Gå til innhold

Har du følt deg mistenkeliggjort fordi du har en usynlig sykdom og får ufør/sykepenger/AAP?


Anbefalte innlegg

Gjerne av folk som har hatt det greit hele livet og aldri har opplevd motgang eller noe vondt. Folk som har sagt nedlatende ting. Kanskje av NAV også?

Selv har jeg opplevd veldig lite forståelse fra andre enn helsevesenet og også fått nedlatende kommentarer.

Fortsetter under...

Egentlig ikke. De som jeg har rundt meg hat sett hvor mye jeg endret meg i 2016. Det var tiden før og tiden etter mtp mitt funksjonsnivå. Nav har hatt inntrykk av at jeg ikke ønsket å bli ufør. Jeg sa jo hele tiden at jeg skal i jobb igjen, men at 100% jobb nok var urealistisk. Det var helsevesenet og Nav som "bestemte" at det var tid for å søke full uføretrygd. Også sa de at det betyr ikke at jeg aldri kan jobbe igjen. Jeg ble aldri bedt om å starte arbeidsutprøving av Nav heller. Behandling har vært eneste tiltak.

Min søster er dømmende derimot. Men hun har hatt et ganske lett liv i forhold og hun blir irritert hvis jeg er deprimert og sliten. Hun reagerte også da jeg fikk bipolar-diagnosen for hun synes jeg har så mange diagnoser. Og hun kan kritisere meg. Men det er fordi hun ikke forstår. Ikke fordi hun egentlig mener noe vondt. 

Endret av Glitter

Annonse

Ikkeanonymnok

Nei, fordi jeg også har somatiske plager (selvom disse ikke er hovedårsaken til ufør), så jeg skylder bare på det dersom noen spør. Forøvrig ingen bortsett fra behandlere som vet hvorfor jeg har uføretrygd.

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja. Frykter spørsmål som hva driver du med for tiden? Hva jobber du med?

Anonymkode: 898c2...130

Pleier bare å si jeg har en sykdom og ikke jobber for tiden.

Tja.. Ikke på grunn av hvordan jeg mener å se at andre er fordomsfulle. Så føler det ikke  egentlig,  men er ofte redd for hva andre vil tenke. F.e. hvis jeg møter kollegaer  mens jeg er ute og gjør ting jeg pleier gjøre. Da føler jeg behov for å forklare a det går veldig opp og ned hva jeg klarer. At det er mye på grunn av dårlig konsentrasjonsvansker det er problematisk å jobbe. Og at det er bra for meg å komme meg ut.

Men nå vet uansett mange av kollegaene hva som feiler meg. Eller jeg har i alle fall nevnt det for de fleste, når det har vært relevant. Vet ikke om folk husker det  da. Tror ikke de ser på det som noen big deal,  min diagnose, når jeg har nevnt det i Nøytral fase. Har ikke tenkt sp mye på hva andre enn kollegaer måtte mene. Ikke så mange ellers som vet det når jeg er sykemeldt. Bortsett fra vennene mine. De vet 8g forstår. 

Anonymkode: 580c3...f15

Ja, det har jeg. Har et familiemedlem som har ment i mange år at det bare er å skjerpe seg. Var også i et bryllup for noen år siden og hun som satt over meg, sluttet å prate med meg da det kom fram at jeg var ufør. 

Det er nok av folk som hetser uføre, men det er også mange som hetser andre grupper. Synes det er skremmende hvor mye hets det er i samfunnet, selv om de fleste mennesker ikke er sånn.

emilie321 skrev (12 minutter siden):

Ja, det har jeg. Har et familiemedlem som har ment i mange år at det bare er å skjerpe seg. Var også i et bryllup for noen år siden og hun som satt over meg, sluttet å prate med meg da det kom fram at jeg var ufør. 

Det er nok av folk som hetser uføre, men det er også mange som hetser andre grupper. Synes det er skremmende hvor mye hets det er i samfunnet, selv om de fleste mennesker ikke er sånn.

Enig i det. Bare å se på hvor mye hets det er av uføre på KG. Folk kan virkelig være stygge. 

Glitter skrev (1 time siden):

Enig i det. Bare å se på hvor mye hets det er av uføre på KG. Folk kan virkelig være stygge. 

Ja, men når folk kan bli hetset  fordi de sitter i rullestol, så sier det veldig mye om de som hetser. Trodde ikke mine egne ører jeg, da jeg hørte dette første gangen.  

Annonse

emilie321 skrev (37 minutter siden):

Ja, men når folk kan bli hetset  fordi de sitter i rullestol, så sier det veldig mye om de som hetser. Trodde ikke mine egne ører jeg, da jeg hørte dette første gangen.  

Ja det er utrolig egentlig.

emilie321 skrev (5 timer siden):

Ja, det har jeg. Har et familiemedlem som har ment i mange år at det bare er å skjerpe seg. Var også i et bryllup for noen år siden og hun som satt over meg, sluttet å prate med meg da det kom fram at jeg var ufør. 

