare så trist og ødelagt og føler at jeg ikke kan reddes...jeg klarer ikke å beskrive hvordan jeg har det her, er en følelse som ikke kan beskrives så lett, men bare følrer jeg har nådd et punkt hvor ting begynner å rakne for meg, og hadde jeg møtt til en psykolog og skulle forklart dette så hadde jeg heller ikkeklart det og de ville sett på meg med et spm tegn og tenkt at du virkerjo helt normal liksom...du har jo ingen problemer, har blitt fortalt dette før., og blir som regel ikke trodd. 

Anonymkode: 48055...9ed

Kan du fortelle de som skaffer deg den sykepleieren om dette? De burde jo gjøre ventetiden kortere.

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (2 minutter siden):

Kan du fortelle de som skaffer deg den sykepleieren om dette? De burde jo gjøre ventetiden kortere.

Nei, var ingen jeg snakket med om dette, sendte en søknad på rådhuset for der har de sånne skjemaer man fyller ut, de sa det kan ta mange måneder, og antagelig litt lengre enn det  måender siden det er ferie, og fastelegen har ferie og. 

Anonymkode: 48055...9ed

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

det er sykepleien i kommunen som tar  3 måneder.. så må jo netsen bare vente, men er ikke sikker på meg selv om jeg kommer til å overleve, er bare så trist og ødelagt og føler at jeg ikke kan reddes...jeg klarer ikke å beskrive hvordan jeg har det her, er en følelse som ikke kan beskrives så lett, men bare følrer jeg har nådd et punkt hvor ting begynner å rakne for meg, og hadde jeg møtt til en psykolog og skulle forklart dette så hadde jeg heller ikkeklart det og de ville sett på meg med et spm tegn og tenkt at du virkerjo helt normal liksom...du har jo ingen problemer, har blitt fortalt dette før., og blir som regel ikke trodd. 

Anonymkode: 48055...9ed

Hvis du kjenner at det blir akutt krise så håper jeg du greier å ringe legevakten. 

Ellers vet jeg ikke hva jeg kan si. Det er vondt at du har det så vanskelig og jeg håper virkelig du klarer deg. 

Har du fått oppleve at innimellom er det ikke like tungt? At når du kjenner på ønsket om å dø, klarer du å huske på at du ikke alltid har ønsket det? Og at med stor sannsynlighet vil du komme dit igjen. Det pleier jeg å prøve på.

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, var ingen jeg snakket med om dette, sendte en søknad på rådhuset for der har de sånne skjemaer man fyller ut, de sa det kan ta mange måneder, og antagelig litt lengre enn det  måender siden det er ferie, og fastelegen har ferie og. 

Anonymkode: 48055...9ed

Legekontor tar i mot folk i ferien. Ring legekontoret og si at du trenger en time raskt for din psykiske helse. Du kan få en annen lege en fastlegen. Eller hvis det føles uutholdelig kan du dra rett til legevakta nå med en gang og få hjelp. 

Endret 9. juli 2022 av Den forsvunne diamanten

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Hvis du kjenner at det blir akutt krise så håper jeg du greier å ringe legevakten. 

Ellers vet jeg ikke hva jeg kan si. Det er vondt at du har det så vanskelig og jeg håper virkelig du klarer deg. 

Har du fått oppleve at innimellom er det ikke like tungt? At når du kjenner på ønsket om å dø, klarer du å huske på at du ikke alltid har ønsket det? Og at med stor sannsynlighet vil du komme dit igjen. Det pleier jeg å prøve på.

Jeg skjønte ikke helt hva du mente med det, men jeg føler ikke på ønseke om å leve egentlig. Er bare redd for døden og smerten som er for å dø, og livet etter døden- det holder meg igjen pluss foreldrene mine og at det kommer til å sre dem. Har dratt til legevakten en gang i februar, men jeg ble sendt hjem igjen... dama fortalte meg at hvis jeg ville ø så hadde jeg vel gjort det..og var der engang i sommer nå men kom ikke igjennom da det stadig komm inn sykere folk som trengte hjelp og ble sittende i to timer og dro hjem

Anonymkode: 48055...9ed

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønte ikke helt hva du mente med det, men jeg føler ikke på ønseke om å leve egentlig. Er bare redd for døden og smerten som er for å dø, og livet etter døden- det holder meg igjen pluss foreldrene mine og at det kommer til å sre dem. Har dratt til legevakten en gang i februar, men jeg ble sendt hjem igjen... dama fortalte meg at hvis jeg ville ø så hadde jeg vel gjort det..og var der engang i sommer nå men kom ikke igjennom da det stadig komm inn sykere folk som trengte hjelp og ble sittende i to timer og dro hjem

Anonymkode: 48055...9ed

Uff så dust av legevakta. Prøv igjen hvis du trenger. Legekontoret er også åpent i ferien. 

[AnonymBruker]

Det er som regel en mann som er det og han er veldig uprofesjonell...

Anonymkode: 48055...9ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Føler jeg snart ikke orker å leve mer. Jeg er så lei meg og borte fpr meg selv. Er så mange mennesker som hater meg også, og følerikke aksept ute blant folk, jeg hater meg selv og alle andre hater meg. Har gått rundt med et tomt og trist sinn i mange år, og føler at nå fgår det ikke mer. Blir avvist hos dps dien jeger uføretrygda og har ingen psykolog, skrev meg opp på kommune psykolog men det tar voisst tre måneder før jeg får svar... jeg er alene i livet, har litt kontakt med foreldrene mine, det er det.. ikke noe jobb og ikke noe liv og jeg prøver å skaffe meg et liv men det får jeg ikke til heller. Eneste som holde rmeg oppe er vival...og nå er jeg snart tom, usikker på om jeg kommer til å overleve livet, vet aldri når jeg komme til å ta livet mitt men vet at jeg ikke kommer tilå leve hele livet ut... 

Anonymkode: 48055...9ed

Det ville tatt langt over 3mnd å fått svar fra dps også. Mange venter i 1år også har jeg hørt om. 3mnd da er man heldig. 

Anonymkode: 44b06...06a

[Glitter]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det ville tatt langt over 3mnd å fått svar fra dps også. Mange venter i 1år også har jeg hørt om. 3mnd da er man heldig. 

Anonymkode: 44b06...06a

Tror jeg har ventet en og to mnd når jeg har blitt henvist. Kommer sikkert an på hvor i landet. Vedtak og plass i kommunen fikk jeg vel omtrent med en gang jeg ble henvist av sykehuset. 

Kommer nok dessverre litt an på hvor man bor.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (På 10.7.2022 den 21.07):

Tror jeg har ventet en og to mnd når jeg har blitt henvist. Kommer sikkert an på hvor i landet. Vedtak og plass i kommunen fikk jeg vel omtrent med en gang jeg ble henvist av sykehuset. 

Kommer nok dessverre litt an på hvor man bor.

Hvordan blir manhevist av sykehuset da? Jeg bor i Vestfold forresten

Anonymkode: 48055...9ed

[Glitter]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvordan blir manhevist av sykehuset da? Jeg bor i Vestfold forresten

Anonymkode: 48055...9ed

Jeg ble henvist da jeg var innlagt I akuttpsykiatrien som et ledd i å klargjøre meg til utskrivelse. Kanskje man får raskere plass da for at de skal få skrevet ut pasienten. Det vet jeg ikke.