("Fortell meg, jeg tåler det") - Når pårørende ønsker vite hva pasienten går igjennom. Hvor mye er det riktig at de skal tåle?

[AnonymBruker]

Jeg er i en tung periode nå. I går snakket jeg med mamma og fortalte da at det kunne hende jeg skulle inn på DPS en kort periode, hun spurte hvorfor og jeg sa da bare at jeg hadde en litt tyngre periode og da svarte hun: "Fortell meg, jeg tåler det". Det fikk meg til å tenke - Hvor mye er det riktig at pårørende skal tåle? Personlig forteller jeg aldri om tanker om å skade meg, ønsket om å dø, hvor håpløst alt føles, at jeg ikke ser noe håp. Jeg føler det bare vil være en byrde for dem heller enn at det vil være til hjelp.

Men så er det kanskje vanskelig å leve med den usikkerheten også? Å ikke vite hva "jeg har det litt vanskelig" eller "jeg har en litt tyngre periode" betyr? Og hva som ligger bak de setningene.

Hva er dine tanker rundt dette? Enten du er pasient selv eller er pårørende. Hvor mye informasjon deler du eller hvor mye ønsker du vite?

Anonymkode: d3520...64e

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er i en tung periode nå. I går snakket jeg med mamma og fortalte da at det kunne hende jeg skulle inn på DPS en kort periode, hun spurte hvorfor og jeg sa da bare at jeg hadde en litt tyngre periode og da svarte hun: "Fortell meg, jeg tåler det". Det fikk meg til å tenke - Hvor mye er det riktig at pårørende skal tåle? Personlig forteller jeg aldri om tanker om å skade meg, ønsket om å dø, hvor håpløst alt føles, at jeg ikke ser noe håp. Jeg føler det bare vil være en byrde for dem heller enn at det vil være til hjelp.

Men så er det kanskje vanskelig å leve med den usikkerheten også? Å ikke vite hva "jeg har det litt vanskelig" eller "jeg har en litt tyngre periode" betyr? Og hva som ligger bak de setningene.

Hva er dine tanker rundt dette? Enten du er pasient selv eller er pårørende. Hvor mye informasjon deler du eller hvor mye ønsker du vite?

Anonymkode: d3520...64e

Mine foreldre vet ikke hvorfor jeg var innlagt og de forstår seg ikke på diagnoser, det holder at de vet jeg sliter med angst. Det har de jo en viss peiling på hva er. Når min mor har sett at jeg var dårlig har hun sagt "Uff den angsten". 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke villet at pårørende skulle ha noe med min psykiske helse å gjøre siden etter jeg fylte 18. Jeg tenker det er ikke alt de trenger å vite. 

Anonymkode: 95ac6...f16

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Mine foreldre vet ikke hvorfor jeg var innlagt og de forstår seg ikke på diagnoser, det holder at de vet jeg sliter med angst. Det har de jo en viss peiling på hva er. Når min mor har sett at jeg var dårlig har hun sagt "Uff den angsten". 

Vet dine foreldre om alle dine diagnoser? 

Anonymkode: 95ac6...f16

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke at mine foreldre eller venner skulle visst noe om innleggelse. Men da jeg havnet på tvang ble familien opplyst og det var fælt. 

Anonymkode: cd10e...d1a

[hattifnattus]

Jeg har delt ting om behandlingsoppleggene  jeg har vært gjennom med min søster og min mor, men ikke det at jeg har selvskadet, selvmordstanker eller selvmedisineringen med alkohol. Akkurat det er såpass sårt og privat at det ønsker jeg ikke å fortelle dem, men de vet jeg sliter med depresjon og har de diagnosene jeg har og hva som følger med det av utfordringer.

Jeg syntes det var greit at de fikk vite hvorfor jeg er som jeg er.

Jeg lytter gjerne til de rundt meg som har det vanskelig, men om det går over tid at de ikke gjør noe med situasjonen og blir til " energivampyrer" så prøver jeg å begrense kontakten da jeg opplever at det er lite hensiktsmessig.

 

[AnonymBruker]

hattifnattus skrev (2 minutter siden):

Jeg har delt ting om behandlingsoppleggene  jeg har vært gjennom med min søster og min mor, men ikke det at jeg har selvskadet, selvmordstanker eller selvmedisineringen med alkohol. Akkurat det er såpass sårt og privat at det ønsker jeg ikke å fortelle dem, men de vet jeg sliter med depresjon og har de diagnosene jeg har og hva som følger med det av utfordringer.

Jeg syntes det var greit at de fikk vite hvorfor jeg er som jeg er.

Jeg lytter gjerne til de rundt meg som har det vanskelig, men om det går over tid at de ikke gjør noe med situasjonen og blir til " energivampyrer" så prøver jeg å begrense kontakten da jeg opplever at det er lite hensiktsmessig.

 

❤️ Du må være like omsorgsfull i virkeligheten som du er her. Du får sagt det så bra, alltid. 

Anonymkode: cd10e...d1a

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vet dine foreldre om alle dine diagnoser? 

Anonymkode: 95ac6...f16

Nei de vet ikke at jeg har schizoaffektiv og det ville ikke sagt dem noe heller, tror ikke de vet hva psykose er heller. De sier folk har problemer med nervene uansett hva det dreier seg om, og det er ikke vits i at jeg begynner å forklare. Min åndelige side har de syns har vært rart til tider men tror ikke de ser på det som sykt, de vet jeg sliter med angst. GAD sier dem heller ingenting. 

[hattifnattus]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

❤️ Du må være like omsorgsfull i virkeligheten som du er her. Du får sagt det så bra, alltid. 

Anonymkode: cd10e...d1a

Åå takk det var fint sagt  

[hattifnattus]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Nei de vet ikke at jeg har schizoaffektiv og det ville ikke sagt dem noe heller, tror ikke de vet hva psykose er heller. De sier folk har problemer med nervene uansett hva det dreier seg om, og det er ikke vits i at jeg begynner å forklare. Min åndelige side har de syns har vært rart til tider men tror ikke de ser på det som sykt, de vet jeg sliter med angst. GAD sier dem heller ingenting. 

Tror det er sånn for mange av de eldre. Min far (født i 1946) og mine besteforeldre på morssiden (født i 1924 0g 1931) kalte alt av psykiske sykdommer for å "ha nerver" og å "være nervøs". 

[stjernestøv]

hattifnattus skrev (1 minutt siden):

Tror det er sånn for mange av de eldre. Min far (født i 1946) og mine besteforeldre på morssiden (født i 1924 0g 1931) kalte alt av psykiske sykdommer for å "ha nerver" og å "være nervøs". 

Ja det er nok fordi de er eldre og sier det samme som sine foreldre sa om det.

[Glitter]

I starten var jeg så syk at mamma ble nærmest som en verge igjen hvor hun snakket masse med mine behandlere osv. Men etter hvert ble jeg mer selvstendig igjen og ønsket ikke lenger å si like mye. Men de vet mye likevel for enkelte ting kan ikke skjules som når jeg har ligget på sykehus. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

I starten var jeg så syk at mamma ble nærmest som en verge igjen hvor hun snakket masse med mine behandlere osv. Men etter hvert ble jeg mer selvstendig igjen og ønsket ikke lenger å si like mye. Men de vet mye likevel for enkelte ting kan ikke skjules som når jeg har ligget på sykehus. 

Har du arr? 

Anonymkode: cd10e...d1a

[AnonymBruker]

hattifnattus skrev (22 minutter siden):

Åå takk det var fint sagt  

En liten avsporing, internt. Har du spist noe gammelost i det siste? Klem fra meg. 

Anonymkode: cd10e...d1a