Det er nok av folk som hetser uføre, men det er også mange som hetser andre grupper. Synes det er skremmende hvor mye hets det er i samfunnet, selv om de fleste mennesker ikke er sånn.

Når man aldri har opplevd psykisk sykdom selv er det vanskelig å forstå hvordan det er. Når man ikke har noen psykisk sykdom er det kanskje bare å ta seg sammen, men ikke når man er syk. Da fungerer hjernen på en annen måte. Det er veldig lite kunnskap om psykisk sykdom og siden det gjerne ikke synes tror mange at man er lat.

Vendi skrev (På 11.8.2022 den 16.01):

Nå finnes ikke de mennesker som aldri har opplevd motgang eller noe vondt

Ikke enig. Flesteparten av de som ser ned på uføre har aldri opplevd noe som helst motgang selv. Alt har gått på skinner.

Everybody skrev (9 timer siden):

Ikke enig. Flesteparten av de som ser ned på uføre har aldri opplevd noe som helst motgang selv. Alt har gått på skinner.

Jeg tror ikke du har rett i det, så mange mennesker går ikke gjennom livet uten motgang. Jeg tror en god del av dem som har negative holdninger mot uføre, har klart å mestre ulike varianter av motgang - og dermed har en tendens til å mene at dersom alle bare gjorde som dem, så ville de ikke blitt uføre. 

Hvem som blir ufør som følge av psykisk lidelse, er avhengig av mange faktorer. Sykdommens alvorlighetsgrad er en faktor, men det finnes andre faktorer som kan være like vesentlige. Kanskje er den viktigste faktoren arbeidsplassenes evne til å tilby arbeid, tilpasse arbeid, være inkluderende osv. NAV-systemet er også en vesentlig faktor, likeledes nettverk og andre ressurser. 

frosken skrev (4 timer siden):

Jeg tror ikke du har rett i det, så mange mennesker går ikke gjennom livet uten motgang. Jeg tror en god del av dem som har negative holdninger mot uføre, har klart å mestre ulike varianter av motgang - og dermed har en tendens til å mene at dersom alle bare gjorde som dem, så ville de ikke blitt uføre. 

Hvem som blir ufør som følge av psykisk lidelse, er avhengig av mange faktorer. Sykdommens alvorlighetsgrad er en faktor, men det finnes andre faktorer som kan være like vesentlige. Kanskje er den viktigste faktoren arbeidsplassenes evne til å tilby arbeid, tilpasse arbeid, være inkluderende osv. NAV-systemet er også en vesentlig faktor, likeledes nettverk og andre ressurser. 

Men så har de gjerne ikke en alvorlig psykisk lidelse heller, som gjør det lettere å takle motgang. Nå er det veldig lite arbeidsplasser som ønsker å tilby og tilpasse arbeid også. NAV kan tilby de lønnstilskudd som kan gjøre det mer attraktivt å ansette deg, men dette varer ikke evig. Mange arbeidsplasser ønsker ikke å risikere å tape penger på å ha en ustabil arbeidstaker heller. Selv om arbeidsplassen får lønnstilskudd og ønsker å være inkluderende så betyr ikke det at en svært syk person kan klare å være en stabil arbeidstaker. Man har også ulike arbeidssteder som kun er tilpasset psykisk syke, men der tjener man såpass dårlig at det er veldig lite attraktivt å jobbe der, så det blir å møte opp for trygda, men det kan sikkert også være en mulighet for noen som ønsker å komme i bedre perioder og ha et sted som ikke forventer at man skal være på topp hele tiden.

Everybody skrev (På 12.8.2022 den 22.53):

Ikke enig. Flesteparten av de som ser ned på uføre har aldri opplevd noe som helst motgang selv. Alt har gått på skinner.

Nå er du minst like fordomsfull som du hevder at de som ser ned på uføre er. 
 

Like lite som utenforstående har innsyn i kompleksiteten i ditt liv og din helsetilstand, har du innsyn i andre du ikke kjenners liv og historie. 
 

Vil du ha slutt på fordommer og kategoriseringer i verden, er første bud å starte med seg selv. 

Anonymkode: f8909...134

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nå er du minst like fordomsfull som du hevder at de som ser ned på uføre er. 
 

Like lite som utenforstående har innsyn i kompleksiteten i ditt liv og din helsetilstand, har du innsyn i andre du ikke kjenners liv og historie. 
 

Vil du ha slutt på fordommer og kategoriseringer i verden, er første bud å starte med seg selv. 

Jeg tenker at for å se ned på noen som er ufør, en som har blitt nøye utredet og diagnostisert av høyt utdannede helsepersonell så kan man ikke ha opplevd noe linkende selv. Uten den erfaringen så tror man gjerne at alle har det like lett som en selv har det. Den som er ufør har gått gjennom arbeidsutprøving og har opplevd store tap som å miste jobb, helse og fikk et liv som en ikke valgte selv. Så for å se ned på noen som har gått gjennom noe sånt så må man mangle en del kunnskap og også en del erfaring og kanskje en del empati.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...